I rapporten står det også om flere svakheter i kompetansen til ansatte i skoler og barnehager.
– Et svik mot barna, sier utvalgsleder Ann-Kristin Olsen til NRK.
Utvalget som skulle undersøke vold mot barn ble satt ned i november 2015. Torsdag leverte utvalgsleder Ann-Kristin Olsen formelt rapporten «Svikt og svik» til barneminister Solveig Horne (Frp). Rapporten er et resultat av en norsk offentlig utredning (NOU).
Rapporten konkluderer med at barnevernet og det offentlige har for lite kompetanse på vold mot barn, for lite samordning og for lite samarbeid.
Manglende kompetanse hos fagfolk har ført til en svikt i tilbudet til voldsutsatte barn. Hvert år har flere barn blitt drept eller blitt utsatt for overgrep som kunne vært unngått, skriver nyhetsbyrået NTB.
Rapporten viser også at ansatte i skoler og barnehager har manglende kompetanse på feltet.
Sint minister
Barneminister Horne er opprørt over funnene.
- Når jeg tenker på disse barna som har blitt utsatt for vold og overgrep, blir jeg sint og lei meg. Funnene til utvalget er alvorlige, men dessverre ikke overraskende. NOU-en viser at vi fremdeles har en lang vei å gå for å beskytte alle barn mot vold og overgrep, sa Horne, ifølge nyhetsbyrået NTB, etter at hun fikk rapporten torsdag.
Utvalgsleder Olsen sier at de har avdekket en massiv systemsvikt.
- Men systemsvikt er ikke alene et dekkende ord, for det vi så i sakene, har vært et svik mot barna, sa Olsen til NRK torsdag.
Også svikt i skoler og barnehager
En gjennomgang Utdanning har gjort av rapporten, viser at det er mange forbedringspunkter i barnehager og skoler i arbeidet mot barnevold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt.
Det står blant annet «Studenter på førskolelærerutdanningen, grunnskolelærerutdanningen og barnevernspedagogutdanningen skal ifølge rammeplanene kunne hjelpe barn i vanskelige situasjoner og kriser. De skal også tilegne seg kunnskap om barns rettigheter, om lover som omhandler barn og unge og om rettsikkerhet. I rammeplanene går det verken frem hvem barn i vanskelige situasjoner er, eller hvor mye undervisning som skal gis om temaområdene».
Ifølge rapporten er det også mange kommende førskole- og grunnskolelærere og barnevernpedagoger som ikke opplever å ha nok kompetanse i møtet med barn som er utsatt for fysiske og seksuelle overgrep. Det viser undersøkelser gjort av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) utført i 2007 og i 2015.
Foreslår endringer i rammeplanen
Utvalget foreslår også konkrete endringer i rammeplanene i studier som er relevante for området. Utvalget foreslår «flere klare kunnskapsmål som sikrer at studentene lærer om vold mot barn, samarbeid med andre tjenester, relevant lovgrunnlag, opplysnings- og avvergeplikt samt sikkerhetsarbeid».
Utvalget peker også på at mange ansatte i barnehage ikke har pedagogisk utdanning. De mener derfor det er viktig å sikre at alle ansatte i barnehager får nok kompetanse om temaet.
Også i undervisningen til elever bør det skje endringer, mener utvalget.
Et av kompetansemålene som ble innført i skoleåret 2013-2014 var at elever i norsk skole skal ha kunnskap om vold og seksuelle overgrep. Men, som utvalget skriver, er det «imidlertid ingen spesifikke mål som skal sikre at barn og unge får kunnskapen og begrepene de trenger for å kunne si ifra om det de eventuelt blir utsatt for».
Unntaket er at elever i fjerde klasse har et kompetansemål om å kunne snakke om temaer knyttet til seksualitet, grensetting, vold og respekt. Men en kartlegging gjort av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), i 2014 viser at informantene ikke hadde kjennskap til de nye kompetansemålene, skriver utvalget i rapporten sin.
Utvalget foreslår derfor mer konkrete mål i rammeplanene for å sikre at elevene lærer om vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt.
Mangler kunnskap om samtalemetodikk
Det skorter også på kunnskap om samtalemetodikk med barn, slår rapporten fast. Det er basert på undersøkelser fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Det er særlig lærere i før- og grunnskoler som sier de har for lite kompetanse om dette. 51 prosent av grunnskolelærere sa de fikk for lite undervisning i samtalemetodikk, mens 63 prosent av førskolelærere sa det samme. De fleste av barnevernpedagogene sa de hadde fått undervisning i hvordan å snakke med barn om slike temaer.
Rapporten skriver også at det generelt, uavhengig av instans, ble snakket for lite med barna om hva de opplevde. Ofte var foreldrene til stede under samtaler med barnevernet, eller de var i et tilhørende rom.
Utvalget kommer med 57 tiltak til hvordan vold og andre overgrep mot barn kan bekjempes.
