Her er en tredel på skolen - resten får fjernundervisning
På Vestby videregående skole er en tredjedel av elevene på skolen samtidig. Resten får fjernundervisning. Det må til hvis man fortsatt må følge en-meters-regelen, samstemmer rektor, elever og lærere.
I går var kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) invitert til lunsjmøte på Vestby videregående skole i Viken fylke. Temaet var konsekvensene av skolestenging og praktiseringen av smitteveilederne etter gjenåpning.
På spørsmål om noe burde gjøres med smittevernreglene, er det ett svar som går igjen.
– Den en-meters-regelen er nok det vi sliter mest med, sier rektor Brit Marie Halle.
Lett å glemme seg
Rektor får full støtte fra elevene.
– Vi tar reglene alvorlig, men det er lett å glemme seg, sier elev Helene Randem Lunde. Hun går siste året på studiespesialiserende og har valgt forskerlinja.
Terje Lundmark-Furre som går på programmet for bygg- og anleggsteknikk, sier det er krevende å bygge ting i verkstedet sammen når man skal holde en meter avstand.
– Men vi får det til på et vis, forklarer han.
Også på restaurant- og matfag byr en-meters-regelen på praktiske utfordringer når man skal jobbe sammen.
Guri Melby sier en-meters-regelen fortsatt skal følges. Men hun har forståelse for at elevene av og til glemmer seg. Samtidig er hun imponert over hvordan reglene er blitt fulgt og respektert.
Lokal frihet
Melby sier til Utdanning at hun mener smitteveilederen skal følges, men at skolene må organisere hverdagene ulikt, siden de fysiske forholdene på skolene er forskjellige.
På torsdag rettet Espen Rostrup Nakstad, fungerende assisterende direktør i Helsedirektoratet, en advarende pekefinger mot skolenes personale og sa at noen skoler tolket reglene for strengt. Han hevdet skolene nå kan drive tilnærmet normalt.
Det førte til en rekke reaksjoner fra lærere og skoleledere landet rundt. De mener en-meters-reglen gjør det umulig for de fleste skoler å ta alle elever tilbake samtidig.
Melby er på linje med lærerne og skolelederne. Til Utdanning sier hun:
– Hvis helsemyndighetene mener reglene er for strenge og at det er rom for å slippe opp, så må de utarbeide en ny veileder. Det kan ikke være slik at det er opp til skoleledere og lærere å tolke hva som til enhver tid er passe strengt, sier statsråden.
Gir ros
– Jeg vil gjerne gi skoleledere og lærere ros for hvor samvittighetsfullt de har jobbet med å legge forholdene til rette slik at smittevernregelene følges. Skolens personale kjenner på det ansvaret de har fått og da skal vi selvsagt ikke pålegge dem å vurdere om og når det er mulig å fravike rådene. Skoleledere og lærere er ikke smitteverneksperter. Helsemyndighetene må påta seg det ansvaret, fastslår Melby.
Hun syntes det var interessant å lytte til erfaringene hun fikk høre om på Vestby.
– Skolene har åpnet gradvis fra 27. april, så nå begynner vi å skaffe oss litt erfaring. De innspillene vi får, skal vi ta med oss dersom vi må gjøre ytterligere endringer, sier hun.
– Noe av det som er vanskelig for rektorer, lærere og elever er uforutsigbarheten og at det har skjedd raske endringer. Nå planlegges høsten. Hva kan du si om den?
– Jeg skjønner godt at usikkerhet om hvordan pandemien utvikler seg gjør det krevende å planlegge neste skoleår. Men jeg lover at vi vil komme med informasjon om hvilke smittevernregler som gjelder til høsten, i god tid før sommerferien, sier Melby.
På spørsmål om lærere og elever fortsatt må regne med fjernundervisning til høsten, sier statsråden: - Jeg tror vi må leve med smittevernregler en god stund framover. Og kanskje også noen digitale undervisningsopplegg. Men målet er at flest mulig elever skal få mest mulig undervisning på skolen neste skoleår, sier hun.
Større plass
Realfagslærer og skoletillitsvalgt for Utdanningsforbundet, Marit Helene Aschehoug, håper skolen kan leie større lokaler dersom smittevernreglene fortsatt skal gjelde til høsten. Hun skulle ønske det hadde vært mulig å samle flere elever.
– De elevene vi har nå, de kjenner vi. Derfor har det stort sett gått fint å holde kontakten med dem via digitale plattformer. Men til høsten får vi helt nye elever og elever som skal begynne med nye fag og få nye lærere. Da vil vi stå i en langt mer krevende situasjon dersom vi må fortsette med fjernundervisning, sier hun.
Et annet problem er at skolen har flere grupperom som er for små til å brukes til klasseromsundervisning. De rommene blir nå brukt av lærere til fjernundervisning.
– Var lærere engstelige for å begynne på skolen igjen da den åpnet?
– Nei, lærerne her er veldig glade for å være tilbake på jobb. De få som er i risikogruppen har mulighet til å jobbe hjemmefra, sier hun.
– Hva med fellesområder som kantinen?
– Siden bare en tredjedel av elevene er på skolen samtidig, har kantinen vært åpen. Men med mange voksne tilstede for å passe på at reglene overholdes. Skolen har nesten 700 elever, så dersom alle hadde vært tilbake, måtte kantinen vært stengt, sier hun.
Brått på
– Har det vært vanskelig å planlegge hverdagene?
– Den torsdagen det ble bestemt at skolene skulle åpnes for alle elever mandag, det kom veldig brått på. Vi hadde forberedt oss på å ta imot avgangselevene. Men allerede fredag kalte rektor inn meg som tillitsvalgt til planleggingsmøte. Så her har samarbeidet for å få dette til, fungert veldig godt, sier Aschehoug.
Hun forteller at skolen har forsøkt å legge opp til at alle elever har minst en til to dager i uka på skolen. Men innføringsklassen kommer hver dag og avgangselevene prioriteres. Elever på yrkesfag er på skolen når de har programfag, siden de trenger utstyr og spesialrom. Fellesfagene får de for det meste som fjernundervisning.
Aschehoug sier at en viktig erfaring lærerne har gjort seg er at elevene, selv om de er 16 til 19 år, har behov for mye voksenkontkakt. Det å bli sittende alene hjemme og jobbe, det behersker ikke alle like godt. Elevene har dessuten savnet å samarbeide ansikt til ansikt.
– Jeg savnet elevene mine veldig da skolen ble stengt. Man blir litt lei av å se på en skjerm med sirkler med initialer i på Teams. Mange elever misliker å ha på kameraet dersom flere elever i klassen kan se dem. Men noen elever har opprettet egne grupper på Teams der de samarbeider faglig. Da er det nok litt lettere å skru på kameraet. Av og til viser elevene seg på skjermen når jeg har vært i kontakt med dem en og en, sier hun.