Her er læreren regjeringen ikke vil ha

Om ett år er Espen Walmsnæss (24) ferdig utdannet lærer. Nå har regjeringen sagt nei til at sånne som han skal få bli lærere i framtiden. Fra og med i år må kommende lærerstudenter ha karakteren 4 eller bedre i matematikk for å komme inn på lærerstudiet. Walmsnæss hadde en treer da han kom inn på grunnskolelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger i 2012.

Det nye opptakskravet har ført til bruduljer. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil Norge mangle flere tusen lærere de kommende årene. De nye kravene har medført at antall kvalifiserte søkere til lærerutdanningen går ned. 

Resultatet er færre lærere ut i andre enden. Og ingen av dem får lenger lov til å være som Espen Walmsnæss.

– Jeg tror ikke de har merket at jeg gikk ut av videregående med en treer i matematikk, sier Espen Walmsnæss, ferdig utdannet lærer om ett år. Foto: Tommy Ellingsen

Skal ikke bli matematikklærer

Walmsnæss tar fordypning i norsk, engelsk og samfunnsfag.

– Den matematikken jeg har på lærerstudiet nå, er ikke for vanskelig. Det er bare det mest grunnleggende, og det holder for meg. Jeg skal jo ikke undervise i matte, sier Walmsnæss.

Han trives som lærerstudent, og eksamenene har han ikke hatt problemer med å bestå.

– Det har gått veldig bra! Jeg vil si at jeg er en litt over gjennomsnittet student, sier han.

Han hadde omtrent 4 i snitt fra videregående, men 3 i matematikk. I dag ville han derfor ikke ha kommet inn.

 – Det hadde vært veldig trist. Jeg er ikke sikker på om jeg hadde hatt motivasjon til å forbedre mattekarakteren min, sier han.

Kravet ville skremt den framtidige læreren bort fra en framtid i skolen.

– Da hadde jeg fått vite at jeg var for dårlig til studiet, selv om karakterene mine i snitt var like gode som alle de andre. Jeg tror et forkurs i matematikk ville gjort meg demotivert, og dersom jeg hadde kommet gjennom, ville jeg begynt studiet med en følelse av at jeg egentlig ikke var god nok, sier han.

Han har ikke merket noe til treeren i matematikk i løpet av studieårene.

– Tror du dine lærere er av en annen oppfatning enn deg?

– Det tviler jeg på. Jeg tror ikke de har merket at jeg gikk ut av videregående med en treer i matematikk.

«Jeg kjenner personlig mange unge mennesker som kanskje ikke brydde seg så mye om matematikk i videregående, som jeg vet kunne blitt fantastiske lærere»
Elin Marie Thuen

– «Kunstig førstehjelp»

Elin Marie Thuen er leder for Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk i Stavanger. Hun er kritisk til det nye matematikkravet, og særlig at det skal gjelde alle, også de som ikke har noen planer om å velge matematikk som fag i lærerutdanningen.

– Det å kreve et visst snitt og minstekrav i matematikk og norsk var et godt grep, men å heve kravet i matematikk ytterligere, er jeg skeptisk til. Se på populære studier som jus og medisin. Der er det ingen karakterkrav i utvalgte fag, men kravene blir høye fordi det er mange søkere. Det som nå skjer med lærerstudiet, er en slags «kunstig førstehjelp». Det tror jeg ikke lønner seg i lengden, sier Thuen.

Enda mer kritisk er instituttlederen til forkurset i matematikk. Studiesøkere med 3 i matematikk fra videregående skole, men som ellers besto kravene til opptak, fikk tilbud om et forkurs i sommerferien for å forsøke å bestå matematikkravet og dermed komme inn på lærerstudiet.

– Dersom politikerne står på kravet om 4 i matematikk for all lærerutdanning, er det mer fair at studentene må oppfylle kravet på vanlig måte, altså gjennom karakteren fra videregående. Det er litt å holde unge mennesker for narr å be dem bruke sommerferien sin på et kurs som er ment å løfte dem opp til kravet, og klarer de det ikke, så står de fortvilet tilbake, sier Thuen.

