En omfattende kartlegging gjennomført av bladet Utdanning viser at minst 74 ansatte i skoler og barnehager er dømt, tiltalt eller siktet for overgrep mot barn siden 2010. Ofrene teller over 250 barn fra tre år og oppover.
– Det er fælt å si det, men jeg er ikke overrasket, sier utdanningspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet, Bente Thorsen.
Som politiker har hun vært borti flere slike saker i karrieren.
– I de verste sakene har vi sett at skoleledelsen, istedenfor å si opp læreren, sender han videre med en god attest til en annen skole i landet. Den type unnfallenhet må og skal ikke tolereres, sier Thorsen.
– Voksne må lytte til barna
Hun sier det er klart et politisk ansvar å ta tak i overgrepsproblematikken, men at det også hviler et veldig ansvar på ledere og ansatte i skoler og barnehager.
– Det nytter ikke hvor mye vi vedtar, dersom de som står oppe i dette i det daglige ikke er villige til å gripe fatt i ting de oppdager. Det er viktig at voksne lytter til barn som har opplevd noe eller sett noe. Så må vi selvsagt være årvåkne uten at dette fører til at vi mistenker enhver handling hos de ansatte i skoler og barnehager, sier Thorsen.
– Ekstremt alvorlig
– Jeg får helt vondt i magen når jeg leser om dette. Det handler om ungene våre, som blir sendt i barnehage og skole for å utvikle seg som mennesker og ha det trygt og godt, og så utsettes noen for dette. Det er fryktelig trist, sier utdanningspolitisk talsperson i Kristelig folkeparti, Anders Tyvand.
Han sier saken er ekstremt alvorlig.
FAKTA: Overgrepslærerne
Utdanning har gått gjennom omtalte overgrepssaker siden 2010 og undersøkt alle saker hvor gjerningsmannen har vært eller er ansatt i skole eller barnehage.
Alle sakene finner du her
Overgriperne
Materialet omfatter 74 ansatte i skoler og barnehager. Sakene involverer alle typer ansatte: rektorer, lærere, barnehagelærere, spesialpedagoger, assistenter og ansatte i skolefritidsordningen.
- 61 er dømt i tingretten eller lagmannsretten. Av disse er 19 dømt i lagmannsretten. 5 av sakene er anket og ikke rettskraftige ennå.
- 10 er siktet og etterforskning pågår.
- 3 er tiltalt, og sakene skal behandles i rettsapparatet.
I 50 av sakene er det begått overgrep mot egne elever eller mot barn i barnehagen hvor gjernningsmannen jobbet.
I de resterende sakene er det enten overgrepsmateriale med ukjente offer, eller barn overgriperen har møtt på nett, på fritidsaktiviteter eller privat.
Ofrene
Minst 250 barn er ofre i sakene. 136 av disse er det ikke oppgitt kjønn på, 98 er jenter og 21 er gutter.
Ofrene er fra 3 til 18 år gamle.
I flertallet av sakene er overgrepene utført mot egne elever eller barn overgriperne har hatt ansvar for i barnehagen. Enkelte har forgrepet seg på egne barn, på ukjente barn over internett eller er dømt for å laste ned overgrepsmateriale. Sju av de overgrepsmistenkte eller dømte jobbet i videregående skole.
Slik har vi jobbet
Redaksjonen har gjennom flere måneder gått gjennom flere hundre presseklipp i tillegg til omtaler av overgrepssaker i private fora på nett. Det er i tillegg hentet inn informasjon fra politi, advokater og skoler.
Det har gitt nok informasjon til at Utdanning har kunnet søke og få utlevert tingrettsdommer i de aller fleste sakene. I tillegg er det søkt gjennom rettsdata fra lagmannsrettsavgjørelser. Dette er deretter systematisert for å få en fullstendig oversikt.
I de få tilfellene hvor det ikke har vært mulig å få utlevert dommen, er informasjonen hentet fra presseklipp og samtaler med politi, advokater og skoler.
– Jeg tror dessverre også at dette kan være toppen av et isfjell. Det foregår nok mer enn det som avdekket gjennom etterforskning og rettssaker, sier Tyvand.
Han tror det er viktig å bevisstgjøre alle som jobber i skoler og barnehager, slik at de vet hvordan de skal oppdage tilfeller av overgrep.
