Jakter lærlingdrømmen som helsefagarbeider

 Kveldsskiftet på sykehjemmet i Steinkjer har nettopp begynt. Tine Frøseth Johansen gjør klar kaffe og kaker. Snart starter hun serveringsrunden på Stod sykehjem.

Helt siden hun gikk på ungdomsskolen har Tine Frøseth Johansen hatt et ønske om å jobbe med omsorg og mennesker. Med det store behovet for folk innen helse trodde hun det skulle gå greit å komme seg gjennom utdanning og lærlingtid. Men i dag står Johansen uten lærlingplass som helsefagarbeider. I dag har hun elevplass ved Steinkjer videregående med praksis på Stod sykehjem.

Samtidig viser alle prognoser at det vil bli stadig større behov for helsefagarbeidere i Norge. Vi blir stadig eldre, og Statistisk sentralbyrå har beregnet at Norge vil ha behov for mellom 45.000 til 57.000 helsefagarbeidere i 2030. I 2014 ble det utdannet 2.600.

Les også: Apotektekniker-elever lagde eget skoleapotek

Konkurranse

Nord-Trøndelag har en stor andel søkere på helsefag når en ser på folketallet. I 2016 var det 128 personer som søkte på lærlingplass i Nord-Trøndelag. Samme tall for Oslo, som har over fire ganger så mange innbygger, var 156.

Avdelingsleder for helse- og oppvekstfag ved Steinkjer videregående, Kari Trøan Aune, mener det er viktig å se på lærlinger som skikkelig arbeidskraft. Hun sier at lærlinger konkurrerer med mange andre grupper, blant annet fremmedspråklige som skal ha arbeidserfaring, menn som skal inn i helsefag og sykepleierstudenter. Aune er i utgangspunktet ikke negativ til dette, men sier det blir mange som konkurrer om de samme bedriftene.

– Samtidig vet arbeidsgiverne at lærlingene både trenger og har krav på oppfølging. Et argument som ofte går igjen er at bedriftene vil ha tid til å ta vare på og veilede lærlingene på en god måte, sier hun til Yrke.

Les også: 46 timers skoleuke åpner nye veier for helsesekretærer

Jobber

De som ikke får lærlingplass kan gå til det skritt å velge andre utdanninger eller jobber. Aune sier det er tøft å gå og vente på en ledig plass.

– Gjennom utdanningen på skolen får elevene gode opplevelser og forventninger. Når de så opplever ikke å få lærlingplass i august, kan de heller velge å jobbe eller å ta et påbyggingsfag, sier hun.

Et annet alternativ er å gjøre som Tine Frøseth Johansen, å gå Vg3 helsefagarbeid (AOS)

Hun har hatt praksisplass helt siden januar i år, og skulle helst sett at hun hadde lærlingplass da hun mener at praksis gjennom AOS ikke tar seg like bra ut på CV-en som en lærlingplass. Med praksis innenfor AOS får hun heller ikke lønn. Hun har imidlertid rettigheter som skoleelev. Nå er hun villig til å ta en lærlingplass uansett hvor i landet den måtte være.

– Jeg har søkt i Troms, Finnmark og Møre og Romsdal, sier hun.

Fagbrevet skal Johansen etter planen få i november 2017. Da har hun gått på skole i ett år.

Ikke samme ansvar

Håpet er at hun vil få lærlingplass i god tid før den tid, men 18-åringen innrømmer at det er vanskelig å gå og vente på lærlingplass. Hun sier hun er fornøyd med praksisplassen gjennom skolen, men at det ikke gir henne samme ansvar som en lærling. Som praksiselev jobber hun hele tiden parallelt med en annen person. Lærlinger får ifølge Johansen jobbe mer selvstendig, på individuelle vakter.

– Som lærling blir du sett på som en ansatt, sier hun.

Kari Trøan Aune mener uansett at CV-en til Johansen ikke forringes som følge av at hun har praksisplass, ikke lærlingplass.

– Å ta fagbrevet på ett år er ganske tøft. Hvis hun lykkes, kommer hun til å få jobb når hun er ferdig, sier Aune.

Hard kamp

Seksjonsleder for fag- og yrkesopplæring i Nord-Trøndelag fylkeskommune, Ove Austmo, sier at så mange som én fjerdedel av søkerne på lærlingplass i Nord-Trøndelag er innenfor helse- og oppvekst.

– Det er en hard kamp om plassene. Vi prøver å hjelpe til så godt vi kan, sier han.

Han sier de blant annet sender kommunene i Nord-Trøndelag informasjon om hvordan de ligger an på lærlingsiden – om de er gode eller dårlige på å ta imot lærlinger.

Ifølge Austmo er det litt lavere sjanse for å klare fagbrevet om du tar fagbrevet gjennom AOS. Dette har først og fremst sammenheng med at AOS-perioden er kortere og mer intens.

– Men mange gjennomfører opplæringstiden med bestått fagprøve, sier han.

I dag er det seks helsearbeiderfag-elever som tar alternativ Vg3-fagopplæring i skole (AOS) i hele Nord-Trøndelag.

Kari Trøan Aune ved Steinkjer videregående sier hun gjerne skulle sett at kommunene hadde åpnet for flere lærlinger inn i helsefag.

– Det burde vært flere lønnsmidler til flere lærlinger. Så tenker jeg at en må se litt på folketallet. Hvordan ser det ut om ti år i Norge? Det vi vet at det blir en stor andel eldre som trenger omsorg og stell, sier hun.