Henrik Asheim vakler om styring av UH-sektoren

I Khrono den 9. juni kunne vi lese at Henrik Asheim (H), minister for forskning og høyere utdanning, skriver at vi må styre universitetene og høyskolene smartere.

Han advarer mot å detaljstyre områder som campusstruktur og studieplasser fra Oslo. Han skriver at «noen politikere vil overstyre universitetene og høyskolenes beslutninger om campusstruktur» - en soleklar henvisning til de rødgrønne partienes løfte om å gjenreise lærerutdanningen på Nesna dersom de får regjeringsmakt etter valget. Det brukes 40 milliarder på universiteter og høyskoler, blant annet for å sikre «god tilgang til å ta utdanning over alt i landet og kunnskap og kompetanse som dekker behovene i arbeids- og næringslivet lokalt og nasjonalt», skriver han videre.

Asheim ser ut til å glemme at det han omtaler som sentralstyring fra Oslo, dreier seg om folkevalgte fra hele landet som kjenner sine regioner og de behovene som finnes der.

God tilgang til utdanning krever at det er studiesteder i nærheten av der folk bor. Vedtaket om å legge ned campus Nesna med tilhørende studietilbud har vakt oppmerksomhet i hele landet. Regjeringspartiene har tilsynelatende tatt hendene helt av rattet, under påskudd av universitetenes autonomi.

Det vil si, Asheims forgjenger, Iselin Nybø fra Venstre, presset, ifølge SMS-utveksling mellom Nord universitets styreleder Vigdis Skarstein og kunnskapsdepartementets avdelingsdirektør Rolf Larsen, rektor til å trekke forslagene om nedlegging. Da hadde Larsen svart Skarstein «Gi meg ti minutter», og etter det var det ingenting som tilsa at ikke Nybø støttet forslaget (Forskerforum 10.11.2020).

Da Klassekampen skulle omtale lanseringen av boka Kampen om campus Nesna i sin artikkel 4.12.-20, tok de kontakt med Asheim, som sa: «Når Nesna ble lagt ned, handlet det om sviktende studenttall.» Påstanden om sviktende studenttall er noe ledelsen ved Nord universitet spredte i perioden rundt innstillingen og vedtaket til ny studiestedstruktur. I perioden 2013 - 2018 kunne studiene ved det som var Høgskolen i Nesna skilte med Norges største prosentvise vekst i antall førsteprioritetssøkere til sine studier.

Les også: Trenger vi lærerutdanning i nord?

I Nordland har fylkestinget vedtatt sin støtte til at lærerutdanningen på Nesna må videreføres og styrkes. Sammen med dem står regionsrådene på Helgeland, Utdanningsforbundet i Nordland, næringslivsaktører og flere. De som kjenner fylket og regionen, forstår at vedtaket om nedleggelse vil svekke hele regionen, og at plasteret på såret, et delvis, redusert tilbud i Mo i Rana, ikke vil kunne bøte på skaden fylket nå påføres. Distriktsopprøret vi har sett vokse i Norge de siste årene, er det norske folkets motstand mot sentralisering og rasering av samferdsel og jobb- og utdanningsmuligheter i distriktene.

Regjeringspartienes villighet til å frasi seg ansvaret for studiesteder henger ikke sammen med utsagnet om å ville sørge for god tilgang til utdanning over alt i landet. Å la demokratiet vike til fordel for styrer og departmentsbyråkrater kan ikke kalles å styre smartere.

Mindre sentralstyring fra Stortinget er ikke ensbetydende med mindre sentralisering, slik det kan leses at Asheim forsøker å presentere det, og vi ser det tydelig i tilfellet Nesna. Kampen for høyere utdanning på Helgeland står fortsatt i frontlinjene av distriktsopprøret, og regjeringspartiene og FrP sin uvilje til å gripe inn, er nok grunnen til at vi i 2019 så Senterpartiet gjøre et særdeles godt fylkes- og kommunevalg, og at de rødgrønne i år ser ut til å vinne regjeringsmakt med god margin.

Vi ser gjennomgående at de partiene som har vist støtte i Nesna-saken og dermed vist forståelse for både Distrikts- og Utdannings-Norge, har vunnet solid grunn på meningsmålingene. En smartere styring av landet handler om å faktisk tro på Norge, på at menneskene som bor i landet, kjenner situasjonen der de bor.

Godt valg!