Matematikklærer Ludvig Vea får Holmboeprisen
Vea fenger elevene på bygg- og anlegg med sin praktisk anlagte matematikkundervisning og kollegene er imponert. Vinneren av Holmboeprisen er kjent for utsagnet: - Livet består ikke av enkeltfag.
Mandag 15. mars ble Ludvig Vea, som underviser ved Åkrehamn vidaregåande skole i Karmøy kommune, tildelt Holmboeprisen for 2021. Prisen får han for å være god til å knytte kompetansemålene i matematikk til det praktiske arbeidet i verkstedet og på byggeplassene.
– Jeg har ikke fått tid til å lese alle godordene ennå, men dette er gildt, sier matematikklærer Ludvig Vea til Utdanningsnytt.
Han har i mange år arbeidet med å yrkesrette matematikkfaget på sin skole og nå er yrkesrettingen blitt en del av de nye læreplanene i matematikk i fagfornyelsen.
Vea var medlem av læreplangruppa til fagfornyelsen i bygg- og anleggsteknikk vg1. Han var dessuten konsulent for læreplangruppa i naturfag på området yrkesretting.
– Jeg skal også være med i læreplangruppene for det videre utdanningsløpet, så det blir spennende også å kunne få være med på å utforme fagene videre, sier Vea.
Dette skriver Norsk matematikkråd om valget av prisvinneren:
«Ludvig Vea legger stor vekt på å skape et trygt klassemiljø, der elevene får mot til å utforske og prøve, og der det å gjøre feil er en helt naturlig del av læringsprosessen. Han har også et våkent blikk for de sterke sidene til hver enkelt elev. Gode personlige relasjoner er avgjørende for trivsel og læring, og Vea uttrykker sin pedagogiske grunnholdning slik: «Vi må sørge for at eleven alltid føler seg velkommen.»
Imponerer kolleger
I perioden 2014–2017 utviklet Vea, sammen med to andre matematikklærere ved skolen, en gjennomgående yrkesretting av matematikkundervisningen på bygg- og anleggsteknikk på egen skole.
– For mange yrkesfaglærere har det vært vanskelig å få til yrkesretting på grunn av sammenslåtte klasser. Hvordan er situasjonen på Åkrehamn vidaregåande skole?
– Siden vår skole er en ren yrkesfaglig skole, har vi hatt sterk støtte fra skoleledelsen i arbeidet med yrkesretting av fag. Like enkelt er det ikke på kombinerte videregående skoler. Det erfarte jeg i samtale med lærere fra andre skoler i læreplangruppa, sier Vea.
Et annet felt han har vært opptatt av er eksamen:
– Det hjelper jo ikke å yrkesrette læreplanene hvis eksamen plutselig handler om noe helt annet. Derfor har det vært veldig viktig å få utarbeidet eksamensoppgaver som svarer til de nye læreplanene, sier han.
Elevene til Vea har, ifølge Norsk matematikkråd, opplevd økt motivasjon og lærelyst etter å ha oppdaget nytten av det de skulle lære. Gjennomsnittskarakterene i matematikk har også blitt markant bedre etter omleggingen, ifølge rådet.
En av kollegene til Ludvig Vea skrev dette til ledelsen på skolen da han hadde hospitert i en av timene til prisvinneren: «Jeg må bare si at jeg er voldsomt imponert over hvordan han driver sin undervisning. Tonen han svarer elevene med, forklaringene han gir, yrkesrettingen, – alt er virkelig topp klasse!»
Vea har også vært veileder for PPU-studenter og yrkesfaglærerstudenter. De har latt seg inspirere av Veas spesielle evne til å skape interesse for og å formidle matematikkfaget.
Hederlig omtale til tospråklige lærere
Norsk matematikkråd gir hederlig omtale til lærerne i prosjektet Fleksibel opplæring, som drives av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) i Oslo.
Når Utdanningsnytt tar kontakt med en av lærerne Amer Zeiad Ayoub, noen minutter over klokka 12 mandag 15. mars, har han ennå ikke fått vite at juryen i Holmboeprisen har gitt lærerne hederlig omtale.
– At vi får hederlig omtale fra Norsk matematikkråd er både overraskende og hyggelig. Dette er en anerkjennelse av den jobben vi lærere i Fleksibel opplæring gjør, sier han.