Hun mener et sommerkurs neppe er tilstrekkelig for å forbedre matematikk-karakteren fra 3 til 4. Samtidig er hun imponert over at såpass mange valgte å ta forkurset, tross usikkerheten det innebærer.

– Jeg mener det hadde vært mye bedre å be søkerne om å forbedre seg som privatister isteden.

– Tror du vi går glipp av dyktige språk- og samfunnsfagslærere på grunn av dette karakterkravet?

– Ja, det tror jeg. Jeg kjenner personlig mange unge mennesker som kanskje ikke brydde seg så mye om matematikk i videregående, som jeg vet kunne blitt fantastiske lærere. Disse går vi nå glipp av, sier Thuen.

 (Artikkelen fortsetter under grafikken).

– Mister flinke folk

De siste ukene har mediene brakt en rekke saker om det nye matematikkravet. Debatten skjøt først fart da resultatene fra forkursene kom.

Av de 485 som tok eksamen etter forkurset, besto kun 124 etter at klagesakene også var behandlet. Både kursene og eksamen er i ettertid møtt med kraftig kritikk. Uansett er resultatet at ytterligere 361 potensielle lærerstudenter er tapt.

– Du er relativt motivert hvis du brenner av fire uker av sommerferien for å komme inn på lærerutdanningen. Når tre fjerdedeler av disse allikevel ikke klarer det, går vi glipp av veldig motiverte folk, sier Håvard Tjora.

Læreren, som er kjent fra TV-serien «Blanke ark» og som forfatter av en rekke bøker om undervisning, er blant de mange som nå ytrer skepsis mot matematikkravet. Tjora sier han har hatt mange fremragende lærerkollegaer som ikke ville kommet inn på lærerstudiet med dagens krav.

– Jeg er selvfølgelig tilhenger av å få flinke folk inn i læreryrket. Du bør være skolefaglig flink for å undervise i skolen, men hvorfor skal akkurat matematikkfaget være det helt avgjørende faget for om man kan bli lærer eller ikke, sier Tjora.

«Med dette matematikkravet siler man for eksempel ut framtidige språklærere fordi de ikke har 4 i matematikk fra videregående»
Håvard Tjora

Ukvalifisert med snitt på fem

Han mener det er merkelig å sette et firerkrav i matematikk uavhengig av om du som lærer skal undervise i faget.

– Vi er i en situasjon med lærermangel. Nå ser vi nedgang i søkertallene, og vi vil miste et årskull med lærere i overgangen til en femårig utdanning. Med dette matematikkravet siler man for eksempel ut framtidige språklærere fordi de ikke har 4 i matematikk fra videregående, sier Tjora.

Matematikklærer Håvard Tjora stiller spørsmål ved om man trenger matematikk på videregåendenivå. Foto: Jørgen Jelstad

Han peker på at man med dagens krav kan ha et svært høyt karaktersnitt på 5, og allikevel ikke komme inn fordi man har 3 i matematikk.

– Samtidig kan andre komme inn med 3,5 i snitt, så lenge de har 4 i matematikk. Dette kravet er ingen garanti for å få inn de mest skoleflinke. Jeg tenker heller at lærerstudiet går glipp av mange flinke folk, sier Tjora.

Ifølge Tjora ville dagens krav vært mer fornuftig med det gamle allmennlærerstudiet, hvor alle lærerere også skulle utdannes til å undervise i matematikk. Med den nye grunnskolelærerutdanningen velger studentene spesialisering, og mange skal derfor aldri undervise i matematikk.

– Noen argumenterer med at regning er en grunnleggende ferdighet som skal inn i alle fag. Det er allikevel et spørsmål om man trenger matematikk på videregående skoles nivå for å klare det, sier Tjora.

– Mange må undervise i matematikk

Andre lærere støtter de nye kravene. Ingunn Valbekmo ved Byåsen skole i Trondheim fikk Holmboe-prisen i år for sin innsats som matematikklærer. Hun mener det er bra at det stilles høyere karakterkrav i matematikk for lærerstudentene.

