Overgrepsdømte får jobbe i videregående skole
Personer som er dømt for seksuelle overgrep, kan ifølge loven være lærere i videregående skole. Det vil Utdanningsforbundet ha en slutt på.
Åtte lærere i videregående skole er dømt for seksuelle overgrep mot elever de siste årene. Samtlige er menn, og alle misbrukte ungdommer på skolen hvor de jobbet. Disse overgriperne kan ifølge loven få jobb i skolen igjen når de er ferdige med å sone straffen sin.
Overgrepslærerne
Utdanning har gått gjennom omtalte overgrepssaker siden 2010 og undersøkt alle saker hvor gjerningsmannen har vært eller er ansatt i skole eller barnehage.
Alle våre artikler om dette finner du her: utdanningsnytt.no/overgrep
Overgriperne
Materialet omfatter 74 ansatte i skoler og barnehager. Sakene involverer alle typer ansatte: rektorer, lærere, barnehagelærere, spesialpedagoger, assistenter og ansatte i skolefritidsordningen.
- 61 er dømt i tingretten eller lagmannsretten. Av disse er 19 dømt i lagmannsretten. 5 av sakene er anket og ikke rettskraftige ennå.
- 10 er siktet og etterforskning pågår.
- 3 er tiltalt, og sakene skal behandles i rettsapparatet.
I 50 av sakene er det begått overgrep mot egne elever eller mot barn i barnehagen hvor gjernningsmannen jobbet.
I de resterende sakene er det enten overgrepsmateriale med ukjente offer, eller barn overgriperen har møtt på nett, på fritidsaktiviteter eller privat.
Ofrene
Minst 250 barn er ofre i sakene. 136 av disse er det ikke oppgitt kjønn på, 98 er jenter og 21 er gutter.
Ofrene er fra 3 til 18 år gamle.
I flertallet av sakene er overgrepene utført mot egne elever eller barn overgriperne har hatt ansvar for i barnehagen. Enkelte har forgrepet seg på egne barn, på ukjente barn over internett eller er dømt for å laste ned overgrepsmateriale. Sju av de overgrepsmistenkte eller dømte jobbet i videregående skole.
Slik har Utdanning jobbet
- Redaksjonen har gjennom flere måneder gått gjennom flere hundre presseklipp i tillegg til omtaler av overgrepssaker i private fora på nett. Det er i tillegg hentet inn informasjon fra politi, advokater og skoler.
- Det har gitt nok informasjon til at Utdanning har kunnet søke og få utlevert tingrettsdommer i de aller fleste sakene. I tillegg er det søkt gjennom rettsdata fra lagmannsrettsavgjørelser. Dette er deretter systematisert for å få en fullstendig oversikt.
- I de få tilfellene hvor det ikke har vært mulig å få utlevert dommen, er informasjonen hentet fra presseklipp og samtaler med politi, advokater og skoler.
Reglene for skoleansatte sier at overgrepsdømte ikke skal få jobbe i barnehage eller grunnskolen, men at rektor i videregående har anledning til å ansette personer som har vært dømt, siktet eller tiltalt for seksuelle overgrep mot barn.
Årsaken til at overgrepsdømte kan få jobb i videregående skole er at Kunnskapsdepartementet i et høringsbrev i 2004 anså at at elevene i videregående skole har større mulighet til å beskytte seg mot overgrep.
Skolen skal da selv vurdere om vedkommende er egnet til stillingen.
– Bør overgrepsdømte kunne jobbe i videregående skole?
– Nei, svarer leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.
(Artikkelen fortsetter under faktaboksen).
Flest jenter
Tallene Utdanning har hentet inn, viser at det er flest jenter som blir misbrukt av lærere på videregående skole, men det finnes også gutter blant ofrene. Ofrene er fra 16 til 18 år, og flere av dem ble lovet gode karakterer dersom de hadde sex med læreren. Lærerne er blant annet dømt for å ha misbrukt sin stilling som lærer for å skaffe seg seksuell omgang.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ønsker også å se nærmere på ansettelsesreglene i videregående skole.
– I dagens regelverk er det anledning til å ansette dømte overgripere i videregående skole, det er overlatt til skolen å gjøre vurderingen. Utdanningsforbundet ønsker at dette ikke lenger skal være mulig. Er det noe dere vil vurdere å se på?
– Ja, jeg mener det er noe vi bør vurdere, sier Røe Isaksen til Utdanning.
Han viser til at det er flere innrapporterte overgrep blant yngre barn enn blant eldre.
– Et overgrep mot en 18-åring er noe annet enn overgrep mot en fireåring. Men overgrep er selvsagt skadelig og ødeleggende også for ungdommer. Vi må alltid undersøke om hull i regelverket ikke er tettet, men samtidig er ikke det i seg selv tilstrekkelig for å hindre dette, sier Røe Isaksen.
Han sier forebygging også handler om kultur og oppmerksomheten rundt dette i den enkelte skole og barnehage.
– Mange overgripere er ikke tidligere straffedømt, og de vil ikke bli avslørt av en politiattest. Da er den eneste måten å oppdage dette på, at noen får mistanke eller får høre om noe på skolen eller i barnehagen. Det er viktig at man klarer å ta ansvar for det også lokalt. Her har også lærerprofesjonen et veldig stort ansvar, sier kunnskapsministeren.
Vil ha klarere lovverk
Utdanningsforbundet ønsker også at lovverket skal bli enda klarere på et annet punkt.
– I dag er det et hull i lovverket. En ansatt som dømmes for overgrep mens han jobber i skolen eller barnehagen, mister ikke automatisk jobben. Det mener Utdanningsforbundet at han bør gjøre, og det skal vi jobbe for å få endret, sier Handal.
Dersom en sak likevel er foreldet og overgriperen ikke kan dømmes, mener Handal at skolen likevel har et ansvar.
– Når barn og unge skal ivaretas, må det etiske strekke seg lenger enn det juridiske. Man kan ikke ha en ansatt i barnehage eller skole som har forgrepet seg på barn. Jeg kan ikke instruere rektorer og skolesjefer, men viser til vår profesjonsetiske plattform, sier Handal.
Alle ansatte i skole og barnehage skal levere politiattest før de begynner i jobb.
– Dette er et ufravikelig krav. Man skal ikke gå få gå på jobb før attesten er levert, sier Handal.
Handal mener at de mange sakene som har vært for retten de siste årene, viser at mange faktisk blir anmeldt og tatt.
– Hver gang noen blir avslørt, tatt og dømt, er det et uttrykk for at systemet fungerer, sier Handal. Godt nok er det likevel ikke før ingen barn utsettes for overgrep.
Ta gjerne kontakt med oss dersom du har tips:
