Guri Melby: – Fagbrev i skole må nødvendigvis ta mer enn ett år

– En vesentlig mangel ved dagens tilbud om vg3 i skole er at det som regel bare varer ett år, mens lærlingene normalt har en læretid på to år. Tiden lærlingene bruker på verdiskapning i lærebedriften, fører også til læring og erfaring fra arbeidslivet. Tilbudet til de som ikke får læreplass, må derfor ha lengre varighet enn dagens vg3 i skole. Dette er ett av flere tema som arbeidsgruppen med partene i arbeidslivet nå vurderer, sier Melby.

Hun understreker at regjeringen har som mål at alle skal få læreplass.

– Det vil vi fortsette å jobbe for fremover. Førstevalget for de som ønsker seg et fag- eller svennebrev, skal være å oppnå dette gjennom lærlingordningen. Regjeringen foreslår derfor å innføre en rett til læreplass eller et likeverdig tilbud, som vil sende et sterkt signal om at læreplass er målet, sier hun.

Samfunnskontrakt

Melby understreker at målet er å lage en ny samfunnskontrakt for flere læreplasser med partene i arbeidslivet.

– Og så skal vi videreutvikle lærlingklausulen. Denne klausulen stiller krav til bruk av lærlinger i offentlige anbud, og har bidratt til 640 flere læreplasser siden den ble innført i 2017. I tillegg ønsker vi at elevene skal bli bedre forberedt gjennom opplæringen, før de går ut i lære.

– Hva vil du gjøre for å sikre at ulike parter – lærere og bransjeorganisasjoner – får sagt sitt om hvordan dette tilbudet skal utformes?

– Tilbudet er under utvikling. Organisering, finansiering og innhold i tilbudet skal utformes sammen med partene i arbeidslivet, fylkeskommunene og lærer- og elevorganisasjoner. Innspillene fra arbeidslivsorganisasjonene er en viktig del av arbeidet.

Les: Yrkesfaglærarane må opp og fram

– Arbeidslivet, representert ved store NHO-sammenslutninger, frykter at et slikt vg3 i skole blir et B-lag. At fagfolk med fagbrev fra skole blir fagarbeidernes B-lag. Forstår du frykten?

– Det er viktig for meg å understreke at lærlingeordningen er og skal være førstevalget for de som ønsker seg fag- eller svennebrev. Derfor viderefører og styrker regjeringen satsingen på yrkesfag, og læreplasser i fullføringsreformen, sier Melby.

Ikke alle får læreplass

Men hun sier at det samtidig ikke er til å komme utenom at noen elever ikke får læreplass.

– Årsakene til det er sammensatte. Vi ser for eksempel at koronapandemien har gjort det vanskeligere å få læreplass i flere lærefag, mens en del elever ikke er klare for å gå ut i arbeidslivet. Regjeringens forslag handler om å gjøre dette tilbudet bedre for de som uansett ikke ville fått læreplass, sier kunnskapsministeren.

Flere av organisasjonene Yrke har snakket med, peker også på at det er viktig å dimensjonere tilbudet av yrkesutdanning i tråd med næringslivets behov.

– Hva mener du kan gjøres for å dimensjonere dagens fagopplæring til arbeidslivets behov? Kan vi utdanne oss ut av konjunktursvingninger?

– I dimensjoneringen av videregående opplæringstilbud må fylkeskommunene veie mange hensyn som gjelder søkernes ønsker og behovet i samfunnet for kompetanse. Noen ganger kan vi få inntrykk av at læreplassproblemet løses hvis vi dimensjonerer riktig. Og at det innebærer å ha like mange skoleplasser i år som det var læreplasser i fjor. Men kompetansebehov kan variere både på kort og lang sikt. Det kan for eksempel være et stort behov for arbeidskraft i bransjer som for eksempel på grunn av korona ikke kan ta inn lærlinger akkurat nå, svarer Guri Melby.

Samfunnets behov

Hun viser til opplæringslovsutvalget som har foreslått å lovfeste at fylkeskommunene skal legge stor vekt på hvilken kompetanse samfunnet trenger.

