Lærermangelen er kritisk i Trøndelag

I Trønder-Avisa 22. november 2021 kunne vi lese at NAV-direktør, Torbjørn Aas, slår alarm om utenforskap i Trøndelag. 57.000 trøndere er verken i jobb eller i et utdanningsløp.

12.500 av dem som i dag står utenfor både jobb og utdanning er unge i alderen 20 til 29 år. Det bekymrer NAV-direktøren.

Dette er en bekymring Utdanningsforbundet Trøndelag deler med NAV-direktøren. Dette rammer enkeltmennesker og det koster samfunnet dyrt.

Utenforskap

Utenforskapet kan starte tidlig i livet. Jfr. ungdatarapporten for 2020 kan det allerede oppstå i barnehagealder gjennom at barnet ikke mestrer å få og beholde venner. Dårlige erfaringer fra tidlig alder kan følge videre oppover i skoleårene.

Skal det være mulig å få brutt et slikt mønster kreves det at alle barn i barnehage og skole møtes av lærere med lærerutdanning som har tid til å møte dem som enkeltindivider. Det trengs også et styrka lag rundt lærerne i barnehage og skole.

Kvalitet i barnehage og skole virker mot utenforskap

Det mangler ikke på fagfolk som peker på sammenhengen mellom gode barnehager og skoler og mulighet for å forebygge utenforskap – og de besparelsene dette kan bety for et samfunn: Folkehelseinstituttet er tydelig på at det er mer enn klokt å investere i kompetanse i barnehagen og god bemanning gjennom hele dagen.

Undervisning av høy kvalitet i skolen, er også av stor betydning for barn og unges fremtid. Da må det være lærere med lærerutdanning som underviser elevene.

Jo tidligere vi investerer i barna, jo mer får vi igjen. Mens de voksnes hjerner utvikler seg i tempoet til en folkevogn, er hastigheten hos en ettåring til sammenligning å kjøre formel 1. James Heckman, Nobelprisvinner i økonomi, har uttalt at investering i tidlig barndom gir gevinst for samfunnet gjennom barnas senere deltakelse i skole og arbeidsliv, samt sparte velferdsutgifter.

I Stortingsmelding 19 (tid for lek og læring 2015-16) står følgende: «Forskningen viser også at offentlige investeringer i barnehage kan gi en fremtidig gevinst som er om lag ti ganger større enn kostnadene.»

Har KS de rette ambisjonene?

KS hevder at behovet for ansatte i skolen vil bli redusert med 6000 i løpet av de neste 10 årene. I et hefte de har sendt til sine medlemskommuner påstås det at SSB har beregnet en enda større reduksjon i behovet for lærere på lengre sikt. Dette er en bruk av statistikk som er mer egnet til å skjule sannheten enn til å vise hva som er den faktiske situasjonen. KS unnlater å nevne at utgangspunktet er at det gjennomføres mer enn 16 000 undervisningsårsverk i grunnskolen og videregående skole av ansatte uten lærerutdanning i dag. I tillegg til disse årsverkene er det også mange lærere med lærerutdanning som blir satt til å undervise i fag de ikke har kompetanse for å undervise i.

I tillegg har vi store utfordringer med kapasiteten i det spesial- og sosialpedagogiske støttesystemet og i helsebaserte behandlingstilbud rettet mot barn og unge.

Stadig flere oppgaver skal løses i kommunene

I 2022 skal enda flere oppgaver flyttes over fra stat til kommune. Oppvekstreformen gir kommunene et økt finansieringsansvar for barnevernstiltak. Reformen har til hensikt at kommunene skal jobbe mer forebyggende og med tidlig innsats. Insitamentet er at barna skal få bedre hjelp, tidlig. Lykkes ikke kommunene med dette, vil det bli dyrere for kommunene. STATPED (statlig spesialpedagogisk tjeneste) skal bygges ned og disse oppgavene tilfaller også kommunene, først og fremst PP-tjenesten. I flere kommuner er det ventelister for at barn skal få hjelp fra PP- tjenesten. Det er en ventetid barn ikke har tid til.

KS må kjempe for ressurser til barn og unge

Utdanningsforbundet Trøndelag forstår at kommunene står i store utfordringer, og at kommuneøkonomien er stram. Det er bekymringsfullt at kommuner gjennomfører kutt i viktige fagstillinger (PPT, barnevern, miljøarbeidere, helsestasjon/skolehelsetjeneste) rundt barn og unge i oppvekstsektoren i en tid hvor det tilføres flere oppgaver og mer ansvar til kommunene. Det er en fare for at utenforskapet blir større.

KS må også sette ord på disse bekymringene, og kjempe for bedre ressurser.

Utdanningsforbundet Trøndelag forventer at KS gir uttrykk for hva som skal til for å løfte utdanningssektoren – ikke at de bagatelliserer behovet for lærere og ander fagfolk.