Trenger midler til film om lærerne som knuste Quislings skoledrøm

Mars 1942. Flere hundre lærere arresteres for å ha motarbeidet nazistenes plan om å nazifisere skoleverket. 500-600 lærere sendes på en farlig sjøreise i tysk konvoi til en konsentrasjonsleir i Kirkenes, hvor de risikerte å bli sprengt i filler av de alliertes ubåter. Lærernes motstandskamp skal bli film, men filmen trenger finansielle midler, forteller filmskaper Tore Severin Netland.

– Jeg vil ikke spekulere i et konkret tall, men det er klart at vi trenger mer midler for at filmen skal bli en realitet, sier Netland.

Sendte 200.000 brev

Lærerne sendte i februar 1942 flere tusen brev til okkupantene der de protesterte mot planene for skolen. De motsatte seg også å bli medlemmer av «Lærersambandet», som Quisling startet for å samle lærerne og påvirke dem ideologisk. Samme måned satte lektorsøstrene Helga og Asta Stene i gang en annen brevaksjon. De fikk foreldre og andre slektninger av skoleever til å sende inn rundt 200.000 brev der de protesterte mot nazistenes planer for skolen. 

Denne motstanden var altså det som førte til at hver tiende mannlige lærer i Norge ble arrestert i 1942. Kvinnelige lærere slapp unna. I alt 1313 lærere ble internert i konsentrasjonsleirer under krigen. 

Lærerne som ble sendt til Kirkenes, ble løslatt før jul samme år, og Quisling måtte gi opp drømmen om at skolen skulle preges av nazistiske ideer.

– For få kjenner til historien

Netland sier at altfor få nordmenn kjenner til historien om lærernes kamp.

Han får støtte fra Olav Haraldseid, som er styreleder i foreningen «Den glemte historien». Foreningen ble startet i vinter, og skal blant annet samle inn historisk materiale om læreraksjonen og ta i mot pengebidrag til filmen.

– Jeg vil tippe at maks hver tiende person jeg snakker med, kjenner til læreraksjonen, sier Haraldseid.

– Hvorfor tror du så få kjenner til aksjonen?

– Historien blir skrevet av de som ønsker å fortelle, og mange av lærerne som ble arrestert, ville heller gå tilbake til skolepulten etter krigen. De var ikke interessert i å gjøre et stort nummer ut av det, sier Haraldseid.

Annerledes enn andre filmer

Netland sier filmen skal være en såkalt dramadokumentar som skal vises på kino.

– «Max Manus», «Den 12. mann», «Kongens nei», «Kampen om tungtvannet». Listen over krigsfilmer og -serier de siste årene begynner å bli lang. Kan man nå et metningspunkt når det gjelder slike krigsfortellinger?

Olav Haraldseid tar ordet.

– Jeg har i hele oppveksten hørt at «nå er det blitt nok om krigen». Men med denne historien kommer vi inn på en del av krigen som ikke er dokumentert på film før, sier Haraldseid.

Han får støtte av Gro Standnes, som også er med i styret til foreningen «Den glemte historien».

– Dette temaet er annerledes. Dette dreier seg om sivil motstand som i tillegg skjedde på en fredelig måte. Det ble ikke brukt våpen i læreraksjonen, sier Standnes.

Både Standnes’ far og Haraldseids far ble arrestert etter læreraksjonen. Netlands onkel ble også arrestert etter samme aksjon.

Vil ikke gå i «Baalsrud»-fella

I fjor fikk filmen «Den 12. mann» kritikk fra flere historikere. Filmen om motstandsmannen Jan Baalsrud ble kritisert for å ligge for tett opp til Baalsruds egen opplevelse av flukten fra tyskerne. Historikere påpekte at tyskerne trodde Baalsrud ble drept da de sprengte skipet han var i, og at de ikke jaktet på ham slik filmen viser.

– Hvordan skal dere unngå å gå i «Baalsrud-fella» og hindre at dere får slik kritikk fra historikere og andre krigskjennere?

– Filmen skal ta utgangspunkt i dokumenterte hendelser, sier Standnes.

Den planlagte filmen har fått navnet «Look To Norway 1942». Det skyldes at USAs tidligere president Franklin D. Roosevelt det året i en tale sa: «Look To Norway». Han refererte til de norske lærernes kamp. Kommer finansieringen på plass, håper Netland at filmen kan være klar i 2019.