– Det blir helt feil når politikere detaljstyrer skolen

Hun begynte en fredag den trettende. Oslo var blitt en filmklisjé, en sånn by man ser i zombiefilmer. Guri Melby hadde lusket rundt i øde butikker for å finne en ny kjole. Nå sto hun på en nesten tom slottsplass. Skuet nedover pandemiens Karl Johan.

– Det var en dyster stemning overalt, nesten litt dommedagsfølelse, sier Melby.

Statsministeren sto ved hennes side og smilte hjertelig. Dagen før hadde Erna Solberg stengt landet.

– Det var blanda følelser den dagen, sier Melby.

«Hva er ditt politiske prosjekt?» «Hva brenner du for?» «Hvem er du?»

Det var ikke sånne spørsmål Venstre-politikeren fikk da hun brått begynte som kunnskaps- og integreringsminister midt i mars. Det var ingen tvil om hva hun skulle gjøre. Hun skulle håndtere en krise. Bidra til å nedkjempe en usynlig fiende som ikke kunne vedtas til døde eller debatteres i hjel.

– Jeg tror fredag 13. mars var veldig spesiell for veldig mange. For lærere som plutselig ikke kunne ta imot elevene sine lenger, og for meg som skulle bli statsråd, sier hun nøkternt.

Drømmejobben

Hun er utdannet lærer, så utdanningspolitikk har selvsagt vært blant hjertesakene i årevis. Nå hadde hun fått drømmejobben. Så var pandemi alt som sto i hodet.

– Etter en stund, litt utpå fredagen, kjente jeg likevel på en glede over å få denne jobben, sier Melby.

Tross alt liker hun å kunne bidra med sitt.

– Jeg tror mange har kjent på det den siste tiden, at det er godt å kunne være med og bidra i en krisesituasjon. Å få gjøre sitt beste for at det skal gå så bra som mulig. Jeg synes det er fint å ha fått lov til det, sier Melby.

Nå skal hun imidlertid få noen av spørsmålene hun ennå ikke har fått svart så mye på. Hva vil hun egentlig med den makten hun har fått?

Les også: Melby fikk innspill fra lærerorganisasjonene før avgjørelse om stengning av skoler

Frihetsreform i videregående

I et pandemirigga kunnskapsdepartement står stolene med to meters avstand, klare for morgenmøter. Guri Melby kommer alene i heisen. Hun forsvinner innom kontoret, før hun rusler inn i et stort, ærverdig rom med bokhyller langs veggene, mørkt treverk og ugjennomsiktige vinduer.

Guri Melby (39)

Bakgrunn:

Mastergrad i nordisk språk og praktisk-pedagogisk utdanning fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Ett år som lektor i videregående skole, senere flere år i lærerutdanningen. Rådgiver ved Nasjonalt senter for skriveforskning og skriveopplæring og i Kunnskapsdepartementet. Styreleder i Språkrådet fra 2016 til 2018.

Aktuell:

Ble kunnskaps- og integreringsminister da Trine Skei Grande (V) plutselig trakk seg som statsråd i mars i år. Mange trekker fram Melby som en av de sterkeste kandidatene til å bli ny leder av Venstre.

– Den store saken jeg håper å få satt litt preg på i året som kommer, begynner hun.

Hun har blitt bedt om å velge seg én skolesak hun har mest lyst til å få gjort noe med i sin periode som statsråd. Hun tenker ikke lenge.

– Det er å fornye videregående opplæring på en sånn måte at flere fullfører og består, sier Melby.

Regjeringen var så vidt i gang med en ny stortingsmelding om videregående da koronaviruset dultet til verden og alt liksom ramlet litt sammen. Som en del av krisetiltakene har regjeringen foreslått å bruke 846 millioner kroner på tiltak i videregående opplæring for å demme opp for noen av de negative konsekvensene av pandemien.

Nå vil Melby gyve løs på stortingsmeldingen igjen, eller ha «fullt trøkk på det framover», som hun sier. Planen er at den skal legges frem for Stortinget om ett år. Hun vil gjøre videregående enda mer relevant for videre studier og arbeid.

– I arbeidet med ny stortingsmelding ønsker jeg å gi elevene mer valgfrihet. En frihetsreform i videregående opplæring som gir elevene større styring over den utdanningen de skal ta, sier Melby.

Hun mener regjeringen allerede har tatt noen gode grep for resten av skoleløpet, med fagfornyelsen og stortingsmeldingen om tidlig innsats som hun mener har gitt gode verktøy på akkurat det feltet.

– Der det gjenstår noe, er i videregående. Den har vært relativt uendret siden 1997, og vi må tenke nytt. Vi har klart å øke gjennomføringsgraden fra 70 til 75 prosent, men vi kan ikke leve med at 25 til 30 prosent av elevene ikke greier å fullføre, sier Melby.

– Ikke bare bemanning

Over til barnehage: Hvilken sak vil hun helst sette sitt preg på der?

– Det viktigste nå er kvalitet. Det har vært veldig fokus på bemanning, og det er innført en bemanningsnorm, noe jeg mener var helt riktig. Det betyr også at bemanningen har økt de siste årene, og alle ser at det er viktig. Men det er også viktig at vi begynner å snakke om kvalitet, sier Melby.

Det er så man hører det skjærer i ørene hos mange av landets barnehagelærere, hvor nettopp bemanning har vært det store diskusjonstemaet de siste årene. I en spørreundersøkelse blant barnehagestyrere og eiere fra tidligere i år, viste det seg at kun én av seks barnehager hadde bemanning etter bemanningsnormen hele barnehagedagen. Hver tredje barnehage hadde under tre timer hver dag med full bemanning.

– Hvorfor er den bemanningen bra nok?

– Jeg har ikke sagt at den er det, men jeg har sagt at de siste årene har vi hatt en kraftig satsing på bemanning. Vi har brukt flere hundre millioner kroner på å øke bemanningen i barnehagene. Det har vi gjort fordi det har vært viktig. Det er ikke tvil om at det har noe å si hvor mange som er på jobb til enhver tid. Men jeg tror også det er viktig å si at det ikke er den eneste faktoren som betyr noe. På samme måte som i skolen, sier Melby.

Ingen bemanningsnorm hele åpningstiden

Hun snakker heller om å sikre en god grunnutdanning for de ansatte, kompetanseheving og mer utvikling av det faglige profesjonsfellesskapet i barnehagene.

– Nå stiller vi krav om at det skal være flere pedagoger. Det er et godt grunnlag for å utvikle mer profesjonsfellesskap i barnehagen, sier hun.

Hun er rask til å legge til at normene er minstekrav, og at det finnes barnehageeiere som bør prioritere å ansette flere folk enn de er pålagt.

– Nå blir det interessant å få mer erfaring med hvordan bemanningsnormen fungerer før vi eventuelt skal ta nye grep med bemanning. Den har tross alt virket i relativt kort tid.

– Du kan ikke love barnehagelærerne at bemanning kommer til å være fremst i panna framover når du vil utvikle barnehagene?

– Nei, ikke i form av antall ansatte. Men å sørge for at de ansatte har gode rammer for å gjøre jobben sin godt, er kjempeviktig, sier Melby.

Hun er ikke enig i kravet fra mange barnehagelærere om at bemanningsnormen må gjelde hele åpningstiden.

– Jeg mener det blir feil å si at vi skal ha samme tetthet av voksne absolutt hele dagen, for det er ikke like mange barn i barnehagen hele dagen.

Mulige begrensninger

Koronatiltakene har gjort at barnehagene har blitt tvunget til omorganisering: små grupper, klarere rammer for dagen og mer oversiktlige forhold. Men det har forutsatt kortere åpningstider. Melby tror man i noen barnehager har fått øynene opp for at det kanskje finnes alternative måter å organisere hverdagen på.

– Barnehagene kan ikke ha den type små grupper i hele åpningstiden, men kanskje kan de ha det i større grad enn i dag, sier Melby.

Hun er heller ikke fremmed for å diskutere om foreldrene bør akseptere noen begrensninger.

– I kjølvannet av korona er det verdt å stille seg spørsmålet om hvor mye fleksibilitet foreldre skal kunne forvente. Det kan godt være at mange foreldre hadde tålt å ha mer faste avtaler med levering og henting, for eksempel. Kanskje det da hadde blitt lettere for barnehagene å disponere personalet på en god måte, sier Melby.

– Tror du det faller i god jord hos arbeidsgiversiden?

– Helt sikkert ikke, sier hun og ler.