– For at studentene skal forstå de didaktiske aspektene ved matematikken de lærer gjennom lærerstudiene, må de ha en god forståelse for den grunnleggende matematikken som elevene skal lære i grunnskolen, skriver hun i en e-post til Utdanning.

Valbekmo skriver at skolestrukturen i Norge, med mange små skoler, gjør at mange lærere uansett må undervise i matematikk selv om de ikke har valgt spesialisering i faget gjennom lærerutdanningen.

– Derfor kan det være greit å stille noen krav til karakterer også i matematikk. Samtidig syns jeg karakterkravene burde vært høyere i flere fag. Man har fortsatt i oppgave å utdanne hele mennesket i den norske grunnskolen, skriver Valbekmo.

«Jeg er skeptisk til at lærere skal kunne ha svake ferdigheter i matematikk»
Annette Iversen Aarflot

– Matematikkforståelse viktig for lærere

Også lærer Annette Iversen Aarflot mener det er viktig at lærere er faglig trygge i matematikkfaget. Hun jobber ved Bekkestua barneskole og fikk i 2013 Det Norske Videnskaps-Akademis lærerpris.

Hun peker på at regning er en av de grunnleggende ferdighetene i skolen.

 – På 1.-7.-utdanningen må studentene ta matematikk som fag. De aller fleste barneskolelærere må undervise i matematikk, og da må du ha et faglig grunnlag. Jeg er skeptisk til at lærere skal kunne ha svake ferdigheter i matematikk. I mange år har jeg vært praksislærer for studenter, og jeg ser at det å forstå matematikk er veldig viktig for en lærer, sier Aarflot. 

Hun mener imidlertid det er vesentlig med muligheten for å komme inn på lærerutdanningen via forkurs, hvis man har en treer i faget fra videregående.

– Matematikkravet tror jeg helt sikkert gjør at man mister noen gode lærere. Derfor er det viktig at de som er motiverte, kan kvalifisere seg gjennom et forkurs, sier Aarflot.

Hun peker på at kompetansemålene i matematikk for grunnskolen er viktigst å ha en grundig forståelse av og ikke mer avansert matematikk.

– Forkurset må være relevant og utviklende. Jeg mener det er vesentlig at de studentene som tar forkurset, opplever en økt forståelse for matematikken og dermed økt motivasjon. Det er avgjørende at man ikke legger dette kurset på for høyt nivå, men tar tak i det grunnleggende, sier Aarflot.

Hun sier det er utfordrende for en lærer å skape matematikkforståelse hos elevene.

– For å klare det må du ha jobbet med faget og forstå det godt selv. Læreplanen krever stor grad av forståelse for matematikk, sier Aarflot.

«...da er det veldig rart at jeg trenger en firer i matte og bare en treer i norsk, når det er norsk jeg skal undervise i»
Espen Walmsnæss

– Det er norsk jeg skal undervise i

Lærerstudent Espen Walmsnæss drømte om å bli geolog, men realfagene ble for krevende. Dermed bestemte han seg for at det var i skolen han ville jobbe.

– Jeg har alltid syntes at det virket spennende å være lærer. Jeg ville egentlig jobbe i videregående, men året før jeg begynte på studiet, arbeidet jeg på en barneskole, og det likte jeg veldig godt. Dermed tenkte jeg at ungdomsskole må være midt i blinken, i og med at det er midt imellom, sier Walmsnæss.

Norsk, engelsk og samfunnsfag er fagene han vil undervise i.

– På studiet kan man allerede første året velge matematikk eller norsk. Da er det veldig rart at jeg trenger en firer i matte og bare en treer i norsk, når det er norsk jeg skal undervise i, sier han.

Han mener politikerne burde ta andre grep for å gjøre både lærerstudiet og yrket mer attraktivt.

– Dersom vi får en endring i statusen til studiet, vil det føre til mye bedre lærere enn det karaktergrenser gjør. Ingen av de gjeveste studiene har slike grenser, sier Walmsnæss.

– Går landet glipp av flinke lærere med dette kravet?