– Noen steder er de flinke til dette, mens andre er mindre oppmerksomme. I samtale med barnevernskontorer har jeg hørt de melde om at enkelte skoler og barnehager aldri kommer med bekymringsmeldinger til dem, og det gir grunn til bekymring, sier Tyvand.
Han sier Krf ønsker høyere tetthet av ansatte i skoler og barnehager, og at de også jobber for å få flere yrkesgrupper inn i skolen.
– Blant annet barnevernspedagoger. Det kan være et godt tiltak fordi de har et mer trenet øye når det gjelder å oppdage overgrep mot barn, sier Tyvand.
Han sier de har jobbet med å få på plass en opptrappingsplan i kampen mot vold og overgrep mot barn, blant annet ønsker de å styrke barnehusene.
– Men vi synes ikke regjeringen har fulgt opp dette godt nok, sier Tyvand.
– Sjokkerende tall
SV-leder Audun Lysbakken skriver i en e-post til bladet Utdanning at hvert tilfelle av overgrep mot barn er en tragedie.
– Og disse tallene er sjokkerende, særlig fordi dette kun er saker som har kommet så langt som til rettsvesenet. Vi må anta at det her kan være mørketall, skriver Lysbakken.
Han skriver at politikerne må sørge for at ansatte i barnehager og skoler har kunnskap og bevissthet om seksuelle overgrep mot barn.
– Det vil si hvordan man snakker med barn om dette, hva er faresignalene, hvordan kan man forebygge og hva gjør de når de får mistanke. Jeg mener vi må vektlegge dette sterkere i lærerutdanningen, skriver Lysbakken.
Han mener denne saken er så alvorlig at Kunnskapsdepartementet bør ta tak i dette umiddelbart og vurdere om lovverket og retningslinjene er gode nok.
– I tillegg bør de bruke de virkemidlene de rår over, for å sørge for at den enkelte barnehage- og skoleeier prioriterer dette arbeidet, skriver Lysbakken.
Han har nå sendt et skriftlig spørsmål til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på bakgrunn av tallene som har kommet fram i bladet Utdanning. Her spør han om statsråden vurderer å «iverksette noen umiddelbare tiltak for å styrke barnas og elevenes sikkerhet og trygghet når de oppholder seg i barnehage, skole og SFO».
– Ansatte trenger kursing
Utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Marianne Aasen, sier hun dessverre ikke er overrasket over det store antallet ofre og overgripere i norske skoler og barnehager.
– Vi har sett dette tidligere med saker i den katolske kirke, og det avsløres nå en rekke saker i fotballmiljøet i Storbritannia. Alle steder hvor det er barn, må vi dessverre ta høyde for at dette foregår, sier Aasen.
Hun sier de som politikere må jobbe for å ha lover og et rettsvesen som fungerer, og at folk skal vite at samfunnet slår hardt ned på overgrepssaker, blant annet gjennom forvaringsdommer.
– Det er klart skole og barnehage skal være trygt for overgrep og alle former for trakassering, sier Aasen.
Hun mener det er viktig at skoler og barnehager har beredskapsplaner for å avdekke seksuelle overgrep, og hvordan de skal håndtere det, hvis det skjer på deres arbeidsplass.
– Det er en klar forventning at alle ansatte i større grad skal ha kunnskap om seksuelle overgrep mot barn. På det punktet tror jeg det er et behov for mer kompetanse. Da er det også en viktig oppgave for kommunene å sørge for kurs og opplæring i dette, sier Aasen.
Vil ha mer politi på nett
Hun etterlyser også større åpenhet.
– Jeg er skremt over hvor lett det er å lure barn. Det er mye som tyder på at det er mange barn aldri har snakket med voksne om seksuelle overgrep og grensesetting. Det må vi gjøre noe med, sier Aasen.
Hun sier politiet også må prioritere denne type saker enda mer enn i dag.
– Det snakkes mye om å sette ressurser inn på å ha synlig politi i gatene, men samtidig er det lav kriminalitet i norske gater. Volden skjer i hjemmet. Og seksuelle overgrep skjer i nære relasjoner. Kanskje er det viktigere å vri ressursene mot å få flere politifolk inn på nettet, hvor mange overgrep skjer. Det hjelper ikke med mer politi i gatene, hvis overgrepene skjer i familien, på skolen, i gymtimen eller svømmehallen, sier Aasen.
Alle våre artikler om overgrep i barnehage og skole finner du her
Ta gjerne kontakt med oss dersom du har tips:
