Meningsmåling: Folk er splittet i synet på heldagsskole og leksefri

Det viser en spørreundersøkelse Ipsos har utført for Dagbladet. Totalt sett er det like mange som vil ha heldagsskole med leksefri, som at lekseordningen bør fortsette som i dag i grunnskolen. Rundt 16 prosent svarer at de er usikre på hva de selv mener om saken.

I aldersgruppa 30–39 år, som kanskje kan forventes å ha flest foreldre med barn i grunnskolealder, nå eller i kommende år, er det flertall for leksefri og heldagsskole, med 51 prosent.

Spørsmålet om hva som er best, splitter også politikere og fagekspertise. I Norge har SV nedfelt heldagsskole i sitt program og vil ta opp leksefri skole til høsten.

– Lekser øker forskjeller. Noen har foreldre som har fri på ettermiddagen og kan gi hjelp, andre har det ikke. Foreldre med høy utdanning er ofte flinkere til å hjelpe enn foreldre uten. Alt i alt ser vi at flinke elever blir litt flinkere av lekser, mens elever som sliter, får liten eller til og med negativ effekt av lekser, uttaler SVs utdanningspolitiske Mona Fagerås til NTB.

Nestleder i utdanningskomiteen på Stortinget, Kent Gudmundsen (H), er på sin side ikke i tvil om at lekser er bra for elevene om det gjøres riktig.

– Lærerne må gi tilpassede lekser til den enkelte, slik at arbeidet ikke blir for krevende, men heller bidrar til repetisjon på gjennomgått stoff, opplevelse av mestring og læringsglede. Lekser må også gjennomgås på skolen, slik at elever får faglige tilbakemeldinger på sitt arbeid og et positivt syn på læring, sier han.

Skoleforsker Thomas Nordahl sier til Dagbladet at det fortsatt er lite forskning på effekten av leksehjelp og heldagsskole. Han mener lekseordningen bør bestå, men forbedres. Han påpeker at lekser må være av en viss type for at de skal fungere: De må ikke ta for lang tid, det må være lekser i noe eleven har vært gjennom allerede, og det må være sannsynlig at eleven klarer det på egen hånd.

Det framgår ikke av artikkelen i avisen hvor stort utvalget i undersøkelsen er eller når den ble gjort.

(©NTB)