Heldagsskole er ikke løsningen!
Å tro at lengre skoledager med styrte aktiviteter vil bidra til at skolen blir et bedre sted å være for urolige barn, er i beste fall en feilslutning.
Andelen kvinner og menn med høyere utdanning har vært økende de siste årene, viser SSB sine indikatorer for kjønnslikestilling. Andelen menn med høyere utdanning var nærmere 30 prosent i 2017. Andelen kvinner var 37 prosent, og kvinnene dominerte spesielt på mange studier med høye karakterkrav. Kvinner utgjorde rundt 65 prosent av dem som fullførte medisin og jus, og godt over 70 prosent av dem som fullførte psykologi, veterinærmedisin, odontologi og farmasi. Det er antatt at kjønnsforskjellene i høyere utdanning vil fortsette å øke. I 2040 kan vi forvente at 61 prosent av menn og 89 prosent av kvinner i arbeidsstyrken vil ha høyere utdanning ifølge SSB.
Jentene har gjort det bedre i grunnskolen helt siden 1914. Det er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner i gutters disfavør i samtlige OECD-land, men Norge er blant landene hvor forskjellene i dag er størst.
I februar i år leverte Stoltenberg-utvalget sin NOU «Nye sjanser – bedre læring – Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp». Utvalget slår fast at det er tydelige forskjeller mellom kjønnene på alle nivåer i utdanningssystemet og at kjønnsforskjeller er en samfunnsutfordring.
Stoltenberg-utvalget viser til at jenter har bedre språkforståelse allerede før de begynner på skolen, og at de ved avslutningen av grunnskolen får bedre karakterer enn guttene i alle fag bortsett fra kroppsøving. Nær 70 prosent av dem som får spesialundervisning i grunnskolen er gutter. Vi må få med guttene i hele løpet, på linje med jentene.
Antall barn som får diagnoser i grunnskolen har eksplodert. Antall personer med diagnosen ADHD i Norge har økt fra 11.000 til over 42.000 de siste ti årene, og gutter er overrepresentert. Folkehelseinstituttet har gjennomgått journalene til 549 barn under 12 år som har ADHD-diagnose. Konklusjonen er at mange av diagnosene ikke er godt nok dokumentert. Samme utvikling ses i vårt naboland Danmark. Nyere dansk forskning viser dessuten at flere barn får diagnoser når antallet voksne per barn blir færre i barnehage og skole. Antallet danske barn som får diagnoser har økt med 43 prosent på seks år.
Det er sannsynlig at disse tallene også omfatter barn som undervisningssystemet ikke har klart å ivareta på en god nok måte. Danske hjerneforskere har konkludert med at 6-åringer har store biologiske forskjeller knyttet til kjønn. Jenter kan sitte stille og være konsentrert i 40 minutter, gutter kun i halvparten så lang tid. Stoltenberg-utvalgets forslag om kortere undervisningsøkter er derfor god.
- Meningsmåling: Folk er splittet i synet på heldagsskole og leksefri
Men det er likevel vanskelig å skjønne forslaget om heldagsskole for alle elever på 1.–4. trinn, med en ekstra rammeplan for timene som omfattes av utvidelsen. Det vil innebære enda flere timer med styrt aktivitet for barna, hvor også frilek omfattes av en rammeplan. Å tro at lengre skoledager med styrte aktiviteter vil bidra til at skolen blir et bedre sted å være for urolige barn, er i beste fall en feilslutning.
I de første skoleårene er det i dag stort rom for varierte undervisningsformer som kan gi god læring, uten at man behøver å utvide skoledagen av den grunn. Regjeringens styrking av tidlig innsats i skolen har mål om at alle barn skal bli sett og få den hjelpen og støtten de behøver. Kvalitet innenfor dagens tidsrammer er viktigere enn lengre skoledager. Heldagsskolen reduserer barnas fritid og mulighet til frilek og samvær med foreldre og familie.
Stoltenberg-utvalget belyser en svært viktig problemstilling. Nå må vi sette inn målrettede tiltak for å forsøke å endre kjønnsforskjellene i utdanningssystemet. Fagfornyelsen med nye læreplaner i skolen blir et viktig skritt på veien. Men det fordrer også at den implementeres på en fornuftig måte, og ikke smis inn i gamle former.
Målet må uansett være å gi barna en best mulig oppfølging i skolen, for det er skolen som skal tilpasses barna, og ikke omvendt.
