I klasserommet til Elrid var det trygt å mene, minnes VGs Hanne Skartveit

Hanne Skartveit (55) og Elrid Lüdemann (83) møtes igjen en julimorgen på Manglerud skole i Oslo.

– Å, så godt å se deg! Er det lov å klemme? spør Skartveit og får selv en hjertelig klem av sin fullvaksinerte lærer.

Det er stor entusiasme rundt dette gjensynet i barndommens skolegård. 42 år etter at hun gikk ut av klasse 6 A, omtaler Hanne Skartveit fortsatt Elrid Lüdemann som «frøken».

Skarveit peker: – Der var klasserommet vårt, sier hun.

Dette var den tredje klassen Elrid Lüdemann hadde. Hun fulgte dem fra 1. til 6.klasse.

– Jeg var da blitt mer sikker som lærer. Jeg var ikke minst veldig bevisst på at jeg ønsket å være en leder, slik at elevene respekterte meg og vi fikk arbeidsro i timene. Slik fikk jeg anledning til å bruke kreftene på elevene, forteller Lüdemann.

«En trygg og tydelig lærer» er den første attesten Skartveit gir henne og beskriver for oss når vi tar kontakt for å høre om hun har hatt en favorittlærer i sitt liv:

– Hun var fantastisk, så alle elevene, la opp undervisningen slik at alle hang med, uavhengig av hvordan de lå an faglig.

Hanne Skartveit har også med tekstmeldinger fra Manglerud-jentene: Jentegjengen på fem fra barndommens skole som har holdt sammen siden den gang.

Eleven: Hanne Skartveit (55)

Utdannet jurist

Master i Internasjonal politikk (fra SAIS, Johns Hopkins, Washington, D.C.)

Journalist i Arbeiderbladet (nå Dagsavisen) 1990–1991

Politisk reporter i VG 1991–2001

Kommentator i VG 2002–2008

Politisk redaktør 2009-

I den gamle skolegården leser Skartveit opp de hjertelige meldingene og hilsenene på sms til «frøken» som har strømmet inn til hennes telefon på morgenkvisten:

«Hun gledet seg over å starte dagen med oss, var stolt av yrket sitt og visste betydningen av det».

«Jeg er så glad for at hun så at jeg hadde problemer med skriving. Jeg tullet med k og g og d og b. Hun hjalp meg med å tenke i bilder. Sekken på magen = b, sekken på ryggen = d; g er i kjelleren og k er oppe i 1. etasje. Det høres kanskje rart ut, men det hjalp masse, og jeg husker det så godt ennå, over 45 år senere. Og det beste av alt er at jeg aldri følte meg dum».

« … i tillegg vil jeg legge til frøken sine gode evner som lærer til å differensiere undervisningen, og gi både ekstra støtte når det var aktuelt, uten at dette syntes i klasserommet».

«Fellesskap, trygghet, nysgjerrighet, likhet. I tillegg hadde hun humor, varme, var glade i oss og jeg tror hun umerkelig satte noen moralske standarder i oss».

Læreren: Elrid Lüdemann (83)

Oslo off. lærerskole 1958–60

Engelsk mellomfag 1960–62 og pedagogikk mellomfag 1962-63 ved Universitetet i Oslo

Lærer ved Manglerud skole 1964 – 1991

Bekkelaget skole 1991–2003

– Eide klasserommet

Hanne Skartveit er opptatt av det Lüdemann fikk til gjennom sin bevisste lærerrolle:

– Hun eide klasserommet. Hun bygget samhold og et veldig trygt læringsmiljø. Samtidig var hun også veldig tydelig når vi tråkket over.

Hanne var som liten vant til diskusjoner og ordskifter hjemmefra. Men klasserommet var den første arenaen utenfor hjemmet hvor hun ytret seg, ikke sjelden kraftfullt og tydelig, om blant annet feminisme og rettferdighet.

– Jo eldre du ble, jo flere meninger kom du med, erindrer lærer Elrid.

– Det var fordi det var trygt. Det var fint og akseptert å komme med meninger, sier Skartveit.

For Skartveit er valgkampen «høysesong» som kommentator og politisk redaktør i VG. Meningene fra klasserommet er for lengst utviklet og tatt ut i det offentlige ordskiftet.

Trygge rammer var det rundt det hele. Og Hanne har mange ganger tenkt på hva det betød at Elrid var så trygg og stod i alt, slik at det var trygt også om man tråkket over.

– Jeg fikk spesielt en opplevelse av det da familien bodde i USA noen år. Der hadde vår datter Miriam en lærer som gjorde at jeg tenkte på Elrid. Han eide klasserommet som henne. Du må eie klasserommet, hvis ikke er det andre som tar den plassen. En lærer som har disiplin i klassen, får rom til å være til stede både for de sterke og de svake elevene.

Samarbeid på trinnet

Elrid Lüdemann begynte som lærer ved Manglerud skole i 1964, og i 1970 var det 1500 elever ved skolen.

– Det var da et nytt nybyggerstrøk, etter Lambertseter. Jeg hadde hørt om Manglerud og var så begeistret over å skulle få være lærer ved den skolen. Før hadde jeg sett min begrensning i skolen, men her ble jeg overbevist om at det var lærer jeg ville være.

– Hva handlet det om?

– Det var en skole forut for sin tid, og ikke minst samarbeidet på trinnet, som gjorde det lettere, morsommere å være lærer. Jeg var lærer i 39 år, men jeg hadde aldri holdt så lenge som lærer i dag. Da jeg sluttet som lærer i 2003, var det for mange nye planer som skulle lages til hvert trinn hvert år. For hvor mye blir lest? Og hva går det på bekostning av?

Hanne Skartveit, som selv hadde en mamma som jobbet i skolen, forstår frustrasjonen:

– Det kan bli for mye rapportering og dokumentasjon, som går på bekostning av undervisningen.

Hannes «frøken» lærte dem både det faglige og sosial intelligens. For dette er hun aldri blitt glemt av Hanne og klassevenninnene.

– Våre skoleår med deg ble en så innmari fin tid, sier Hanne Skartveit.