Læringstrykket kommer av seg selv og skal ikke tvinges

Venstre har alltid vært opptatt av en god skole, for den skal være sosialt utjevnende og sikre at alle har like muligheter til å lykkes. God undervisning og flinke lærerne skal skape engasjerte elever som er kapable til å ta sine egne valg. Her kan vi ikke ta snarveier. Vi må sørge for at vi lærer elevene det de må ha med seg videre i livet.

Den siste uken har Hans Fredrik Grøvan fra KrF hatt flere utspill der han anbefaler at skolene ikke øker læringstrykket for å ta igjen undervisningen man tapte i koronastegningen av skolene i vår. Jeg vet at KrF har gode intensjoner, men jeg er uenig i konklusjonen om å ta det rolig med læring og kunnskap nå i høst.

Alle lærere vet at det er relasjonen med eleven som er det viktigste grunnlaget for god læring. Derfor er ikke relasjon og læringstrykk i strid med hverandre slik det virker som om KrF mener. Gode relasjoner fører til mer læring. Det gir rom for at læreren kan øke læringstrykket i et trygt tempo.

I vår så vi mange skoler og ansatte som la ned en enorm jobb for å sørge for at elevene fikk god opplæring i en krevende situasjon. Det imponerte meg. Men undersøkelsene etterpå viser dessverre at det var en del elever som lærte mindre enn vanlig. Det må vi ta tak i sammen.

Spesielt gjelder det elevene som ikke kommer fra veldig ressurssterke familier, som får mindre hjelp hjemmefra, og de elevene som trengte ekstra oppfølging og tilpasset læring. Disse elevgruppene har allerede dårligere forutsetninger enn andre, og nå havner en del av dem enda lengre bakpå. De trenger en ekstra innsats fra oss nå. Vi skal ta vare på alle elever og ikke minst de som trenger det mest. Derfor er det de som nå trenger mer hjelp i fra skolen og lærerne til å ta igjen det tapte. Derfor må vi sørge for et godt læringstrykk i et riktig tempo.

Jeg tenker at litt forventninger er bra. Vi skal ha høye forventninger på vegne av barna våre, fordi de fortjener det beste. Derfor er læringstrykk også en god ting. Lærere har planlagt undervisning, satt seg inn i fagplaner og forberedt et løp for elevene som henger sammen faglig. Vi som samfunn kan ikke la elever få progresjonshull i fagene de lærer. Derfor må skoler og lærerkreftene sammen med elevene sørge for at disse hullene blir tettet. Man skal ikke i etterkant si at korona-generasjonen i norsk skole var de som lærte mindre enn andre, men heller kunne si at de er dem som greide seg godt. Denne høsten alene skal vi bruke nesten 850 millioner på målrettede tiltak for å sørge for at skoleelevene våre ikke havner bakpå. Det fortjener elevene våre.

Med Venstres hånd på rattet har regjeringen gjennomført en storstilt satsing på videreutdanning av 40 000 lærere siden 2014, vi har gitt lærerutdanninga økt status gjennom å gjøre den til en mastergradsutdanning og stilt karakterkrav, og skapt nye karriereveier i skolen for å gjøre det mer attraktivt å bli værende i yrket. Lærerne våre sitter med enorm kompetanse, og de har vist at de kan virkelig trå til.

Jeg stoler på lærerne. De kjenner eleven og klassene best og vet hva som trengs i sitt fag. De er dyktige, bygger gode relasjoner og et godt miljø i klassene og slik dannes et skolemiljø der læring blomstrer. Med det vil læringstrykket komme av seg selv og ikke tvinges.

En slik skole vil jeg og Venstre ha.