Aarhus var rektor på Frakkagjerd ungdomsskole fra 1984 til 1989. Etter det ble han pedagogisk og administrativ inspektør på skolekontoret i Tysvær kommune.
Aarhus er en av dem som har fulgt Læreren lengst. De gikk sammen på lærerskolen i Notodden, jobbet sammen, og senere ble Aarhus Lærerens overordnede både som rektor og senere som ansvarlig for grunnskolen i kommunen.
– Visste du om overgrepene på Notodden?
– Hva? Nei det har jeg ikke hørt noe om. Forgrep han seg der? spør den pensjonerte læreren.
– Vi var en gjeng fra Vestlandet som gikk på lærerskolen der. Vi sang i kor og spilte i korps. Jeg møtte han jo i sosiale sammenhenger, men fikk aldri noe mistanke om at han forgrep seg på elever, sier Aarhus, som ble rektor på Frakkagjerd skole i 1984.
– Jeg overtok jobben uten å få overlapping av den forrige rektoren. Han hadde allerede flyttet, så jeg fikk ikke noen informasjon om verken ansatte eller skolen. Jeg visste ingenting om overgrepene, sier Aarhus.
– Naiv
I fem år var han rektor der. I den tiden verken så eller hørte han noe som ga mistanker om at Læreren forgrep seg på elever.
– Jeg kjente ham. Han var både kollega, dirigent i korpset og politikerkollega. Ikke i noen av sammenhengene så jeg noe mistenkelig, sier Aarhus.
Aarhus oppfattet mannen som en dyktig lærer.
FAKTA: Overgrepslærerne
Utdanning har gått gjennom omtalte overgrepssaker siden 2010 og undersøkt alle saker hvor gjerningsmannen har vært eller er ansatt i skole eller barnehage.
Alle sakene finner du her
Overgriperne
Materialet omfatter 74 ansatte i skoler og barnehager. Sakene involverer alle typer ansatte: rektorer, lærere, barnehagelærere, spesialpedagoger, assistenter og ansatte i skolefritidsordningen.
- 61 er dømt i tingretten eller lagmannsretten. Av disse er 19 dømt i lagmannsretten. 5 av sakene er anket og ikke rettskraftige ennå.
- 10 er siktet og etterforskning pågår.
- 3 er tiltalt, og sakene skal behandles i rettsapparatet.
I 50 av sakene er det begått overgrep mot egne elever eller mot barn i barnehagen hvor gjernningsmannen jobbet.
I de resterende sakene er det enten overgrepsmateriale med ukjente offer, eller barn overgriperen har møtt på nett, på fritidsaktiviteter eller privat.
Ofrene
Minst 250 barn er ofre i sakene. 136 av disse er det ikke oppgitt kjønn på, 98 er jenter og 21 er gutter.
Ofrene er fra 3 til 18 år gamle.
I flertallet av sakene er overgrepene utført mot egne elever eller barn overgriperne har hatt ansvar for i barnehagen. Enkelte har forgrepet seg på egne barn, på ukjente barn over internett eller er dømt for å laste ned overgrepsmateriale. Sju av de overgrepsmistenkte eller dømte jobbet i videregående skole.
Slik har vi jobbet
Redaksjonen har gjennom flere måneder gått gjennom flere hundre presseklipp i tillegg til omtaler av overgrepssaker i private fora på nett. Det er i tillegg hentet inn informasjon fra politi, advokater og skoler.
Det har gitt nok informasjon til at Utdanning har kunnet søke og få utlevert tingrettsdommer i de aller fleste sakene. I tillegg er det søkt gjennom rettsdata fra lagmannsrettsavgjørelser. Dette er deretter systematisert for å få en fullstendig oversikt.
I de få tilfellene hvor det ikke har vært mulig å få utlevert dommen, er informasjonen hentet fra presseklipp og samtaler med politi, advokater og skoler.
– Han hadde god orden og disiplin. Men var kanskje litt for autoritær enkelte ganger, sier Aarhus.
I 1999 fikk Aarhus flere telefoner om Læreren fra Dagfinn Engen, som etterfulgte han som rektor ni år før. Senere ringte en bekjent og sa at noen måtte gripe inn overfor Læreren. Under møtet innrømmet Læreren overgrep.
