Stadig flere barn på spesialskoler

6237 barn og unge får i år undervisning i alternativ opplæringsarena eller i egne faste avdelinger for spesialundervisning, viser tall fra GSI. Dette er 10 prosent flere enn for fem år siden.

– Dette er ganske nedslående tall som viser at utviklingen går i feil retning, sier Terje Ogden, professor i psykologisk pedagogikk.

Prestasjonsfokus

Professor i pedagogikk Thomas Nordahl tror det skyldes økt fokus på prestasjoner i skolen. Nordahl ledet en ekspertgruppe som så på tilbudet til barn som trenger ekstra tilrettelegging. Han mener det er forhold på skolen som gjør at elever blir sendt ut av normalskolen.

– Det er liten grunn til at tro at barn og unge sine forutsetninger for læring har blitt endret i denne perioden. Det kan ha en sammenheng med eksklusjonsmekanismer tilknyttet det økende fokuset på elevenes skolefaglige prestasjoner, sier Nordahl.

Ogden er enig.

– Kunnskapsløftets prioriteringer av elevprestasjoner og grunnleggende ferdigheter kan også ha bidratt til denne utviklingen.

Han tror at en av hovedårsakene til at skoler sender elever til spesialskoler og -grupper er dårlig skoleøkonomi.

– Jeg tror at det først og fremst er økonomien i skolesektoren som fører til at elever som ellers kunne ha fått tilrettelagt opplæring overføres til spesialundervisning som det eneste alternativet for skoler og kommuner i en presset økonomi, sier Terje Ogden.

Les også: I 2012 fant Utdanning over 5000 elever utenfor normalskolen og avdekket at myndighetene manglet oversikt. Her kan du lese sakene om de nye spesialskolene som vant Fagpressens gravepris.

Flest gutter utenfor

Blant elevene som er utenfor normalskolen er det langt flere gutter enn jenter. 4481 av elevene er gutter, mens 1756 er jenter. GSI oppgir ikke noe om hvilke utfordringer elevene som får undervisningen utenfor normalskolen har, men mange av tilbudene er rettet inn mot elever med adferdsvansker. Terje Ogden mener denne gruppen burde få mer hjelp i skolen.

– Jeg tro atferdsproblemene øker i skolen, men likevel får bare om lag 23 prosent av elever med slike vansker spesialundervisning, sier han.

Thomas Nordahl er bekymret for disse elevene, spesielt fordi man ikke vet hvilket tilbud de får i spesialgruppene eller på spesialskoler.

– Det eksisterer lite kunnskap om kvaliteten, og det vi vet er at disse elevene i liten grad blir fulgt opp gjennom noen kvalitetssystemer i kommunene. Andelen utdannede lærere og spesialpedagoger er lavere i disse tilbudene enn i vanlig skolen, sier han.

Les også om elevene som forsvant da GSI-rapporteringen ble endret i 2012: Spesialskolene som forsvant fra statistikken.

– Både elever og lærere taper på dette

– Ved siden av elevene som får spesialundervisning i egne timer og grupper, så er lærerne den store tapergruppen her. De mangler både ressurser, kompetanse og et faglig støtteapparat til å mestre utfordringene, sier Ogden.

Nordahl tror heller ikke lærerne ønsker mer segregering.

– Det er ingen grunn til å tro at flertallet av skoleledere og lærere ønsker en slik utvikling, men i møte med store utfordringer i hverdagen er det forståelig at det oppleves som en avlastning at noen elever får et tilbud utenfor klassen, sier Nordahl.

Les også: Lippestad: Foreldrene må klage for å presse fram bedre inkludering i skolen.

Forskerne er bekymret over utviklingen.

– Dette er mildt sagt en sterkt beklagelig utvikling, som tyder på at norsk utdanningspolitikk på dette området (med vekt på integrering og inkludering) har spilt fallitt. Mye kan tyde på at de skolepolitiske virkemidlene har manglet omfang og treffsikkerhet for å motvirke tendensen til segregering av elever, sier Ogden.

– Dette er på mange måter et uttrykk for at dagen spesialpedagogiske system ikke fungerer etter hensikten, mener professor Thomas Nordahl.