Lærerlagene i Oslo i strid og samling

Sammen med Kari Lie, tidligere leder i Norsk Lærerlag og Grete Letting har han skrevet boka «Lærerlagene i Oslo 1821–2001 I strid og samling». Milton er selv tidligere lærer og har vært aktiv tillitsvalgt i Norsk Lærerlag.

Boka ble presentert i Utdanningsforbundets lokaler i Oslo torsdag 23. april.

Først ute

Boka forteller historien om hvordan lærerne i daværende Christiania var de første som dannet sin egen forening. Da foreningen ble startet, i 1821, var det til sammen seks medlemmer i Christiania Lærerforening, forteller Milton Raiby til Utdanning.  

På den tiden fantes det ingen tilsvarende lærerorganisasjon verken i Norge eller i Skandinavia. Blant de første sakene lærerforeningen kjempet for, var behovet for sykelønn og pensjon. Men det gikk raskt mot splittelse.

 
Kvinneopprør

Kvinnelige lærere ble nemlig tilbudt medlemskap i foreningen, men ikke på like vilkår som sine mannlige kolleger. Kvinnene fikk bare være med uten stemmerett, dette førte til et kvinneopprør, og kvinnene gikk ut og startet Kristiania Lærerindeforening i 1866. I boka vises det blant annet til den viktige plassen nettopp Kristiania Lærerindeforening har i den norske kvinnebevegelsens historie.

Samarbeidet og striden mellom de to lærerforeningene, som begge kjempet for bedre arbeids- og lønnsvilkår for lærerne, vies også stor plass i boka.

Skolehistorie

Boka byr også på viktig skolehistorie. Historien om lærerlagene er også historien om hvordan folkeskolen tok form. Lov om folkeskolen i byene fra 1889 førte til at Kristiania folkeskole ble gjennomført og flere store sentrumsskoler ble bygget i årene fram mot århundreskiftet. I 1921 feiret Kristiania Lærerforening sitt 100-årsjubileum.

Da var folkeskolen godt etablert, og det var sju års obligatorisk skole for alle elevene. I boka vises det til at lærerforeningen og lærerindelaget sto sammen om de fleste sakene, men det var også store stridigheter mellom de to foreningene. Splittelsen fikk også nasjonale konsekvenser. I 1911 vedtok Norges Lærerforening på sitt landsmøte at kvinner og menn skulle være representert i styrene etter forholdstall.

Dermed ble kvinnene i mindretall, og med Anna Rogstad i spissen forlot kvinnene den landsomfattende lærerforeningen og dannet Norges Lærerindeforbund i 1912.

Kamp mot nazismen

Andre verdenskrig er også viet plass i boka, ikke minst lærernes kamp mot den tyske okkupasjonsmakten og en nazifisering av skolen.

– Etter krigen trodde mange lærere at deres tur var kommet til å få bedre lønns- og arbeidsvilkår, men virkeligheten ble den motsatte, sier Raiby. Men lærerne er et tålmodig folkeslag, og reiste sine lønnskrav igjen og igjen. Kampen endte med det som ble regnet som en sensasjon i 1954. Norske lærere gikk ut i streik.

Splittelse

For Oslos lærere endte kampen først med en lønnsnedgang, ettersom ordningen med kommunale tillegg ble fjernet. Lærerne i Oslo måtte føre omkampen alene, og de vant fram. Men da hadde de tapt tilliten til hovedorganisasjonen, Norsk Lærerlag, og dermed var det igjen duket for splittelse. Oslo Lærerlag sto utenfor hovedorganisasjonen i hele 25 år, frem til 1979, mens Oslo Lærerinnelag meldte seg inn igjen i Norges Lærerinneforbund i 1959.

– Historien om lærerlagene er en historie om samarbeid, uenighet og så samarbeid, uenighet og samarbeid igjen, sier Milton Raiby. Det var en historisk begivenhet da Oslo Lærerlag i 1979 gikk inn i Norsk Lærerlag. Først da var lærerlagene i Oslo slått sammen, vises det til i boka.