– Dette har vært og er en veldig spesiell og dramatisk situasjon som vi ikke har erfaring med. Situasjonen er krevende for departementet og underliggende etater. Men minst like krevende er det for barnehagelærere og lærere som havnet i en situasjon over natta som ingen av dem var forberedt på, sier Melby.
– Siden jeg ble statsråd har jeg utelukkende konsentrert meg om krisen. Jeg har ikke kunnet reise ut til skoler og barnehager eller dra på møter for å hilse på folk slik jeg ellers ville ha gjort, sier Melby.
– Men dette har også vært et veldig fint første møte med dem som jobber i sektoren. Barnehagelærere og lærere over hele landet kastet seg rundt allerede første kvelden og mange jobbet til langt på natt for å ha et opplegg klart til neste dag. Det har vært veldig lite klaging. Vi får rapporter om kreative barnehagelærere og lærere som tester ut spennende pedagogiske opplegg og barnehagebarn og elever har fått teste ut nye og spennende opplegg. Det synes jeg er helt fantastisk.
Ikke møtt politikere
– På hvilken måte har samarbeidet mellom politikerne på utdanningsfeltet endret seg under koronapandemien?
– Jeg har omtrent ikke møtt en politiker på utdanningsfeltet siden jeg ble statsråd. Det går i telefonmøter og telefonsamtaler, så det er ikke lett å si. Men mitt generelle inntrykk er at politikere nå samarbeider godt også på tvers av partigrensene. Det viser blant annet det politiske arbeidet med krisepakkene, sier Melby, som har stor forståelse for at det ikke bare er å flytte virkeligheten over til en digital plattform.
– Mitt digitale kompetansenivå er blitt utfordret, sier hun.
– Har du lest noen historier i mediene fra ditt politiske område som har gjort spesielt inntrykk på deg?
– Det som har gjort sterkest inntrykk er hvor raskt lærerne satte i gang med å arbeide på digitale plattformer hjemmefra. Noen elever rapporterer til og med om at de har fått mer spennende oppgaver å jobbe med enn på lenge. Samtidig er det selvsagt slik at dette ikke går like knirkefritt for alle, verken lærere eller elever.
Bekymret for sårbare barn
Den ferske kunnskapsministeren sier hun er bekymret for noen av konsekvensene av stenging av skoler og fjernundervisning.
– Mange barn og unge trenger ekstra oppfølging og foreldre blir ikke spesialpedagoger over natten, sier hun.
– En ting er det rent tekniske; å sørge for at datautstyr, ulike plattformer og nettilgang fungerer. Men hva slags tiltak kan iverksettes rettet mot de mest sårbare barna hvis stengingen vedvarer?
– Først og fremst er det behov for at det settes i verk tiltak lokalt. Jeg tror skolene har god kontroll på de barna som allerede har vedtak om spesialundervisning. Men det finnes også mange andre sårbare barn som ikke har vært fanget opp tidligere. Det som bekymrer meg aller mest er sårbare barn som ikke har det bra hjemme og som skolen vanligvis er et fristed for. Disse barna må sikres at de får et skoletilbud også nå og det jobbes det hardt for, sier Melby.
Hun legger til at hun både har vært i samtaler med KS, Utdanningsforbundet og ulike andre instanser om tiltak for de barna skolene nå rapporterer om at de ikke får kontakt med.
– Jeg vil oppfordre lærere og skoleledere til å være særlig bevisste på situasjonen til barn som trenger spesiell oppfølging nå når barnehager og skoler er stengt.
Annonse
Mange oppgaver som venter
– Hva er det første du vil ta fatt på når skoledagen er tilbake til det normale?
– Jeg vil legge fullt trøkk på fagfornyelsen som skal innføres fra høsten av, slik at dette arbeidet ikke blir forsinket. Vi står foran de største endringene som skal gjennomføres i skolen siden 1994, så her har vi en omfattende jobb som skal gjøres, sier Melby og nevner to andre oppgaver som venter.
– Og så har vi varslet en reform i videregående opplæring, for elever er i dag ikke godt nok studieforberedt eller yrkesforberedt. I tillegg skulle vi denne uka ha behandlet stortingsmeldingen om tidlig innsats. Her ligger det blant annet forslag til hvordan barnehager og skoler skal jobbe mot barn som trenger ekstra oppfølging.