I februar 2009 ble Gnist-kampanjen lansert av Kunnskapsdepartementet i samarbeid med KS og lærerorganisasjonene, etter et par år med sviktende rekruttering til skolelærerutdanningene. Den inneholdt noen konkrete tiltak, som varige ordninger for videre- og etterutdanning og å gjøre utdanninga mer «krevende og mer relevant», i tillegg til reklamekampanjer og framsnakking av yrket. I årene etter gikk søkertallene noe opp. Men i hvilken grad det skyldes Gnist-kampanjen, er vanskelig å si noe sikkert om.

Siden 2019 har søkertallene til lærerutdanningene imidlertid gått nedover, og ved studiestart nå i august hadde 76 av lærerstudiene fortsatt ledige plasser.

Nå går partene igjen sammen om en strategi for å øke rekrutteringa til lærerutdanningene. 29. august fortalte statsrådene i Kunnskapsdepartementet, Tonje Brenna (Ap) og Sandra Borch (Sp), at det var blitt enighet om dette i Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling, der også arbeidsgiverne og arbeidstakerne er representert.

Forumet hadde sitt første møte for fem år siden. Men nå skal det visst virkelig bli fart på sakene. Forhåpningen er at strategien skal kunne virke positivt allerede på kommende års søkertall. Søknadsfristen til høyere utdanning er 15. april. Da har de bare tida og veien. 

Flere kvalifiserte kolleger

Hva strategien skal inneholde, er det for tidlig å si noe om. Men kunnskapsminister Tonje Brenna hadde en viktig avklaring, som forhåpentligvis blir stående: Det er et felles mål at det er kvalifiserte lærere som skal stå for lærerjobben. Lærermangelen i dette landet har altfor lenge blitt kamuflert av muligheten for å ansette arbeidstakere uten lærerutdanning til å jobbe som lærere.

 Et sentralt element i det viktige strategiarbeidet partene nå skal i gang med, er hva de ulike partene kan bidra med. For Utdanningsforbundet og andre arbeidstakerorganisasjoner kan dette by på noen dilemmaer. Samarbeid forplikter. Fordelen er at man får ei hand på rattet. Men det er også en fare for at man påtar seg deler av et ansvar som egentlig er arbeidsgivers. At en jobb er attraktiv nok til at studenter vil søke seg til yrket, er i bunn og grunn arbeidsgivers ansvar.

Samtidig har det mye å si for lærernes arbeidsmiljø og muligheten deres til å gjøre en god jobb at de har mange nok kvalifiserte kolleger rundt seg. På den måten er økt rekruttering til yrket også utvilsomt i lærernes egeninteresse. Da vil de også kunne gjøre en best mulig jobb for elevene.

Strategi i støpeskeia

Skal strategier bli en suksess, må de fylles med konkret innhold. Da Utdanningsnytts reporter spurte Tonje Brenna hvorfor hun trodde denne strategien for rekruttering skulle lykkes bedre enn de foregående, ga hun dette noe kryptiske svaret: «Det er derfor vi har vært så opptatt av å bli enige om å lage en strategi. Og at vi da har en forpliktelse til å følge den».

I løpet av de kommende ukene og månedene vil det forhåpentlig bli enda tydeligere hvordan de sentrale aktørene vil få flere unge til å ønske å bli lærere og å snu de fallende søkertallene. Det er i hvert fall et svært godt utgangspunkt at alle parter er enige om følgende: Vi må få flere lærere, og de må ha kvalifikasjonene i orden.