Ayoub synes det er spesielt inspirerende å få denne anerkjennelsen etter ett år med koronapandemi og hjemmekontor.
– For oss har det å skulle drive med nettbasert undervisning ikke vært noe vi har måttet lære oss, slik tilfellet er med mange andre lærere. Men det nye er av vi seks lærerne ikke lenger møtes på jobb, men sitter på hvert vårt hjemmekontor, sier han.
Normal drift under koronapandemien
– Hvilke andre endringer har koronaåret bydd på for dere?
– I starten var det mange av våre elever som verken hadde det datautstyret de har behov for eller god nok kvalitet på sin nettforbindelse, så mange trengte teknisk hjelp. Men det fikk de, og etter hvert ordnet det seg. I tillegg er det selvsagt litt kamp om plassen når hjemmet blir både klasserom og hjemmekontor for noen, forteller Ayoub.
I tillegg til å undervise i matematikk, underviser Ayoub også i naturfag. Til sammen har vi opp mot 200 elever, sier han.
– I år har det også vært mye jobb med å endre innholdet i våre undervisningsopplegg basert på nye læreplaner i fagfornyelsen. Vi må selvsagt forholde oss til nye læreplanmål som har gjort at noe måtte ut og andre ting måtte inn. Samtidig må vi tilpasse oss de ulike skolenes årsplaner og ukeplaner. Det gjør arbeidet krevende.
Lærerne gir tospråklig matematikkopplæring på 8. og 9. trinns nivå til 135 elever, fordelt på 30 skoler rundt omkring i landet.
Les også: Lærer mer realfag med nettbasert tospråklig opplæring
Matematikk på fire opplæringsspråk
– Opplæringsspråkene er arabisk, norsk, somali og tigrinja, forteller Ayoub.
De som får den nettbaserte opplæringen kom nylig til Norge, og er elever på ungdomsskoler, i innføringsklasser i videregående skoler eller i voksenopplæringen. Nettlærerne har også utviklet matematikkfilmer på arabisk, norsk, somali, og tigrinja. Disse er tilgjengelige for alle på nettstedene Skolekassa og Tema morsmål.
De seks lærerne Sid Omar Mohamud Ahmed, Eden Tewelde Teklemichael, Sanaa Ezzat, John Sium, Amer Zeiad Ayoub og Gada Omar Abdulkareem Al-Ani.
Lærerne har en variert bakgrunn. De får prisen for å være flinke til å fremme hverandres styrker og å utnytte ulikhetene. De motiverer elevene og ser hva hver enkelt trenger. De er dyktige til å forklare, slik at elevene lettere kan følge med i den ordinære matematikkopplæringen.
I en evaluering av pilotprosjektet som er å finne på nettsidene til Utdanningsdirektoratet, står det blant annet:
«Elevene får spesielt stort utbytte av å lære faglige begreper. Dette gir både bedre norskferdigheter og bedre faglig forståelse i matematikk og naturfag.»
– Skoler som har elever som ønsker å delta, kan nå søke om deltakelse i Fleksibel opplæring for skoleåret 2021/22, sier Solveig Berg Johnsen, seniorrådgiver i NAFO.
Søknadsfrist er 30. april.
Asker-lærer får hederlig omtale
Hederlig omtale får også Marianne Cecilie Eskeland ved Slemmestad barneskole. Matematikkrådet skriver at hun er en kunnskapsrik, engasjert og nytenkende matematikklærer som legger vekt på undring, problemløsning og algebraisk tenkning helt fra første klasse.
Eskeland får elever som tidligere ikke har likt matematikk til å glede seg til matematikktimene. Læringsgruppene blir gjerne organiserte slik at elever på ulikt mestringsnivå jobber sammen. I gruppene blir det brukt både konkreter og digitale hjelpemidler, når disse kan bidra til å visualisere problemstillingene og løsningene.
Hun har ledet arbeidet med å utvikle en gjennomgående og forpliktende plan for matematikkundervisningen fra første til syvende trinn. Eskeland er oppdatert på forskning om læring og har nylig levert en masteroppgave om algebra på barnetrinnet. Hun er aktiv i matematikknettverket i Asker.