– Ja, det tror jeg. For eksempel hadde ikke jeg kommet inn på studiet.

(Artikkelen fortsetter under grafikken).

Sliter med å fylle studieplasser

Mange av grunnskolelærerutdanningene melder om tomme plasser. Høgskolen i Hedmark har imidlertid flere kvalifiserte søkere i år enn i fjor.

Opptakskontorene ved noen av de store grunnskolelærerutdanningene, ved Norges teknisk-naturfaglige universitet (NTNU) og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), melder om at de stort sett får fylt opp plassene. Men fra HiOA meldes det også at det nye matematikkravet helt klart har hatt betydning for antall kvalifiserte søkere til 1.-7.-utdanningen, hvor de, da Utdanning var i kontakt med dem, hadde ledige studieplasser.

Opptakskontoret ved Høgskolen i Sørøst-Norge, avdeling Buskerud/Vestfold, melder om stor nedgang i både antall søkere og antall som svarer ja på tilbud om plass. Etter å ha trukket fra dem som ikke besto forkurset, er det kun 61 prosent av førstevalgsøkerne som er kvalifiserte. I fjor var andelen 75 prosent. Også avdelingen i Telemark melder at de ligger under målet for opptak til grunnskolelærerutdanningene.

Fra Nord universitet, avdeling Levanger, meldes det at de regner med noen tomme plasser i høst. Ved Høgskolen Stord/Haugesund har de også ledige plasser på 1.-7.-utdanningen.

Høgskolen i Hedmark hadde fortsatt ledige plasser på grunnskolelærerutdanningene da Utdanning tok kontakt. Samtidig melder de at de har sju prosent flere førstevalgsøkere til disse utdanningene i år sammenlignet med i fjor.

«Vi hadde også flere kvalifiserte søkere i år enn i fjor, og det ble gitt flere tilbud. Men ja-svarene er færre i år enn i fjor», skriver dekan Morten Ørbeck i en e-post til Utdanning.

Regjeringen hadde forventet enda færre søkere

Kunnskapsministeren er ikke bekymret for rekrutteringen. Også Arbeiderpartiet er enige i høyere inntakskrav.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier til Utdanning at han står fast ved at det er fornuftig å øke inntakskravene. Arkivfoto: Jørgen Jelstad

– Matematikkravet er et første steg. Vi har sagt at vi ønsker generelt høyere inntakskrav, sier Røe Isaksen.

– Vi er ikke veldig uenig i kravet

I regjeringserklæringen står det at de ønsker et firerkrav også i norsk og engelsk for kommende lærere.

– Det er viktig for inntakskvaliteten, det kan være viktig for gjennomføring, og det er viktig for å bygge høyere prestisje for lærerutdanningen, sier Røe Isaksen.

– Er du bekymret for rekrutteringen til læreryrket?

– En av grunnene til at vi innfører inntakskravene gradvis, er nettopp av hensyn til rekrutteringen. Nedgangen i søkere til lærerutdanningene i år var mye mindre enn vi hadde ventet. En vedvarende bekymring er imidlertid søkertallene til 1.-7.-utdanningen. Men der har rekrutteringen vært svak i flere år. Vi håper at når den nye masterutdanningen får satt seg, blir også den utdanningen mer attraktiv, sier Røe Isaksen.

Trond Giske i Arbeiderpartiet sier at også de ønsker et lignende inntakskrav som regjeringen har innført.

– Vi er ikke veldig uenig i kravet i seg selv. Det er gjennomføringen som ser ut til å stå til stryk, sier Giske til bladet Utdanning.

Arbeiderpartiet ønsker et opptakskrav på 3 i matematikk og norsk, men at de studiesøkerne som kun har en treer i disse fagene, må bestå et obligatorisk forkurs for å komme inn.

– Spørsmålet er om heller videregående burde stå for kurset. Nå ønsker vi en gjennomgang og svar på hvordan vi kunne havne i et slikt uføre, og hva Kunnskapsdepartementet vil gjøre med det, sier Giske.

