I denne smia ser de verdien i det vi andre ofte tenker på som skrot

Utenfor smia har han mye skrot, som de aller fleste andre ville levert som avfall. Han ser verdien i skrotet. Gjenbruk. I skrothaugen ligger blant annet flere par utslitte stålgafler fra kasserte gaffeltrucker.

– Disse stålgaflene har jeg brukt til å lage mye forskjellig verktøy til smia, sier Svensson.

Inne i smia har han store kvalitetsmaskiner fra 1960-tallet og 1970-tallet. Det er flere maskinhammere, dreiebenker, freser, store slipemaskiner og blant annet båndsager. Alt dette er maskiner som han har satt i stand. Om han ikke hadde gjort det, vill det blitt stålskrot.

Kvalitet

– Jeg liker disse maskinene. De er bygd for at de skal holde, ikke for at de skal bli utslitt slik at produsenten skal selge nye maskiner om ti år. Dette er maskiner av grovt, massivt støpejern som – med litt service – holder i lang, lang tid.

Smeden ser muligheter der andre gir opp. En varmtvannsbereder ble ødelagt og kunne raskt blitt til spesialavfall – elektrisk avfall. Men smeden benyttet den rustfrie tanken til noe nytt. Det ble en del til en tank for produksjon av yoghurt, en jobb for en gårdbruker i Stange. Slikt rustfritt stål egner seg godt til slike tanker, fordi det er veldig syrebestandig.

Det er ikke lenge siden smeden lagde en stor ovn, med en meter diameter, for produksjon av brunost. En slik ovn kan ikke kjøpes til vanlig, den må spesiallages.

Vi går inn i smia. Smeden tenner opp i essene og tar fram en tynn stålstang. Han begynner å smi for å demonstrere. Enden på stanga blir rødglødende. Han former den med hammer på ambolten. Snart har han lagd en fiks, ferdig stålspiker. Slike spikere kan brukes av tradisjonshåndverkere når de skal sette i stand flere hundre år gamle trehus.

Mye utdannelse

Smeden har lang utdannelse. Han har blant annet bachelor i folkekunst, metall fra Universitetet i Sørøst-Norge, campus Rauland. Han har også mastergrad i tradisjonskunst, der han jobbet med et prosjekt hvor han la glassbasert emalje på smijern. Han har for øvrig fagbrev som trebåtbygger.

Svensson er med andre ord ikke en vanlig smed. Han er en fagmann og en kunstner som kombinerer forskjellige materialer. Han tar frem en eksklusiv liten kanne som han lagde av en svært spesiell metallplate.

LES OGSÅ: På Dovre fortset dei å utdanne elevar i tradisjonshandverk

– Jeg «knadde» den ut med hammer, forteller han.

Lokket består av tre. Dette treet er gjenbruk av dekkplanker fra en norsk redningsskøyte, tre som ellers ville blitt kastet.

Metallet på kanna – plata han begynte med – består av en blanding av kopper og messing, som han har laget med den japanske teknikken mokume-gane. Metallet får strukturer som ligner på tre på overflaten, med andre ord et kunstnerisk uttrykk.

Ola Svensson underviser som gjestelærer på Hjerleid Handverksskole, og i folkekunst for bachelorstudenter på Universitetet i Sørøst-Norge i fagene han selv har tatt der.

– Hvilke råd har du til lærerne til de som ønsker å bli smed?

– Prøv å være engasjert og kunnskapsrik.

– Hva gjør du for å få elevene interessert i fagene, slik at de lærer mest mulig?

– Det beste er at du selv som lærer er tydelig engasjert og nysgjerrig på materialene du jobber med, akkurat det samme som du ønsker at elevene skal være. De beste lærerne er i utvikling hele tiden. Hvis læreren er uinspirert, kan det smitte over på elevene. Jeg mener det burde vært et krav at lærerne også er utøvende håndverkere, sier han.

Ta fagbrev

– Smed er et svært lite yrke i Norge for tiden. Det finnes få læreplasser og kanskje enda færre steder hvor nye smeder kan få arbeid. Hvilke råd har du til de som ønsker å utdanne seg til å bli smed, med tanke på fremtiden?

– Ta fagbrev. Smia er et sted hvor du lærer noe nytt hver eneste dag. Det finnes ikke mange jobber å søke på, kun noen på museer og hos noen private smeder. Kanskje må du skape din egen arbeidsplass. Hvis du gjør en god jobb, blir kundene så fornøyd at de forteller det til andre. På den måten får du mer enn nok å gjøre. Slik er det i hvert fall for meg, sier Svensson, som selv har skapt sin egen arbeidsplass.

– Hvordan ser du for deg fremtiden for smedfaget?

– Veldig lys. Det er behov for flere smeder. Mer problemløsning. Mer lokal tilpasning. Smeder som kan lage nye ting og reparere ting, drive med tilpassing, redesign og ombruk.

Ola Svensson driver firmaet «Svensson Smie» og har en lærling i smedfaget. Han bringer med andre ord sin kunnskap videre til neste generasjon smeder.

– Smedfaget er veldig givende. Dette er et yrke hvor man skaper noe med sine egne hender hver eneste dag, sier lærling Lennart Hoffmann.

Han smir alt fra spiker til økser og forskjellig verktøy. Han driver også mye med reparasjon, akkurat som sin læremester. Hoffmann viser fram en lås til en dør.

– Låsen er mer enn hundre år gammel. Om jeg ikke hadde reparert den, ville den kanskje blitt kastet. Lennart har til og med smidd en nøkkel til en gammel dørlås.

Faget smed er et bærekraftig yrke for fremtiden, mener læremester Svensson og lærling Hoffmann.