Britiske lærere kan ikke nok om Holocaust
Nesten en femtedel av lærere mangler spesialutdannelse til å undervise om Holocaust, viser studie.
Publisert
1077 lærere, hvorav 964 hadde undervist om Holocaust i perioden 2019-2020, deltok i studien ved University College London's Centre for Holocaust Education. Forskere bak studien advarer om at elevene kan få et fordreid inntrykk av perioden på grunn av lærernes manglende kunnskaper, skriver den britiske nettavisen The Independent.
«Betydelige hull»
Selv om lærernes fagkunnskap var bedret siden en lignende studie i 2009, er det fortsatt en rekke «betydelige hull og vanlige forvirringer» i undervisningen om Holocaust, ifølge forskerne.
58 prosent av lærerne visste ikke når Holocaust begynte, mens bare 45 prosent av de spurte kunne svare på hvor stor del av den tyske befolkningen som var jødisk i 1933. Mindre enn halvparten av lærerne i studien kjente til hvordan den britiske regjeringen reagerte på kunnskapen om den systematiske utryddelsen av jødene.
Forskerne fant imidlertid at enkelte fagområder hadde blitt bedre mellom 2009 og 2019/20. Antall lærere som kunne identifisere nazistenes første rene tilintetgjøringsleir, Chelmno i Polen (Kulmhof på tysk), hadde økt med 18 prosent.
– Fordreid inntrykk
Forskerne fant også større historisk nøyaktighet hos dem med spesialistutdanning i undervisning i Holocaust. Imidlertid manglet nesten en femtedel av lærere som nylig hadde undervist om emnet, spesialistutdanning i det.
Dr. Andy Pearce, førsteamanuensis i Holocaust- og historieutdanning ved UCL, sier til avisen at hvis lærernes fagkunnskap ikke bedres, kan elevene få et fordreid inntrykk av holocaust.
Geoff Barton, generalsekretær i Foreningen for skole- og høyskoleledere, sier til avisa at han er bekymret over funnene: - Skoleledere og lærere jobber veldig hardt for å bekjempe falske opplysninger og myter om en rekke emner som spres via nettet, i et samfunn som har erfart en rask og dårlig regulert digital revolusjon.
– Realiteten er imidlertid at skoler og lærere står overfor et massivt tidspress i en overfylt læreplan og stadig må sjonglere konkurrerende prioriteringer, fortsatte Barton.
– Det er mer vesentlig at regjeringen samarbeider med utdanningssektoren for å gjennomgå de mange forventningene til skolene, slik at situasjonen blir mer håndterlig, sa han.
