– Grunnskolelærerutdanningen må finansieres full ut
En ny NOKUT-rapport peker på viktigheten av at det legges nok ressurser til grunnskolelærerutdanningen.
I 2016 fikk Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å opprette og drifte en internasjonal rådgivningsgruppe. Gruppas oppdrag har vært å bidra til å utvikle de nye femårige grunnskolelærerutdanningene. Nå foreligger rapporten.
– Gode argumenter
I korte trekk peker ekspertgruppa på fire punkter som må til for at omleggingen fra en fireårig bachelor til en femårig master skal lykkes: Mindre detaljstyring, mer tillit, midlertidig reformstopp, lærerutdanningsinstitusjonene og skolene må være likeverdige partnere og skal reformen lykkes, må myndighetene være villige til å fullt ut finansiere de ekstra driftskostnadene til institusjonene.
- Les hele rapporten her (artikkelen fortsetter under annonsen)
– Vi er glade for at ekspertgruppa peker på at det er viktig at det trengs bedre finansieres for at reformen skal nå sitt fulle potensial, sier påtroppende leder for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Elise Håkull Klungtveit.
Å endre grunnskolelærerutdanningen fra fireårig lærerutdanning til integrert femårig master har vært Solberg-regjeringens prestisjeprosjekt, ifølge Klungtveit, som sier at masternivå er rett vei å gå, og at dette er en prosess som tar tid.
– Rapporten gir mange gode argumenter opp mot forhandlingene for neste års statsbudsjett. Det er viktig at grunnskolelærerutdanningene blir finansiert fullt ut, sier hun.
Tror flere vil bli lærer
Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, sier denne rapporten kan bli viktig for rekrutteringen av lærere.
– Alt for mange studenter slutter underveis i studiet, eller begynner ikke i skolen etter endt utdanning. Rapporten drøfter tiltak for studentenes praksis i skolen, særlig de to siste årene av studiet. De foreslår tiltak som kanskje kan bidra til at flere studenter ønsker å gå inn i en lærerjobb etter endt utdanning, sier han.
Det at studentene blir inkludert i faglige fellesskap på en skole, at de kan delta som kritiske og undersøkende studenter, tror Handal vil kunne bidra til at flere får lyst til å gjøre en jobb i skolen.
– Jeg gleder meg til at vi kan starte prosesser i organisasjonen, hvor lærerutdannere på universitet og høgskoler og lærerutdannere på skolen kan delta på mer likeverdig basis. Og så tror jeg vi skal forstå at veldig mye av det som drøftes i denne rapporten er like viktig i alle lærerutdanninger, sier han.