Flere har lærer som førstevalg enn før

Tross strengere opptakskrav er antallet søkere med grunnskolelærerutdanning som førstevalg høyere enn i hele perioden fra 2010 til 2014. Kun i fjor var det flere.

Det totale antall søkere til høyere utdanning vokser hvert eneste år. Det betyr at selv om antallet søkere som har grunnskolelærer som førstevalg fortsatt er høyere enn før, er andelen av søkerne som vil bli grunnskolelærer lavere. Interessen for å bli grunnskolelærer er slik sett lavere blant studiesøkerne.

I fjor hadde 4,1 prosent av de rundt 128.000 studiesøkerne én av grunnskolelærerutdanningene som førstevalg. I år vil 3,7 prosent av de rundt 132.000 søkerne bli grunnskolelærer. Andelen av alle studiesøkere som har grunnskolelærer som førstevalg er i år den laveste siden bunnåret 2008.

Antallet kvalifiserte søkere med lærerutdanning som førstevalg er også det høyeste siden 2010, med unntak av fjoråret. Dette er de søkerne som ligger over karakterkravene for å komme inn. Men de foreløpige tallene er kunstig høye fordi søkerne som har fått tilbud om forkurs, er regnet inn i antall kvalifiserte søkere. 75 prosent av disse besto ikke forkurset og er ukvalifisert. Det reelle tallet kvalifiserte søkere vil derfor vise seg å være lavere enn de foreløpige tallene fra Samordna opptak. I en e-post til Utdanning skriver de at endelig status vil foreligge senere i høst.

To som tok forkurs, men ikke besto

Carl Eyde (21), Sandefjord folkehøgskole 

– Har du gitt opp lærerdrømmen nå?

– Nei, nei, langt ifra. Jeg gir meg ikke. I år skal jeg gå på folkehøyskole. Så får jeg ta opp igjen matematikken enda en gang.

– Å stryke på forkurset tok ikke fra deg motivasjonen?

– Nei, men man blir jo skuffa. Jeg tror nok det er noen som gir opp etter dette. Bruker man sommeren til å sitte inne og lese matte, er man veldig motivert. Når eksamen kommer og man stryker, kan man miste motet. Jeg tror de mistet mange gode lærere denne sommeren.

– Hvorfor vil du bli lærer?

– Jeg liker å jobbe med mennesker, og som lærer får man det. Jeg har vært vikar i skolen, og nå jobber jeg i barnehage og trives veldig godt!

– Hva synes du om firer-kravet?

– Jeg skjønner at politikerne gjerne vil heve prestisjen og gjøre det mer attraktivt å jobbe i skolen, men dette er ikke måten å gjøre det på. De får ikke engang fylt opp plassene på lærerstudiene, så veldig attraktivt har de ikke gjort det.

– Hvilke fag vil du undervise i?

– Engelsk, samfunnsfag og historie er fagene jeg er mest interessert i. Men om jeg må stille som vikar i matematikk, skal jeg nok klare det også.

Malin Fjelldal Ingebrigtsen (21), årsstudium i samfunnsfag ved Nord universitet, avdeling Nesna

– Hvorfor har du lyst til å bli lærer?

– Jeg liker veldig godt den kontakten man får med unger. Tidligere har jeg jobbet masse med unger, blant annet i speideren og som lærervikar. Og så føler jeg at jeg har mye å gi elevene.

– Når fikk du vite om dette «firerkravet» og hva tenkte du da?

– Jeg var kanskje litt treg der, fikk det ikke med meg før det var for sent å ta det opp som privatist.

– Hva tenker du om at politikerne synes at det å være flink i matematikk er såpass viktig?

– Det er jo litt rart at mattekarakteren har mer å si enn norskkarakteren, i hvert fall når man søker med norsk fordypning.

– Har du gitt opp lærerdrømmen?

– Absolutt ikke! Nå skal jeg stå på videre og bruke et år på å ta opp matematikk som privatist.

– Hva synes du om å vente enda et år?

– Det er jo kjipt, men er man ikke god nok, er man ikke god nok.