Gutter får feil leseopplæring i skolen

* Forfatterne utgjør forskergruppe for læring og ferdighetsutvikling, Institutt for sosiolog og statsvitenskap, Norges teknisk-vitenskapelige høyskole.

Det har den siste tiden vært en del oppmerksomhet i ulike medier på gutters og jenters leseferdigheter på skolen. Tallene fra grunnskoler i Trondheim, 2. klasse, viser at guttene sliter mer med lesing enn jentene. Det er ingen tvil om at dårlige leseferdigheter kan påvirke valg av utdanning og karriere.

Guttenes dårlige leseferdigheter er nå et faktum ikke bare i Norge, men over hele Skandinavia og en del andre vestlige land. En forklaring som ofte gis av pedagoger, går ut på at denne forskjellen er naturlig: gutter modnes jo senere.

Det er naturlig at det er en forskjell mellom gutter og jenter både hjerne- og kroppsmessig, men å bruke dette som en forklaring på at guttene ikke har blitt modne nok slik at de kan vise samme resultater som jenter i lesing, høres ikke helt overbevisende ut.

Med Gottliebs teori, som kom først i 1970, har miljøets betydning for utvikling blitt tillagt større vekt. Hans teori ”probabilistisk epigenese” understreker at utvikling er probabilistisk, det vil si at det alltid er et samspill mellom gener og omgivelser i utviklingen hos hvert individ. Omgivelsene er også den eneste faktoren vi som lærere og foreldre kan påvirke, enten ved å øke eller endre stimuli.

Med Gottliebs perspektiv kan man sette strek over modningsteorier. I dette perspektivet antar man at genene danner grunnlaget for modning av nervesystemet, som så fører til utvikling av funksjon og atferd – i dette tilfellet lesing.

Nevrobiologisk forskning viser at deler av tinningområdet av menneskets hjerne, spesielt hippocampus, er knyttet til læring og hukommelse. Dette gjelder fortrinnsvis med hensyn til selve innlæringen og for hukommelsen av det lærte i en begrenset tidsperiode. Det man lærer vil deretter bli lagret som hukommelsesspor i utbredte deler av hjernebarken. Særlig det å huske faktiske opplysninger og hendelser, eksplisitt hukommelse, i læringssituasjoner, daglige aktiviteter og dagligliv, er avhengig av disse delene av tinningområdet i hjernen.

Forskningsresultater viser at de synaptiske forbindelsene (synapse = kontaktsteder mellom hjerneceller) hos hjernecellene i blant annet hippocampus viser utpreget evne til plastisitet, det vil si omformbarhet og evne til å endre funksjon som svar på stimuli, også ytre stimuli. Selv om arvelige faktorer i stor grad bestemmer nervesystemets oppbygging, er det også av aller største viktighet med riktig bruk og stimuli for at det skal utvikle seg normalt.

Etablering av synapser er i stor utstrekning påvirkelig av hvordan neuronene brukes. Nervesystemet er plastisk og kan endre sin struktur og funksjon som svar på endrete krav. Dersom stimuli og tilrettelegging fra det eksterne miljø mangler eller er inadekvate, vil dette kunne føre til dårligere utvikling i de perioder når systemene er maksimalt plastiske og sårbare for å utvikles.

For at det optimale forbindelsesmønsteret mellom hjernecellene skal etableres, må miljøet og omgivelsene skape et meningsfylt og forståelig impulsmønster til den som skal lære. Selve læringssituasjonen må derfor tilstrebes å være motiverende og meningsfylt for barnet.

Ikke minst må læringssituasjonen gjøres interessant, motiverende og stimulerende. Det som det øves på, må ha en meningsfylt kontekst for barnet. Vil barnet for eksempel bli dyktig i lesing, så må det trenes spesifikt på å lese relaterte oppgaver i et tilrettelagt og stimulerende miljø. Dette skaper motivasjon som igjen gir læringseffekt.

Hvis vi her tar utgangspunkt i G. M. Edelmans teorier (Neural Darwinism, 1987 og Bright air, brilliant fire: On the matter of the mind, 1992), kan man si at ”det som trenes, utvikles” – også kalt erfaringsmessig seleksjon. Edelmans teori om spesifikk trening og at det som det trenes på utvikles, ser ut til å ha støtte i nevrobiologisk forskning og vitenskap.

Sett ut ifra det nevrobiologiske grunnlag finnes det forskningsteorier som underbygger at selve læringen og mestringen av ulike oppgaver forsterkes ved spesifikk trening på det du vil bli god til. I prinsippet betyr dette at miljøet rundt barnet, foreldre og pedagoger, må stimulere til trening av de ferdigheter vi mener barnet skal bli dyktig til. Ønsker man at barnet skal bli dyktig på en spesifikk motorisk øvelse eller kognitiv oppgave, må det trenes og terpes spesifikt på dette. Dette vil etter all sannsynlighet gi varige endringer på cellenivå i hjernen.   

Den engelske dr. Bonnie Macmillan mener at årsaken til dårlige resultater hos gutter er læringsmetoder som brukes i leseopplæringen. Undersøkelser blant elleveårige (1957) og åtteårige (1986) engelske skolebarn viste ingen kjønnsforskjeller i forhold til leseferdigheter.

Hvorfor var det ingen signifikante forskjeller mellom gutter og jenter for tyve og femti år siden? Da brukte man en læringsmetode som i hovedsak fokuserte på å oversette bokstav til lyd. Leseopplæringen begynte med bokstav- og lydassosiasjon. Ved denne aktiviteten stimuleres først høyre hjernehalvdel (bokstav identifisering), med forbindelse til venstre hjernehalvdel (lyd) via corpus callosum (hjernebroen). Dette blir fulgt av lesing av enkelte ord og tekster som består av lett gjenkjennelige ord.

Forskning viser at bokstav – lyd kunnskap er den mest avgjørende faktoren for tidlig lesesuksess. I dag bruker man en tilnærming som beskrives som ”blanding av metoder”. Denne ”litt av hvert”-blandingen kjennetegnes ved at barna introduseres for bøker fra begynnelsen av leseopplæringen. Tiden er ofte brukt på å gjette ord ut ifra bilder; å lære utenat ord og setninger som visuelle enheter.

Ved bruk av denne tilnærmingen i leseopplæringen blir resultatet at gutter mislykkes sammenlignet med jenter. Denne metoden resulterer i alvorlig retardasjon av utviklingen av venstre hjernehalvdel, likeledes som den bremser veksten av nødvendige nevrale forbindelser fra høyre til venstre hjernehalvdel; dette gjelder begge kjønn. Som følge av kjønnsmessig forskjell hva gjelder høyre og venstre hjernehalvdel er gutter mer sårbare.