Direktoratet har vurdert om det er mulig å hjelpe 2019-kullet til å bli mer konkurransedyktige, men ikke funnet noen modeller som kan fungere, forklarer minister for høyere utdanning, Henrik Asheim (H).
Foto: © Mimsy Møller / Samfoto
Ingen hjelp til 2019-kullet
2020-kullet fikk bedre standpunktkarakterer og fikk samlet et langt høyere snitt enn de foregående kullene. Men departementet mener det ikke er mulig å hjelpe elevene som konkurrerer med dem om studieplasser.
– Etter en grundig vurdering av flere forslag landet vi i mars på å ikke gjøre endringer i opptaksreglene til høyere utdanning. Vi fikk en vurdering fra Unit på modellene som har vært foreslått, sier Henrik Asheim, Forsknings- og høyere utdanningsminister.
En rapport fra Rambøl viser at 2020-kullet fikk høyere snitt enn forventet, og at det blant annet skyldtes en godvilje fra lærerne. Kullet hadde heller ikke eksamen, noe som ofte trekker ned snittet.
I Utdanningsnytt fortalte Sarah (21) og Martin (20) om at de utsatte studiene ett år, men da koronakullet kom – med høyere karakterer, mistet de muligheten til å komme inn på sine førstevalg. I konkurranse med det høye snittet til koronakullet, mente Sarah og Martin at mange tar opp igjen fag. De ønsker å få mulighet til å søke uten eksamenskarakterer.
Unit, direktoratet for IKT og fellestjenester i utdanning og forskning, så på flere nye modeller for søkning til høyere utdanning.
– De har blant annet sett på forslag om å fjerne eksamenskarakter, at førstegangsvitnemålskvoten burde bli delt opp i tre, eller at kullene burde konkurrere mot ulike poenggrenser, sier Asheim.
Men konklusjonen ble den samme for alle tre:
– Alle modellene ville hatt uheldige konsekvenser for enkelte grupper, også for noen elever innenfor den gruppen endringene er ment å hjelpe, sier Asheim.
Les også: Ingen endring i sammenheng mellom karakterer og utdannelse hos foreldre
Privatister
Det publiseres ikke offisiell statistikk om privatisteksamener i videregående opplæring, og departementet vet ikke hvor mange av elevene fra 2019-kullet som tar eksamen opp igjen for å forbedre snittet. Det er heller ingen planer om økonomisk eller pedagogisk støtte til elever som tar opp igjen eksamen.
Departementet har derimot planlagt å støtte elevene som har gikk ut 2020 og nå i 2021 når de kommer på universitet og høyskole.
– Det er ingen tvil om at hjemmeskole for elever og hjemmeundervisning for studenter går utover både det faglige og det sosiale. Derfor ga vi i vår universitetene og høyskolene 140 millioner for å ansette studenter som kan drive faglig oppfølging av medstudenter, og disse pengene kan de også bruke til høsten, sier Asheim.
Les også: Melby vil heller ha dialog enn å sette ned et vurderingsutvalg
Koronastudentene
Ministeren forventer også at universitetene og høyskolene tar godt vare på studentene begynte studiene under i koronapandemien.
– Universitetene og høyskolene har alltid et ansvar for å gi studentene sine god faglig oppfølging, men jeg håper og tror at de fortsetter den ekstra innsatsen også utover høstsemesteret. Både de som starter å studere i høst og de som startet i fjor har hatt en hverdag som har vært sterkt preget av korona, både i innspurten på videregående og hele det første studieåret, sier Asheim.
