Sebastian blåser glassapparater til forskning og undervisning

Dette svennebrevet kan du ikke ta i Norge. Men Sebastian Bete er utdannet i Tyskland. Glassene han blåser er viktige, blant annet ble de brukt under koronapandemien.

Harald Vingelsgaard Tekst og Bilder
Publisert Sist oppdatert

Astrid Salvesen og Sebastian Bete er tekniske glassblåser, et svært sjeldent fag i Norge. De lager glassapparatur til forskning og undervisning ved NTNU i Trondheim.

Yrke møter dem inne på glassblåserverkstedet på NTNU, hvor de arbeider. Verkstedet har perfekt beliggenhet midt i Realfagbygget på Gløshaugen, i et stort miljø sammen med studentene, de som underviser, og forskerne.

– Med et verksted her kan de som gir oss oppdraget, komme og snakke med oss, slik at vi utvikler glassapparaturene i samarbeid. Vi kan være med og tegne glassapparatene og lage god design på utstyret som de skal ha, sier de to.

Mesteren

Astrid Salvesen leder arbeidet på verkstedet og har vært teknisk glassblåser der i 42 år. Hun lærte teknisk glassblåsing av en læremester på verkstedet.

Det finnes ingen utdanning, og heller ikke muligheter til å ta svennebrev i teknisk glassblåsing i Norge. Tyskland og USA er derimot to land med slik utdanning. Sebastian Bete er fra Tyskland og tok svennebrev som teknisk glassblåser der. Han har jobbet i verkstedet i mer enn 10 år.

Langs en vegg i verkstedet har de lagret glassrør som de har kjøpt. De minste rørene er tre millimeter i diameter og de største er 200 millimeter i diameter. Disse rørene formes til forskjellige glassapparatur. Glassblåserne lager med andre ord ikke glasset, men de former glass som er ferdig produsert på fabrikk. På mange av glassapparatene monterer de ferdig produserte flenser og lignende.

– Hver enkelt glassapparatur som vi lager, er spesialdesignet. Vi lager glassapparatur som ingen andre har lagd før, apparatur som ikke finnes å få kjøpt, sier de.

Koronakrisen

Da koronakrisen kom i 2020, fikk de et spesielt oppdrag. En forsker ba dem lage en glassreaktor som de kunne bruke til å produsere magnetiske nanopartikler, med tanke på å analysere koronatester. Dette var et samarbeid mellom NTNU og det store sykehuset St. Olavs i Trondheim.

De tekniske glassblåserne lagde mange slike glassreaktorer, og de ble svært viktige i en medisinsk krisetid som Norge ikke har opplevd siden spanskesyken tidlig på 1900-tallet.

Disse reaktorene er et eksempel på nytten av dette verkstedet i et samfunnsperspektiv.

– Vi utfører samfunnsnyttig arbeid, sier de to tekniske glassblåserne Astrid Salvesen og Sebastian Bete.

videregående skole helse yrkesfag yrke svennebrev

Ledige stillinger:

Powered by Labrador CMS