Opplæringsloven skal beskytte elever mot mobbing

Regjeringen vil at alle elever skal ha det trygt og godt i skolen. I 2017 skjerpet vi regelverket mot mobbing. Antallet mobbesaker er redusert, og det tyder på at regelverket virker. I forslaget til ny opplæringslov foreslår vi å videreføre dagens regler, men vi presiserer også at lærerne skal ha et vern som beskytter mot uriktige anklager.

Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg påstår at regjeringen ikke har gjort noe for å unngå situasjoner der lærere feilaktig blir anklaget for å ha krenket en elev. Han må ha gått glipp av at regjeringen sendte forslag til ny opplæringslov på høring torsdag 26. august. Der foreslår vi å videreføre de store linjene i skolemiljøreglene, men vi foreslår også noen endringer som gjør regelverket enda mer treffsikkert og tydelig.

Vi vil videreføre plikten til å melde fra til rektor og skoleeier hvis en lærer krenker elever. Vi går for å la tvil komme eleven til gode; det skal settes i gang en prosess hvis det er påstand om at en lærer krenker elever.

Samtidig presiserer vi hva som er en krenkelse. Det er for eksempel ikke en krenkelse å få en lavere karakter enn ønsket, eller å bli irettesatt på en ordentlig måte når man oppfører seg dårlig. Å videreføre hovedpoenget i regelen er i tråd med opplæringslovutvalgets forslag (NOU 2019: 23) og innspill fra blant andre Utdanningsforbundet, Barneombudet og Elevorganisasjonen. Nå er saken på høring fram til 20. desember.

LES OGSÅ:

Arbeidarpartiet vil endre mobbeparagrafen i opplæringslova

Tvedt Solberg varsler i Utdanningsnytt 26. august at han vil be juristene i Kunnskapsdepartementet endre regelen om når lærere mobber elever. Jeg mener at det forslaget regjeringen nå har sendt på høring, med de presiseringene vi foreslår, nettopp møter de bekymringene Tvedt Solberg peker på. Nå er ikke tiden for å «sette Kunnskapsdepartementets jurister på saken», slik han foreslår. Vi skal følge de demokratiske spillereglene og ta imot innspill i høringen før vi bestemmer hva som skal gjelde.

Les også: Lærarane sitt rettsvern har ikkje blitt sterkare i utkastet til ny opplæringslov

De viktigste grepene i opplæringslovens kapittel om skolemiljø er nulltoleranse mot mobbing, en tydelig aktivitetsplikt for skolene og en rett for elevene til å melde fra til statsforvalteren når skolen ikke gjør nok for å beskytte dem mot mobbing. Loven har også en egen regel om når lærere mobber eller på andre måter krenker elever (paragraf 9 A-5). Denne sier at hvis noen tror eller vet om at en lærer krenker en elev, skal dette meldes fra til rektor straks, og rektor skal melde fra til skoleeier. Regelen er viktig fordi å bli krenket eller mobbet av læreren sin er noe av det vondeste og mest ødeleggende en elev kan oppleve.

Lærere flest jobber hver dag for et godt læringsmiljø for elevene. Lærere ønsker ikke å krenke elever. Med det skjer. I Elevundersøkelsen 2020 svarte 1,2 prosent av elevene at de var blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene. Tallet har dessverre vært relativt stabilt over år. Slik kan vi ikke fortsette å ha det. Det er uakseptabelt og ødeleggende for elevene det gjelder, og for arbeidet for trygge og gode skolemiljø.

Mange lærere har vært opptatt av paragraf 9 A-5 og vært bekymret for å bli feilaktig anklaget for å krenke en elev. Jeg forstår godt at det kan være svært ubehagelig og en belastning at situasjoner som kanskje bunner i en misforståelse, meldes til rektor og skoleeier. Likevel mener jeg bestemt at vi trenger denne regelen. Loven må sikre at når en lærer mobber eller krenker elever, kommer det fram i lyset og blir tatt tak i. Jeg mener faktisk at det er bedre med én melding for mye enn én for lite. Opplæringsloven må ivareta elevenes, den svakere parts, rettsvern. Så er det opp til rektorer og skoleeiere å trygge sine lærere på at misforståelser og urettmessige saker ikke skal få konsekvenser for arbeidsforholdet. Vi voksne må være profesjonelle i dette.

Regelen om at lærere som mobber og krenker, skal meldes til skoleeier, har vært diskutert, omstridt og misforstått. Vi har derfor, via Utdanningsdirektoratet og statsforvalterne, understreket hvordan dagens regel skal forstås og brukes. Det er mer ro omkring denne saken nå enn det var da regelen var helt ny. Med det nye forslaget til opplæringslov vil regelverket bli enda tydeligere, og både lærere og elever skal føle seg trygge. Målet er vi helt sikkert enige om: En skole der både elever og ansatte trives og som gir elevene frihet og muligheter gjennom kunnskap uansett hvem de er.