Sebastian blåser glassapparater til forskning og undervisning
Dette svennebrevet kan du ikke ta i Norge. Men Sebastian Bete er utdannet i Tyskland. Glassene han blåser er viktige, blant annet ble de brukt under koronapandemien.
HaraldVingelsgaardTekst og Bilder
PublisertSist oppdatert
Annonse
Astrid Salvesen og Sebastian Bete er tekniske glassblåser, et
svært sjeldent fag i Norge. De lager glassapparatur til forskning og
undervisning ved NTNU i Trondheim.
Annonse
Yrke møter dem inne på glassblåserverkstedet på NTNU, hvor
de arbeider. Verkstedet har perfekt beliggenhet midt i Realfagbygget på
Gløshaugen, i et stort miljø sammen med studentene, de som underviser, og
forskerne.
– Med et verksted her kan de som gir oss oppdraget, komme og
snakke med oss, slik at vi utvikler glassapparaturene i samarbeid. Vi kan være
med og tegne glassapparatene og lage god design på utstyret som de skal ha,
sier de to.
Mesteren
Astrid Salvesen leder arbeidet på verkstedet og har
vært teknisk glassblåser der i 42 år. Hun lærte teknisk glassblåsing av en
læremester på verkstedet.
Det finnes ingen utdanning, og heller ikke muligheter til å
ta svennebrev i teknisk glassblåsing i Norge. Tyskland og USA er derimot to land
med slik utdanning. Sebastian Bete er fra Tyskland og tok svennebrev som
teknisk glassblåser der. Han har jobbet i verkstedet i mer enn 10 år.
Langs en vegg i verkstedet har de lagret glassrør som de har
kjøpt. De minste rørene er tre millimeter i diameter og de største er 200
millimeter i diameter. Disse rørene formes til forskjellige glassapparatur.
Glassblåserne lager med andre ord ikke glasset, men de former glass som er
ferdig produsert på fabrikk. På mange av glassapparatene monterer de ferdig
produserte flenser og lignende.
– Hver enkelt glassapparatur som vi lager, er
spesialdesignet. Vi lager glassapparatur som ingen andre har lagd før,
apparatur som ikke finnes å få kjøpt, sier de.
Annonse
Koronakrisen
Da koronakrisen kom i 2020, fikk de et spesielt
oppdrag. En forsker ba dem lage en glassreaktor som de kunne bruke til å produsere
magnetiske nanopartikler, med tanke på å analysere koronatester. Dette var et
samarbeid mellom NTNU og det store sykehuset St. Olavs i Trondheim.
De tekniske glassblåserne lagde mange slike glassreaktorer,
og de ble svært viktige i en medisinsk krisetid som Norge ikke har opplevd
siden spanskesyken tidlig på 1900-tallet.
Disse reaktorene er et eksempel på nytten av dette
verkstedet i et samfunnsperspektiv.
– Vi utfører samfunnsnyttig arbeid, sier de to
tekniske glassblåserne Astrid Salvesen og Sebastian Bete.