– Han gråt, var fortvilet og sa at dette var et mørke i ham, som han var ferdig med. Det var gamle saker, og han fortalte at han hadde sagt unnskyld, sier Aarhus.
Aarhus syntes det var viktig å finne ut hvor overgrepene skjedde.
– Han sa at ingen av overgrepene skjedde i skoletiden. Og jeg trodde på ham. Jeg var naiv og sikker på at det ikke det var mulig å få til overgrep i et skolesystem, sier Aarhus.
– Hvorfor var det verre om det skjedde i skoletiden enn på fritiden?
– Jeg hadde en tanke om at det som skjedde i skoletiden var mitt og rektors ansvar, sier Aarhus.
– Det er vondt
Aarhus varslet skolesjefen og fikk beskjed om at det var fint om han og rektor Dagfinn Engen ordnet opp i saken. De to ble enige om at Læreren ikke kunne fortsette i skolen i Tysvær.
– Rektor Dagfinn Engen pratet med lensmannen, og da det viste seg at politiet ikke kunne gjøre noe, bestemte vi oss for å prøve å få til en løsning hvor han sluttet hos oss. Vi sa til han at han ikke kunne jobbe i Tysvær eller noe annet sted på Haugalandet, sier Aarhus, som støttet Engen i å gi Læreren en attest.
– Engen ringte og lurte på om vi skulle gi ham en attest. Tanken var at dersom han skulle komme seg videre, måtte han få det. Jeg anbefalte Engen å skrive en faglig attest. Den skulle omhandle hans faglige dyktighet, sier Aarhus.
Vidar Aarhus leste aldri attesten, men han visste at den ble skrevet.
– Hva tenker du om det i dag?
– I ettertid ser jeg at attesten var til hans fordel. Det er vondt. Jeg ser at jeg var naiv den gangen. Jeg hadde hatt så stor respekt for ham. Han var en dyktig lærer, dirigent og musiker, og når han så meg inn i øynene og lovet at han var ferdig med det så trodde jeg ham. Det skulle jeg ikke gjort, sier Aarhus.
– I ettertid har jeg skjønt at en sånn legning ikke er noe man blir ferdig med, sier Aarhus.
Aarhus var satt opp som referanse på CV-en til Læreren, men han fikk aldri noen telefon fra Finnmark.
– Nei, de ringte aldri. Hadde de gjort det, ville jeg sagt noe om overgrepene, sier Aarhus.
– Burde ikke bli foreldet
Da saken fra Finnmark kom opp, ble Aarhus sjokkert på nytt.
– Jeg ble fortvila. Sint på han, forbanna. Han hadde sett meg inn i øynene og løyet. Også tenkte jeg på gutten i Finnmark. Det var, og er, vondt, sier Aarhus. Sammen med rektor Dagfinn Engen ble Vidar Aarhus anmeldt av 13 elever for ikke å ha viderebrakt opplysningene om overgrepene til sine overordnede eller til politiet. Han mener selv han ikke kunne gjort mer enn det han gjorde da han ble kontaktet av Dagfinn Engen og varslet om overgrepsanklagene mot Læreren.
– Så fort jeg fikk vite det, informerte jeg skolesjefen. Jeg tok også initiativ til et møte hvor jeg og Dagfinn Engen møtte læreren, sier Aarhus.
– Jeg ble anmeldt for første gang i mitt liv. Satt timevis i avhør. Det var belastende og særlig når jeg visste at jeg hadde overbrakt informasjonen til min overordnede. I tillegg hadde Dagfinn Engen kontaktet politiet om saken, sier han og legger til:
– Men det er klart at den belastningen dette var for meg, ikke er noe mot det guttene opplevde, sier han.
– Jeg kunne tatt et ansvar og bedt skolesjefen om å varsle Vardø. Det ser jeg nå. Jeg kunne gjort det, sier Aarhus.
I dag er han pensjonert. Han leser i avisen om lærere som forgriper seg og blir like opprørt hver gang.
– Slike saker burde ikke bli foreldet. Når politiet sa til oss at han ikke var mistenkt for noe, alt var foreldet, ja så var det ikke så mye vi kunne gjøre. Hadde sakene i Tysvær ikke blitt foreldet ville jo han blitt dømt lenge før, sier Aarhus.