– Forslaget er til behandling, og hvis det følges opp, må det være en prosess for å diskutere hva som er «samfunnets behov».

– Akkurat nå er det knapt bruk for lærlinger i hotell- og restaurantbransjen. Men vi vet at dette kan snu. Hva slags råd vil Melby gi dagens unge? Å se på permitteringsoversikter nå eller stole på at det vil bli et behov i framtida?

– Som følge av koronapandemien har mange lærlinger blitt permittert, det er noe vanskeligere å få læreplass, og flere er avhengig av vg3 i skole for å fullføre. Vi ser at lærlingene i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag er særlig hardt rammet. For at elever og lærlinger i fag- og yrkesopplæringen skal være trygge på at de kan fullføre det løpet de starter på også under koronapandemien, er det iverksatt flere tiltak. Blant annet er det gjennom utdanningsløftet bevilget 350 millioner i 2020, og 275 millioner i 2021, til tiltak for lærlinger, svarer Melby, som også ser positive tegn i større interesse for yrkesfag.

Hun viser til at det for eksempel aldri har vært flere som søker seg til yrkesfaglærerutdanningen.

– Det er stort behov for lærere med denne kompetansen. Antallet førstevalgsøkere til yrkesfaglærerutdanningene øker med 5,2 prosent, fra 537 til 565, som er det høyeste antallet noen gang, og 1,7 søkere per studieplass. I fjor økte antallet førstevalgsøkere med 17,2 prosent. En god fag- og yrkesfagopplæring er avhengig av gode yrkesfaglærere. I strategien Yrkesfaglærerløftet (2015) inngår en rekke tiltak for å rekruttere flere yrkesfaglærere og styrke kompetansen til de som allerede jobber i skolen, sier hun.

– Du ønsker å yrkesrette fellesfagene. Men hva med eksamen? Skal den yrkesrettes og være lokalgitt, eller skal den være sentralgitt?

– Som en del av fagfornyelsen tok skolene i bruk det nye læreplanverket LK20/LK20S høsten 2020. Alle læreplanene er fornyet, både i fellesfagene og i programfagene. For yrkesfagene har en del av kompetansemålene i læreplanene i fellesfagene matematikk, naturfag, engelsk og norsk fått yrkesfaglig innhold for å gjøre opplæringen mer relevant for elevene. Eksamens-oppgavene skal prøve elevene i mål fra læreplanen. Det betyr at de fagene som har læreplaner med yrkesfaglig innhold, også skal ta utgangspunkt i disse kompetansemålene i eksamensoppgavene. Fagene som har læreplaner med yrkesfaglig innhold, får egne eksamensoppgaver. Det gjelder også de sentralgitte eksamenene i fagene matematikk, engelsk og norsk. For øvrig har fagene matematikk, engelsk og norsk sentralgitt skriftlig eksamen og lokalgitt muntlig eller muntlig-praktisk eksamen. Naturfag har lokalgitt muntlig-praktisk eksamen, svarer hun.

Frihet er viktig

Melby viser dessuten til at det i stortingsmeldingen om fullføringsreformen foreslås en utredning av fag- og timefordelingen hvor videre yrkesretting av fellesfagene skal vurderes.

– Hvor viktig er samarbeidet med lokalt næringsliv?

– Det er viktig – både for å skaffe læreplasser og for å kunne dimensjonere skoletilbudet slik at bedriftene får den arbeidskraften de trenger.

– Elevens frihet betyr mye for regjeringen. Vi ønsker at elever skal ha større mulighet til å velge hvilken videregående skole de skal søke på, enn det mange opplever å ha i dag. Regjeringen har derfor bestemt at fylkeskommunene enten må ha fritt skolevalg i hele fylket eller fastsette egne inntaksområder, noe som innebærer at elever får søke på skoler innenfor et gitt område, svarer Guri Melby.

Bransjeorganisasjonene er skeptiske til mer skole i stedet for læretid i bedrift