Johannes Johannessen er rektor på Frakkagjerd skole. Foto: Tommy Ellingsen
Rektor Johannessen: – Jeg hørte aldri noen rykter
Johannes Johannessen er rektor på Frakkagjerd skole i dag. Det var også i denne skolen han startet sin lærerkarrière for mange år siden. Som nyutdannet lærer fikk han sin første jobb på Frakkagjerd skole. Der møtte han Læreren.
Johannessen husker at han var full av respekt for de eldre kollegene. Også Læreren.
– Jeg hørte aldri noen rykter, sier Johannessen.
Læreren var en mann som blir lagt merke til, både på lærerrommet og i nærmiljøet.
– Jeg opplevde han som en veldig selvsikker mann. Han drev litt i underholdningsbransjen Han likte å opptre med orkesteret, og han spilte mye på humor, sier Johannessen.
– Han kunne være kjempekjekke. Jeg husker en gang vi var på vinterferie på Rauland. Da ble jeg og familien invitert til familien hans. De var veldig sosiale og gjestfrie, sier Johannessen.
I kollegiet og overfor elevene var Læreren streng.
– Han var nok litt fryktinngytende. Han visste best, og var en moralens vokter overfor ungdommens løssluppenhet. Han var en som hadde disiplin i klassen, sier Johannessen.
– Han vant tillit hos folk. Han var ingen suspekt type. Det var ikke mulig for meg å se noe mistenkelig. Jeg er kanskje litt over grensen naiv, men jeg så ingenting, sier Johannessen.
Læreren gjorde som han ville, slik lærere ofte gjorde på den tiden.
– Som lærer kan man gjerne oppnå status selv om man «klipper bort» en del av læreplanen, og gjør det man vil. Sånn var han. Han hadde kontroll, selv om han gikk utenom pensum. Det kunne være populært blant mange elever og foreldre, sier Johannessen.
– Jeg jobbet tett med en kollega som hadde hørt ryktene. Han sa aldri noe til meg, men jeg har fått vite i etterkant at han varslet rektor, sier Johannessen.
– Det der hadde aldri gått på vår skole i dag. Det har vært enormt fokus på overgrep etter den saken, sier Johannessen.
FAKTA: Overgrepslærerne
Utdanning har gått gjennom omtalte overgrepssaker siden 2010 og undersøkt alle saker hvor gjerningsmannen har vært eller er ansatt i skole eller barnehage.
Alle sakene finner du her
Overgriperne
Materialet omfatter 74 ansatte i skoler og barnehager. Sakene involverer alle typer ansatte: rektorer, lærere, barnehagelærere, spesialpedagoger, assistenter og ansatte i skolefritidsordningen.
- 61 er dømt i tingretten eller lagmannsretten. Av disse er 19 dømt i lagmannsretten. 5 av sakene er anket og ikke rettskraftige ennå.
- 10 er siktet og etterforskning pågår.
- 3 er tiltalt, og sakene skal behandles i rettsapparatet.
I 50 av sakene er det begått overgrep mot egne elever eller mot barn i barnehagen hvor gjernningsmannen jobbet.
I de resterende sakene er det enten overgrepsmateriale med ukjente offer, eller barn overgriperen har møtt på nett, på fritidsaktiviteter eller privat.
Ofrene
Minst 250 barn er ofre i sakene. 136 av disse er det ikke oppgitt kjønn på, 98 er jenter og 21 er gutter.
Ofrene er fra 3 til 18 år gamle.
I flertallet av sakene er overgrepene utført mot egne elever eller barn overgriperne har hatt ansvar for i barnehagen. Enkelte har forgrepet seg på egne barn, på ukjente barn over internett eller er dømt for å laste ned overgrepsmateriale. Sju av de overgrepsmistenkte eller dømte jobbet i videregående skole.
Slik har vi jobbet
Redaksjonen har gjennom flere måneder gått gjennom flere hundre presseklipp i tillegg til omtaler av overgrepssaker i private fora på nett. Det er i tillegg hentet inn informasjon fra politi, advokater og skoler.
Det har gitt nok informasjon til at Utdanning har kunnet søke og få utlevert tingrettsdommer i de aller fleste sakene. I tillegg er det søkt gjennom rettsdata fra lagmannsrettsavgjørelser. Dette er deretter systematisert for å få en fullstendig oversikt.
I de få tilfellene hvor det ikke har vært mulig å få utlevert dommen, er informasjonen hentet fra presseklipp og samtaler med politi, advokater og skoler.
– Man må holde profesjonell avstand når man er lærer. Lærere er blitt veldig forsiktige, og de synes det er best å være i åpent lende når man er alene med elever, sier Johannessen.
– Frykten for å bli mistenkt for overgrep gjør nok at man mister noe, men sånn får det bare være nå, sier Johannessen.
Johannessen mener rektorene og skolesjefer har et spesielt ansvar i denne saken.
– Det er tjenesteforsømmelse å vite og ikke gripe inn. Man kan ikke gamble med ungdommer, sier Johannessen.
– Det var kanskje mer kultur for å feie ting under teppet på den tiden, sier Johannessen.
– Det som gjør dette mer uproblematisk i dag, er at skolen har rutiner. Får vi informasjon om noe sånt, tar jeg kontakt med lærer og elev, får konkretisert, skriver ned og innkaller til møte. På den måten tror jeg vi unngår at lærerne føler seg forfulgt og mistenkeliggjort, sier Johannessen.
Han tror også denne framgangsmåten gjør at lærere tør å uttrykke misnøye med kolleger.
– Vi har takhøyde for det, sier Johannessen.
