Jonas (31) var kokk, nå blir han helsefagarbeider
Han var kokk i mange år, men ble lei og ville heller bli helsefagarbeider. Snart tar han fagbrevet, takket være «Menn i helse».
For to år siden tok Jonas Frosterud El Younssi (31) et avgjørende valg. Etter å ha jobbet som kokk i mange år ville han satse på noe helt annet. Han ville bli helsefagarbeider.
I mai tar han fagbrevet etter to år som lærling. Han er superfornøyd med valget han tok for to år siden, og har aldri sett seg tilbake, sier han med overbevisning i stemmen. For tiden jobber han i hjemmetjenesten i Sarpsborg.
Flyer på nav
I 2014 tok han fagbrev som kokk i hjembyen Sarpsborg og jobbet deretter flere steder både i Norge og Sverige, før han ble lei av jobben. Det var på tide å skifte kurs. I 2021 hadde han rett og slett lyst til å prøve noe helt nytt.
----– Jeg hadde min siste jobb på en restaurant på Hvaler. Jeg var lei av arbeidstiden, og så kom korona, som gjorde at ingen gjester kom. Så fikk jeg en flyer på et NAV-kurs, hvor det sto: «Er du mann nok?» Jeg ble kjent med en kar som jobbet i helsevesenet, og som hadde kjennskap til prosjektet «Menn i helse». Så sendte jeg en mail til prosjektet, ble kalt inn på intervju i januar 2021 og kom rett igjennom. Jeg hadde en prøvetid på tre måneder ved et sykehjem, den tiden gikk som en drøm og var mer enn det jeg hadde forventet. Jeg fikk enkle arbeidsoppgaver og var med på alt, forteller Jonas om de første tre månedene.
Deretter ble det sommerjobb på et annet sykehjem i Sarpsborg, før han satte seg på skolebenken på Glemmen vgs. i Fredrikstad.
LIKER Å HJELPE
Etter ti måneder delvis på skole og delvis i praksis ble det ny sommerjobb på Jonas. Da han var ferdig med sommerjobben, ble han lærling. I mai i år skal han ta fagbrevet, og fortsetter deretter som lærling fram til slutten av august. Sommeren skal han også bruke til å oppdatere egen cv og søke på jobber. Han tror ikke det kommer til å bli vanskelig å finne seg en jobb.
– Hva har motivert deg?
– Jeg liker å jobbe med mennesker og har alltid hatt lyst til å hjelpe andre. Jeg liker å utgjøre en forskjell for andre, og jeg er nok idealistisk.
– Har det vært noen nedturer underveis?
– Jeg må jo innrømme at det å sitte på skolebenken i åtte timer hver dag var litt kjedelig, for deretter å dra hjem og lese. Jeg måtte disiplinere meg selv til å like dette, og det var en periode da jeg tenkte: Er dette egentlig noe for meg? Men vi mennene som gikk i samme klasse, vi var sytten stykker i alle aldre, snakket hverandre opp, og det var mye støtte å hente fra de andre. Jeg hadde også en veldig god veileder de tre første månedene, og det var avgjørende. Og som lærling blir jeg godt ivaretatt, sier Jonas.
Rekruttert kamerater
Faktisk har han fremsnakket prosjektet så mye at to kamerater er blitt med på prosjektet.
– Hvem egner seg som helsearbeider?
– Man må ha mye empati, og det kan ikke læres. Man må ha tålmodighet og være flink til å lytte og kommunisere. Og man må være relasjonsskapende. Helsevesenet blir framstilt som om man bare vasker rumper. Mitt inntrykk er at det tvert imot handler om å ta vare på dem som ikke klarer det selv, forteller Jonas.
– Hender det at du savner kokkeyrket?
– Om jeg savner kokkeyrket? Det spørsmålet har jeg fått mange ganger, smiler Jonas og må ta seg en kort tenke-pause. – Nei, jeg savner ikke jobben som kokk. Det var mye mer stress i den jobben. Men det er klart at det var en stor overgang fra å lage mat til å få ansvar for et menneske, svarer han.
Han forteller at han ofte får høre fra kolleger og pasienter at det er kjekt med menn på jobb.
– Og at de liker å høre en mannsstemme. Familien min er veldig stolt av meg.
– Og hva er drømmejobben nå?
