Over 550 plasser står tomme på lærerutdanningene

Det viser tall Utdanningsforbundet har bearbeidet fra Samordnet Opptak denne uken. Utdanningsforbundets leder Steffen Handal kaller situasjonen uforståelig.

– Her har vi studenter som tilfredsstiller snittkravet på 3, og mange vel så det, og som har lyst til å begynne på lærerstudiet, men som ikke slipper inn, samtidig som vi har tomme plasser, lærermangel og en økende bruk av ukvalifiserte lærere i norsk skole, sier Handal til NTB.

Handal sier de 554 tomme plassene anslagsvis vil koste samfunnet anslagsvis 50 millioner kroner.

• Flere enn 7000 søkere er ukvalifisert til lærerstudiene

– I tillegg har regjeringen brukt 10 millioner kroner på et forkurs i matematikk hvor 75 prosent ikke gjennomførte, sier han.

Utdanningsforbundet mener de mange tomme plassene i hovedsak skyldes det omstridte karakterkravet på 4 i matematikk, som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) innførte ved lærerutdanningene i høst.

Handal peker på at det var satt av plasser til de 367 forkurs-studentene som ikke klarte å heve mattekarakteren sin fra 3 til 4 i sommer. Det har i ettertid kommet massiv kritikk av undervisningsopplegget og eksamensgjennomføringen fra både fagfolk og studentene.

– Disse søkerne har blitt rammet av en tom symbolpolitikk, en politikk som igjen vil føre til at flere elever vil bli undervist av ukvalifiserte i fremtiden, mener Handal.

Handal krever nå at Isaksen snur og fjerner mattekravet for å ikke skape en enda større lærermangel i årene fremover.

Kunnskapsminister sier det ikke er aktuelt å fire på karakterkravet.

– Vi mener det var og er riktig å øke opptakskravet til lærerstudiet, fordi målet er å heve prestisjen til studiet og få de beste studentene til å ønske seg dit. Det er også mye som tyder på at høyere inntakskrav gjør at flere vil klare å gjennomføre studiet, sier Isaksen til NTB.

Isaksen beklager samtidig at mange av forkursstudentene ikke opplevde at de fikk et godt tilbud i sommer, og sier kursene skal evalueres for å forbedres til neste år.

– Er du komfortabel med at mange plasser ved lærerstudiet nå står tomme, samtidig som det er lærermangel?

– Man kan snu på det. Det er ikke tvil om at vi kunne fått enda flere inn på lærerskolen ved å senke kravene enda mer enn i dag, men å rekruttere fremtidens lærere ved å senke kravene er ikke en god metode, sier Isaksen.

Han peker på at Statistisk sentralbyrå (SSB) har nedjustert kraftig sine fremskrivinger for lærermangelen i årene fremover, og sier lærermangelen ikke lenger kan kalles akutt.

Handal er kritisk til statsrådens argumentasjon.

– Det er fortsatt sånn at vi kommer til å mangle mange tusen lærere i årene fremover, og vi er i en situasjon hvor det i økende grad settes inn ukvalifiserte lærere i skolen, sier han.

Ifølge en sak i Klassekampen tirsdag har andelen ukvalifiserte lærere økt med 20 prosent det siste året.

– Hvis statsråden er opptatt av å heve statusen til læreryrket, må han begynne med å lukke døren for de ukvalifiserte lærerne, sier Handal.

Isaksen sier i en kommentar at regjeringen sammen med støttepartiene Venstre og KrF i fjor lanserte en helt ny ordning der ukvalifiserte i skolen vil få stipend for å ta utdanning. 1.000 får stipend i høst. Det skal også forskes på hvem de ukvalifiserte i skolen er, og hva man kan gjøre for å holde på dem og få dem til å fortsette i skolen. (©NTB)