Flinkis

Melby er fra Orkdal i Trøndelag. Hun har lang fartstid fra lokalpolitikken, har sittet i kommunestyret i Orkdal og senere Trondheim. Hun var byråd for miljø og samferdsel i Oslo fra 2013 til 2015, og tidligere har hun også jobbet flere år i lærerutdanningen, både i Trondheim og Oslo.

Som barn syntes hun skole var kjempeartig.

– Jeg var nok litt flinkis.

– Var lærerne viktige for deg?

– Ja, mange lærere har betydd mye for meg. Senest i helga, da jeg var hjemme i Orkdal, møtte jeg en gammel tysklærer.

De slo av en lang prat. Det er jo heller ikke hver dag lærere treffer på gamle elever som er blitt skolesjefen over alle skolesjefer.

– Jeg har alltid opplevd at lærere har vært viktige voksenpersoner i tillegg til mine foreldre. De er voksenpersoner som ser deg på en litt annen måte enn foreldrene dine, sier Melby.

Hun tror lærere skal være bevisste på at de er utrolig viktige for mange elever.

– Det er ikke sikkert elevene uttrykker det, men jeg hører om lærere som får brev mange år etterpå fra elever som forteller hvor mye de betydde, uten at læreren hadde skjønt det selv. Det gjør det veldig fint å være lærer, men også litt skummelt, sier Melby.

Språkbevisst

Hun er selv utdannet med en mastergrad i nordisk fra NTNU, hvor masteroppgaven handlet om dialektbruken i humorserien «Team Antonsen».

– Ja, hvor kommer det fra, sier Melby når hun blir spurt om språkinteressen.

– Jeg har alltid tenkt at språk er en utrolig viktig del av det å være menneske. Språket vi bruker, sier så mye om oss, sier hun.

Mange ser på språk som kun en måte å kommunisere mest mulig effektivt på.

– Da er det veldig pussig at vi for eksempel velger å snakke forskjellig dialekt. Det gjør det ikke enklere å forstå hverandre, så hvorfor gjør vi det? Det er veldig spennende, sier hun på trøndermål.

– Er du opptatt av språk når du kommuniserer som politiker?

– Ja, vi politikere bruker ofte et språk som er vanskelig å forstå. Jeg jobber hardt for å unngå det, sier hun.

Hun viser til at hun som kunnskapsminister for eksempel skal kommunisere til både lærere og foreldre.

– Jeg føler jeg har et visst innblikk i lærergjerningen. Målet mitt er å være tydelig på hva som er viktig i skolen.

– Snakker jeg om fagfornyelsen til lærere, skjønner alle hva jeg snakker om. Men det er ikke alle foreldre som vet hva det er for noe. Å bruke språket på en måte som inkluderer alle, er krevende, men det er også noe av det viktigste vi politikere gjør, sier hun.

Ingen detaljstyrer

– Hvordan kommer lærerne til å merke at Guri Melby har vært kunnskapsminister?

– Jeg håper de opplever en kunnskapsminister som lytter til dem. En som forstår en del av deres situasjon. Men som også forstår at det er mye jeg ikke forstår.

Selv rakk hun kun å være lærer i videregående i ett år før hun gikk over til å jobbe i lærerutdanningen.

– Jeg føler jeg har et visst innblikk i lærergjerningen. Målet mitt er å være tydelig på hva som er viktig i skolen. Jeg har selv jobbet mye med grunnopplæring og grunnleggende ferdigheter. Lesing, skriving og regning. Det er bunnplanken elevene må ha med seg. Det har jeg tenkt å snakke en god del om framover, sier Melby.

Til slutt trekker hun fram noe som for henne åpenbart er et fyord. Detaljstyring.

– Jeg liker ikke når politikere skal vedta én times fysisk aktivitet, vedta skolelunsj, vedta leksefri, sånne ting. Det blir helt feil når politikere detaljstyrer skolen. Det er lærerne selv, sammen med skoleledelsen, de beste til å finne ut av.

Hun mener hennes jobb er å peke ut noen tydelige mål.

– Vi skal sørge for å gi lærerne den kompetansen de trenger. Det er lærerne, som fagfolk, som skal drive utviklingen i norsk skole framover. Jeg håper å gi dem tilliten de fortjener til å være med å forme norsk skole selv, avslutter Melby.