De fikk et helt annet "trøkk" i timene da elevene begynte klokken 10

I høst fikk niende klasse ved Ringstabekk skole en litt annerledes skolehverdag. I et fem ukers langt prosjekt kalt "Kropp og sånn", lagde elevene problemstillinger knyttet til seksualitet, kropp, kjønn og fordommer, som de jobbet tverrfaglig med.

– Da kom vi inn på kosthold, og viktigheten av frokost, lunsj og søvn, sier teamleder Trygve Dyrstad.

I to uker forskjøv de timeplanen. Elevene begynte klokken ti om morgenen, og sluttet kvart over tre. De fikk i lekse å lage frokost og lunsj hver dag.

– Elevene var nok mest opptatt av starttidspunktet. De synes det var positivt å begynne tidlig, men kjedelig å slutte sent, sier Dyrstad.

I forskning fra omtalt påhealthline.com, peker forskerne på at det kan ha stor effekt på tenåringer hvis de kan starte skolen én time senere.

Mer energi

Dyrstad forteller om et helt annet "trøkk" i timene, og at lærerne merket at de vanligvis så morgentrøtte elevene hadde en helt annen energi. Hver morgen startet i tillegg med en halvtime fysisk aktivitet.

Dyrstad tror de fleste foreldrene også var positive til prosjektet.

– De vet jo hvor trøtte ungene deres er om morgenen. Og de har nok møtt mer forståelse for at det er litt jobb å lage matpakke hver dag, ler han.

På grunn av logistiske utfordringer med møter og treninger, ser Dyrstad at det blir vanskelig å skulle fortsette den seine skolestarten.

– Det var litt unntakstilstand. Men i forbindelse med prosjektet om kroppen, helse og kosthold, er det et poeng å se hva som skjer når man endrer såpass mye på elevenes tidsplan.