– Jeg ønsker å ta videreutdanning innen rus og psykiatri for å bli spesial-helsearbeider. Halvparten av deltakerne i min klasse fra Glemmen ønsker å ta en videreutdanning innen helsefag. Selv kunne jeg på sikt godt tenke meg å jobbe med unge som sliter.
Bedre kjønnsbalanse
Hjemmetjenesten Øst i Sarpsborg sier til Yrke at de er svært positive til prosjektet «Menn i helse».
– Vi ser gevinsten av å delta i prosjektet og få flere menn inn i yrket. Helse-sektoren trenger flere fagpersoner i tiden fremover, og dette prosjektet bidrar til å tette gapet. I tillegg bidrar «Menn i helse» til at yrket blir mer kjønnsbalansert og representativt for befolkningen, sier Synne Kristensen, teamleder i virksomhet Hjemmetjenester øst.
Hun understreker at også de ansatte er positive til at flere menn ønsker å bli helsefagarbeidere.
– Det er gunstig både for arbeids-miljøet og pasientene våre.
– Hva betyr det for beboerne ved sykehjemmet at det kommer inn menn som pleiere?
– De ansatte blir i stor grad satt pris på av våre pasienter uavhengig av kjønn. Noen pasienter har imidlertid ønske om bistand fra enten mannlig eller kvinnelig ansatt, i noen situasjoner hvor de trenger hjelp. Da betyr det mye for pasientene at vi har rom for å legge til rette for dette, i den grad det er mulig.
Forutsigbart
I Østfold ble prosjektet startet i 2018, og siden har over 50 helserekrutter tatt fagbrev.
Lise Thoresen, fylkeskoordinator i «Menn i helse Østfold», betegner prosjektet som et forutsigbart utdanningsløp.
– Deltakerne sikres arbeid og utdanning gjennom et vekslingsløp med skole og praksis, og med et tett samarbeid med mange aktører. Det er et solid og godt samarbeid mellom NAV, kommuner/sykehus, fylkeskommune og skole, sier Thoresen som spesielt trekker frem NAV som en viktig samarbeidspartner.
– I Østfold er det ressurspersoner ved hvert NAV-kontor som gjør en kjempejobb med å motivere NAV-veiledere til å finne gode kandidater i sin portefølje. Fylkeskoordinators rolle som er å lede prosjektet og sørge for å ivareta helserekruttene og koordinere alle tjenesteytere, bidrar også til at prosjektet er en suksess.
Ulike
– Men hva slags menn tiltrekkes av prosjektet?
– Vi har alle typer menn med ulik bakgrunn. Alt fra lastebilsjåfører, selgere, bakere, kokker og musikere til bilmekanikere og snekkere. Kravet er at de er mellom 25 og 55+, og at de er registrert på NAV eller mottar en ytelse fra NAV.
De må beherske norsk muntlig og skriftlig godt. De må også ha vært rusfrie i minst 5 år og ha en plettfri politiattest. Den fysiske og psykiske helsen må også være på plass. Det gjøres også referanse-sjekk på de kandidatene som velges ut til intervjuer, forklarer Thoresen og legger til at det alltid er søkere som ikke oppfyller kravene.
– I år hadde vi 128 kandidater på informasjonsmøte. 104 søkte seg videre til intervju. 80 ble innkalt til intervju til 30 plasser. De fleste som får plass, fullfører, men det er alltid noen hvert år som gir seg underveis av ulike årsaker, eller blir veiledet ut av prosjektet
– Hvilke tilbakemeldinger får dere fra mennene som deltar?
– Vi får utsagn som: Hvorfor har jeg ikke gjort dette før? Menn i helse har forandret livet mitt. Menn i helse er det beste som har hendt meg. Menn i helse er virkelig et prosjekt jeg vil anbefale alle menn som vil inn i helse for å få fagbrev som helsefagarbeider. Med dette komprimerte løpet for å bli helsefagarbeider så har du mange veier og jobber å ta når du er ferdig, sier Lise Thoresen. V
– Skal man være en god helsefagarbeider, må man må ha tålmodighet og være flink til å lytte og kommunisere, mener Jonas Frosterud El Younssi, for tiden lærling i Sarpsborg kommune.
– Med dette komprimerte løpet for å bli helsefagarbeider så har man mange veier og jobber å ta når man er ferdig, sier Lise Thoresen, fylkeskoordinator Menn i helse Østfold. Foto: Simen Beck Thoresen
– Nei, jeg savner ikke jobben som kokk. Det var mye mer stress i den jobben, sier Jonas. Foto: privat
