Børge (68) reiser landet rundt for å samle materiale til historielærere
Selv etter 38 som historielærer har Børge Fredriksen (68) ingen planer om å legge faget på hylla. Nå reiser han rundt og samler stoff andre kan bruke i undervisningen.
– Jeg har satt meg fore å besøke samtlige 29 norske stavkirker, de 28 i Norge og den ene som ligger i Polen, sier Børge Fredriksen, pensjonert historielærer og kunnskapsentusiast.
I sommer har han reist land og strand rundt. Blant annet har turen gått til Heddal og Eidsborg stavkirker i Telemark, og Røldal stavkirke i Ullensvang kommune, Vestland fylke. De er blitt behørlig dokumentert i både tekst og bilder. Når august er over er planen at han også skal ha et godt knippe blinkskudd av de fem stavkirkene rundt Sognefjorden. Og om tre-fire år skal han ha besøkt alle de 28.
– Da avslutter jeg med den i Polen. Tenk at Norges mest besøkte stavkirke ligger i Karpacz, sier Fredriksen.
Statuer og museer
I 38 år, fra 1978 til 2016, underviste han i videregående skole. Karrieren ble avsluttet ved Olsvikåsen videregående i Loddefjord utenfor Bergen. Men interessen for historiefaget la han på ingen måte fra seg i klasserommet.
– Mitt felt har alltid vært verdenshistorie og egyptisk historie, mens norsk historie kunne jeg mindre om. Og jeg ønsker alltid å lære mer, forteller 68-åringen.
Det har resultert i flere prosjekter. Stavkirkene er ett. Det første, museumskartleggingen, tyvstartet han på allerede året før han gikk av med pensjon. Fire år senere har han snart besøkt alle museene i Bergen og omegn, rundt 45 i tallet.
I et tredje prosjekt, statueprosjektet, kartla han alle statuer, byster og relieffer som står utendørs i Bergen. Det fikk oppmerksomhet både i lokalavisa og kommunen, ettersom han fant et par som ikke sto på de offisielle listene.
Men det er ikke for dobbeltoppslagene, eller bare sin egen lærings skyld at Børge Fredriksen dokumenterer omverden.
Les også: Kjempar for å behalde skolebiblioteket i lovverket
Levendegjøre faget
Listene, kartleggingen og reisene blir til materiale som kan brukes i undervisning. I tillegg tipser han tidligere kolleger og deler informasjon og bilder i sosiale medier.
– Det koster å dra på ekskursjon og dessverre er lærerne presset på tid og skolene på penger. Men det finnes heldigvis andre måter å skaffe informasjon på, og jeg håper mine prosjekter kan inspirere andre, sier han.
– Hvordan vekker man historieinteressen hos ungdom?
– Ikke ved å lese fra side x til side y og pugge innholdet i alle fall. Man må bruke filmer, personlige skildringer og gjenstander som kan levendegjøre faget. Man må snakke og diskutere med elevene, reflektere over hva som er viktig og hvorfor det er relevant for oss i dag.
Fredriksen mener historielærerne også har en viktig oppgave i å lære elevene å skille mellom sant og usant.
– Det er mye desinformasjon i dag. Det er viktig at lærerne dobbeltsjekker fakta og lærer elevene om kildekritikk, sier han.
Det virkelige livet
Som historie-entusiast skulle han selvsagt også gjerne sett at historiefaget hadde en høyere status,
– Det er et av de viktigste fagene vi har i skolen. Jeg mener at det ikke alltid er så mye å lære av historien, men ved å kunne historie så vet vi hva vi er blitt formet av. Personlig kan jeg merke at historie bare blir viktigere og viktigere for meg. Som lærer var mitt utgangspunkt å få elevene til å like faget. Da kommer interessen i ettertid.
– Hva var det beste med å være lærer da?
– Å være kunnskapsformidler. I tillegg får du som lærer kjennskap til mange av ungdommens utfordringer. Dette var både inspirerende og lærerikt. Det er også gøy når tidligere elever tar kontakt og forteller at de satte pris på historietimene.