Jostein Egerdal
Arkivfoto: Utdanning
– Tungt å være tillitsvalgt for overgrepsmistenkte
– For den tillitsvalgte er, nøkternt sett, de groveste overgrepssakene de enkleste. Der gjør politi og domstol jobben. Men jeg opplevde disse sakene som hjerteskjærende, sier Jostein Egerdal.
Utdanning har undersøkt alle saker hvor gjerningsmannen har vært eller er ansatt i skole eller barnehage siden 2010. Flere enn 250 barn er utsatt for overgrep.
Materialet omfatter 74 ansatte i skoler og barnehager. Sakene involverer alle typer ansatte: rektorer, lærere, barnehagelærere, spesialpedagoger, assistenter og ansatte i skolefritidsordningen.
Jentenes gymgarderobe
Egerdal var tillitsvalgt i Sarpsborg for Utdanningsforbundet og Norsk Lærerlag i til sammen 12 år. Sju ganger måtte han bistå medlemmer som var mistenkt for seksuelle overgrep.
– Tre tilfeller gikk til politiet og til domfellelse. Da var de utenfor mitt ansvarsområde, men det var svært tungt likevel, sier han.
To tilfeller førte til at lærerne fikk en annen stilling i kommunen der de ikke hadde med barn å gjøre.
– Dette var saker av typen ekkel ordbruk eller stor interesse for jentenes gymgarderobe. Altså saker der jeg som tillitsvalgt måtte hevde at stillingsvernet gjaldt. Samtidig var jeg enig i at personene ikke skulle arbeide med barn og unge, sier Egerdal.
To ganger opplevde Jostein Egerdal at lærere fikk falske beskyldninger mot seg fra elever som ønska å skade læreren.
– I begge tilfeller innrømmet elevene det etter hvert. Men da vi starta arbeidet med sakene, var det langt fra opplagt at anklagene var falske. Jeg husker dette som svært tragiske saker der det bare var tapere, sier han.
– Berører meg sterkt
Selv om både sakene og utfallet av dem er svært ulikt, understreker Egerdal at det bare er en mal å arbeide etter:
FAKTA: Overgrepslærerne
Utdanning har gått gjennom omtalte overgrepssaker siden 2010 og undersøkt alle saker hvor gjerningsmannen har vært eller er ansatt i skole eller barnehage.
Alle sakene finner du her
Overgriperne
Materialet omfatter 74 ansatte i skoler og barnehager. Sakene involverer alle typer ansatte: rektorer, lærere, barnehagelærere, spesialpedagoger, assistenter og ansatte i skolefritidsordningen.
- 61 er dømt i tingretten eller lagmannsretten. Av disse er 19 dømt i lagmannsretten. 5 av sakene er anket og ikke rettskraftige ennå.
- 10 er siktet og etterforskning pågår.
- 3 er tiltalt, og sakene skal behandles i rettsapparatet.
I 50 av sakene er det begått overgrep mot egne elever eller mot barn i barnehagen hvor gjernningsmannen jobbet.
I de resterende sakene er det enten overgrepsmateriale med ukjente offer, eller barn overgriperen har møtt på nett, på fritidsaktiviteter eller privat.
Ofrene
Minst 250 barn er ofre i sakene. 136 av disse er det ikke oppgitt kjønn på, 98 er jenter og 21 er gutter.
Ofrene er fra 3 til 18 år gamle.
I flertallet av sakene er overgrepene utført mot egne elever eller barn overgriperne har hatt ansvar for i barnehagen. Enkelte har forgrepet seg på egne barn, på ukjente barn over internett eller er dømt for å laste ned overgrepsmateriale. Sju av de overgrepsmistenkte eller dømte jobbet i videregående skole.
Slik har vi jobbet
Redaksjonen har gjennom flere måneder gått gjennom flere hundre presseklipp i tillegg til omtaler av overgrepssaker i private fora på nett. Det er i tillegg hentet inn informasjon fra politi, advokater og skoler.
Det har gitt nok informasjon til at Utdanning har kunnet søke og få utlevert tingrettsdommer i de aller fleste sakene. I tillegg er det søkt gjennom rettsdata fra lagmannsrettsavgjørelser. Dette er deretter systematisert for å få en fullstendig oversikt.
I de få tilfellene hvor det ikke har vært mulig å få utlevert dommen, er informasjonen hentet fra presseklipp og samtaler med politi, advokater og skoler.
– Det er å trekke inn alle parter som er berørt, den som blir anklaget og de som anklager. Det må legges svært mye arbeid i at alle får fortelle så omfattende som mulig. Kommunen må ha et godt system for dette, sier han.
– Opplevde du at arbeidsgiver ønska å få gjøre opp saka så stillferdig som mulig, for eksempel uten å gå til politiet?
– Nå spør du vanskelig. Målet er jo å få fram realitetene i saka så langt det er mulig. Da må man trø varsomt under prosessen.
– Var det å avkreve løfte om «aldri mer» og samtidig love «en sjanse til» en strategi kommunen ville ha den tillitsvalgte med på?
– Nei, det opplevde jeg aldri, sier Jostein Egerdal, og fortsetter:
– Jeg er pensjonist nå, og dette ligger ei tid tilbake. Men det var svært tungt og vanskelig å arbeide med disse sakene. Bare å snakke om det nå, berører meg sterkt, avslutter han.
Ta gjerne kontakt med oss dersom du har tips:
