NRK-serien «Gym» gir et unyansert bilde av hva kroppsøving er

Det dukker stadig opp flere kjendis- realityserier, og en av de nyeste tar oss med til en gymsal, der målet med serien er å få best mulig karakter i «gym». Vinneren som står igjen, får karakteren 6. NRK-serien «Gym» byr på nostalgi og fortidsminner i fleng. Vi forstår at dette er reality-tv, og forhåpentligvis ikke slik NRK faktisk tror at en «gymtime» foregår. Vi har likevel noen tanker rundt serien og hva det gjør med kroppsøvingsfagets status i samfunnet og rekrutteringen til yrket.

Videre i dette innlegget kommer vi for ordens skyld til å kalle «gym» for kroppsøving, da det er det faget faktisk har hett i skolen siden 1939.

I starten av første episode får vi møte læreren, en ufaglært tidligere toppidrettsutøver, Mia Hundvin. Mia starter det hele ved å nedgradere kroppsøvingslærere til det hun kaller tapere. Sitatet lyder: «Ingen drømmer om å bli gymlærer. Det er en taperstatus på det.». Å kalle en stor gruppe høyt utdannede mennesker som hver dag går på jobb for å inspirere barn og unge til livslang bevegelsesglede for tapere, skal du være forsiktig med. Det å anta at ingen har ambisjoner eller drømmer om å bli kroppsøvingslærere er nedverdigende og naivt overfor faget i seg selv. Å undervise barn og ungdom i kroppsøving er kanskje noe av det mest givende og varierte yrket man kan ha – men der er vi selvfølgelig ikke helt objektive.

Aktivitetene vi møter i serien er heller utdaterte, i alle fall i den formen de gjennomføres i serien. Det hoppes bukk, rulles «kråke», spilles klassisk stikkball, hinderløype på tid med mer. Undervisningen som blir gitt er lik null, og Mia setter i gang og stopper aktivitetene uten videre læringsaspekt. Det spilles på å skape frykt blant deltakerne, og sender et signal om at kroppsøving er traumatiserende og fælt å være med på. Hårreisende er også vurderingen. På slutten av hver time blir det gitt karakterer til alle i plenum.

Mia er innom vurdering av eksempelvis samarbeid og innsats, hvilket er bra, men dette kommer dessverre i bakgrunnen av alt annet. At man skal score mål for å få karakteren 6, er for oss helt ukjent. Videre får en deltaker også karakteren 6 fordi hun vinner i hauk og due. Karakteren er resultatbasert og uten videre begrunnelse enn at hun vant. Det er ment som humor, men i virkeligheten sender det signaler om at man må være et idrettslig talent for å oppnå en god karakter i kroppsøving. Det samme gjelder siste episode der vinneren skal kåres. Dette avgjøres via en Cooper- test. Riktignok inneholder løpetesten en tvist der teorikunnskap også trekkes inn, men slike tester der elevenes fysiske form sammenlignes og resultatet legges til grunn for karaktersetting, er helt utdatert i dagens vurdering. Slik har faget blitt utført gjennom tiden, men slik er det ikke og skal det heldigvis ikke være lenger.

I 2020 ble nye læreplaner, Kunnskapsløftet 2020, gradvis innført. Her er idrettsaspektet i kroppsøving tonet ned, og naturopplevelser og uteaktiviteter, gjerne i nærmiljøet, har fått en større plass. Dette ser vi ingenting av i serien. I tillegg spiller elevmedvirkning en viktig rolle, som igjen henger sammen med tilpasset opplæring. I kroppsøvingsfaget anno 2021 skal ikke alle elever alltid trenge å gjøre det samme. Ingen tjener på å gang på gang måtte møte aktiviteter en frykter, selv om vi selvfølgelig også skal jobbe med å pushe grenser og selvutvikling. Og, for ikke å glemme: det er læreprosessen og øvingen i faget som er vesentlig, ikke elevenes ferdigheter. Elevene skal ikke måtte være gode i idrett eller såkalt «atletiske» for å kunne oppnå en god karakter i faget.

Kroppsøving er altså så mye mer enn å spille hjørnefotball, nappe hale og rulle «kråke». Fagets formål er å inspirere til livslang bevegelsesglede, og gi elevene verktøy og kunnskap til å drive med aktivitet og trening senere i livet. Faget er også en ypperlig arena for sosial læring. Dette er en stor oppgave, som krever mye av læreren og innsikt i mange ulike aspekt: gruppedynamikk, pedagogikk, psykologi, coaching, treningslære, etikk, fysiologi, vurdering for læring, summativ vurdering (sluttvurdering), organisering og mye mer.

Les også:

Debatt: «Det kroppsøving egentlig er»

At dette er et «taperyrke», vil vi ha oss frabedt i den offentlige debatten, da dette potensielt kan skade rekrutteringen og nedgradere yrkets status som vi har brukt så lang tid på å øke, og der vi fortsatt har en stor jobb å gjøre. For å bli formelt kvalifisert til å jobbe som kroppsøvingslærer, kreves det minimum 3 års høyere utdanning- men de fleste har dog gått både 4, 5 og 6 år på skole for å få det vi kaller drømmejobben. Ufaglærte kroppsøvingslærere er for øvrig en stor utfordring, så akkurat der traff NRK godt ved å «ansette» Mia Hundvin.

Hva ønsker vi å oppnå med dette innlegget? Vi vet at NRK- serien «Gym» er ment å være humor for seerne, og vi vet at vi nå fremstår som lett krenkbare lærere med litt for mye stolthet. Det er sånn at når noe blir viktig for oss, så klarer vi ikke å la være å stå opp for faget vårt, og vi ønsker med dette å gi et mer nyansert bilde av hva kroppsøving er og hva kroppsøvingslærerrollen faktisk innebærer. Vi har møtt foreldre på foreldremøter som er takknemlige for at de får et nytt syn på hva kroppsøving egentlig er og skal være, og som er noe annet enn det de selv husker fra egen skolegang.

«Gym» viser dem dessverre igjen i stor grad det de selv husker fra egen skolegang. Vi håper med dette innlegget å være et motsvar til serien, og vi håper at de som velger å se på serien ikke er sårbare barn og ungdom som gruer seg til å begynne på ungdomsskolen fordi de har hørt at karakteren baserer seg på scoringer, resultater og flinkhet. Avslutningsvis håper vi NRK kommer med serieoppfølgeren «Kroppsøving», der stiller vi gjerne som faglærte kroppsøvingslærere.

To stolte kroppsøvingslærere (ikke tapere); Maria Leganger og Hege Danielsen (som har Facebook-siden «En kroppsøvingslærers hverdag», der målet blant annet er å øke kunnskapen om faget, både hos «skolefolk» og «folk flest»)