Melby: Uholdbart dersom ansatte i skolen ikke opplever trygge rammer for å ytre sin mening

Etter at det på ny blusset opp strid om læreres rett til å ytre seg kritisk i Sandefjord-skolen, stilte parlamentarisk leder i Senterpartiet Marit Arnstad spørsmål til Venstre-statsråd Guri Melby om læreres ytringsfrihet.

Nå har Arnstad fått svar, og der skriver Melby:

– Jeg er enig i at ansattes ytringer er svært viktige for en opplyst offentlig debatt, noe som igjen er sentralt for kvalitetsutviklingen i skolen. Det er uholdbart dersom ansatte ikke opplever trygge rammer for å ytre sin mening om skolevirksomheten.

Hun legger til at lærere og andre ansatte har gode forutsetninger for å mene noe om skolevirksomheten, og hun ser det som viktig at det er god kultur for å ytre seg også internt i egen virksomhet.

Melby understreker at den som er ansatt i skolen, har den samme grunnleggende ytringsfriheten som enhver annen innbygger. Dette gjelder også for ytringer som gjelder skolevirksomheten.

Les også: Debatt. Sandefjordlærerens taushet

Lojalitetsplikt

Samtidig peker hun på at retten til å ytre seg er ikke uten grenser. Skranker som følger av den alminnelige lovgivningen, er taushetsplikt og forbud mot hatefulle ytringer og diskriminering.

– Ansatte i skolen kan ikke ytre seg på en måte som krenker elever, og som derfor kommer i strid med deres rett etter opplæringsloven til et trygt og godt skolemiljø. I tillegg vil lojalitetsplikten i arbeidsforholdet kunne spille inn. Lojalitetsplikten innebærer at ansatte har en plikt til å opptre lojalt overfor den virksomheten de arbeider i.

Men Melby understreker samtidig at dette ikke betyr at arbeidsgiveren har adgang til – ut fra sin egen lojalitetsforventning – å regulere eller sanksjonere ytringer som ansatte framsetter på sine egne vegne.

– Ansatte i skolen har dermed et vidt spillerom for offentlig å gi uttrykk for sin mening også om eget arbeidsområde og sin egen arbeidsplass, skriver kunnskapsministeren.

Melby påpeker også at inngrep i ansattes ytringsfrihet skal veies opp mot hensynet til demokrati, sannhetssøken og individets frie meningsdannelse.

– Dersom hensynene bak ytringsfriheten veier tyngre, vil en ytring fra en ansatt kunne være vernet også når arbeidsgiverens interesser kan bli skadelidende, skriver hun i sitt svar.

Melby peker på at ytringsfrihet er avgjørende for en opplyst samfunnsdebatt og en forutsetning for et velfungerende demokrati. Ytringsfriheten er en rettighet som er vernet både av Grunnloven og av internasjonale menneskerettigheter.

"Liten aksept"

Utdanningsforbundet har gjennomført en rekke undersøkelser blant lærere og skoleledere om deres ytringsfrihet.

I 2008 viste en undersøkelse blant 300 skoleledere i grunnskolen og videregående opplæring at flertallet mener det blir stilt stadig strengere krav til lojalitet overfor skoleeiere og politisk ledelse.

Fire år senere svarte 56 prosent av rektorene at det i liten grad er aksept for at en rektor kan uttale seg kritisk om skoleeiers utdanningspolitikk eller prioriteringer. i En undersøkelse fra 2015 hadde denne prosentandelen økt til 67 prosent.

I en undersøkelsen fra mars 2011 gjennomført av Norsk Lektorlag svarer 30 % av lektorene at de er redd for å kritisere forhold ved skolen i offentligheten av frykt for negative reaksjoner.

Kan klage

Offentlig ansatte som mener at arbeidsgiver har begrenset deres ytringsfrihet på en uberettiget måte, har adgang til å ta saken opp med Sivilombudsmannen.

Melby viser også til at ansattes ytringsfrihet drøftes grundig av opplæringslovutvalget. Utvalgsrapporten har vært på høring med høringsfrist 1. juli 2020.

Dessuten har regjeringen nylig har oppnevnt en ytringsfrihetskommisjon, som har fått i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av ytringsfrihetens stilling i Norge.

– Skolesektoren er ikke særskilt framhevet i mandatet, men kommisjonens arbeid vil kunne bidra til økt bevisstheten og diskusjonen om ytringsfriheten og tiltak for å sikre den enkelte trygge rammer i utøvelse av ytringsfriheten, skriver statsråden i sitt svar.