Elevene vil ha andre opptakskriterier til høyere utdanning enn bare karakterer
– Vi må ha et bredere grunnlag enn bare karaktersnittet for å finne ut av hvem som skal bli fremtidens studenter, sier Kristoffer Hansen, leder i Elevorganisasjonen.
– Motivasjonsbrev, opptaksprøver og intervjuer bør også være med å bestemme hvem som får studieplass, sier Hansen.
– Det er ingen automatikk i at en elev med 4.4 i karaktersnitt nødvendigvis er en dårligere advokat enn en med 4.6, sier Hansen til NTB.
Sammen med Sosialistisk ungdom (SU) og Norsk studentorganisasjon (NSO) har Elevorganisasjonen foreslått dette.
– Allerede i dag har institusjonene i høyere utdanning mulighet til å ta i bruk de virkemidlene som organisasjonene nevner. Så dette utspillet bør absolutt ikke avvises. Vi bør diskutere det, sier Henrik Asheim til Utdanning. Han er stortingsrepresentant for Høyre og medlem i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.
– Jeg har stor sans for dette utspillet, men jeg tror ikke Stortinget skal gå inn og fatte vedtak om inntakskriteriene ved den enkelte institusjon. Etter min mening bør institusjonene selv vurdere om de skal ha supplerende inntakskrav til karaktersnittet, sier Asheim.
Ressurskrevende
Det eneste problemet Asheim ser at vurderingsformen vil være ressurskrevende for institusjonene i høyere utdanning, noe blant annet Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo, påpekte i et innslag i Dagsrevyen 1. februar.
– Forslaget fra organisasjonene og SU har positive elementer, men Universitetet i Oslo ønsker fortsatt karakterer som hovedkriterium, sier rektor Ole Petter Ottersen:
– Da har man et objektivt system for opptak, med forutsigbarhet og transparens. Og man har en relativt moderat ressursbruk sammenlignet med hvis man baserte seg på intervjuer og opptaksprøver.
Men heller ikke Ottersen avviser forslaget om å se nærmere på inntakskriteriene.
Intervju i lærerutdanningene
Til NTB sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen: – I det store og hele mener jeg at dagens opptakssystem er det beste, både for utdanningsinstitusjonene og for studentene.
Han viser til at nye inntaksregler nettopp er vedtatt av Stortinget.
– Der har vi nå åpnet for at intervju blir en del av opptaket til lærerutdanning i tillegg til karakterkravene. Det er også mulig for lærersteder å søke om forsøk med skjerpede opptakskrav.
Får støtte også fra Ap
«Bra utspill fra Elevorganisasjonen og NSO om nye opptakskriterier for studenter. Bør seriøst vurderes,» skriver stortingsrepresentant Marianne Aasen i Arbeiderpartiet på Twitter.
I innspillet som de tre organisasjonene har sendt til media heter det: «Det er et paradoks at et system som skal sortere mennesker fullstendig neglisjerer den menneskelige faktoren. Systemet som vender elevene tommelen opp eller ned begrenser seg til å gjøre en matematisk utregning av en elevs snittkarakter.»
Videre skriver de: «Systemet spør ikke eleven med botanikerdrømmer, som leser plantekataloger på sengen og har gjort det siden tidlig barndom, om han er motivert for studiet.»
Organisasjonene mener dessuten at hvis kun snittkarakteren gjelder, kan det være spikeren i kisten for en skolelei fotballspiller som vil bli fysioterapeut.
«Det ville vært bedre om opptakssystemet til høyere utdanning gjorde noe mer enn bare å lese av snittkarakterer. Det ville simpelthen vært bedre å vurdere hele eleven med alle dens parametere.
Skeptisk til nye inntakskrav
- Jeg er skeptisk til å endre opptakskriteriene til høyere utdanning. Likevel avviser jeg ikke forslaget helt, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.
Han har tre innvendinger:
- For det første er jeg usikker på om intervju vil gjøre at vi finner fram til de beste kandidatene. Forskning har nemlig vist at det ikke er slik. For det andre mener jeg at innføring av intervju, motivasjonssamtaler og opptaksprøver vil være et dyrt system. Og for det tredje mener jeg at å innføre nye inntakskriterier, i tillegg til karakterene, vil medføre mer byråkrati.
- Men du avviser ikke forslaget helt?
- Jeg mener at institusjoner som ønsker å teste dette ut, bør få lov til det. Da forutsetter jeg at det både stilles helt klare kvalitetskrav samt at institusjonene får tilstrekkelig med ressurser, sier Handal.
Vil ha leger uten karaktergrenser
– Vi mener vi har det som skal til for å lykkes som gode leger, men karaktersnittet er nærmest uoppnåelig, skrev Vebjørn Kløgetvedt (18) og Beatrice Kiær (19) i et innlegg i Aftenposten i mars i fjor.
Karaktersnittet for førstegangsinntaket på medisin på NTNU var i fjor 60,2 poeng. I Bergen, Tromsø og Oslo lå det på rundt 58 poeng.
– Er det virkelig meningen at fremtidens leger skal velges ut på bakgrunn av et tall? Et karaktersnitt representerer jo ikke alle sider ved en person. I så fall burde vi ha egne karakterer på kommuniserende og sosiale evner, noe alle vet er nødvendig for å være en god lege, skrev de to.
Leder Rasmus Bakken i Norsk medisinstudentforening er positiv til å utrede et nytt opptakssystem:
– Med et opptakssystem som kun ser på karakterer, er vi ikke garantert at vi utdanner de med det største potensialet til å bli dyktige leger. Det er nok mange som ikke kommer inn under dagens ordning som ville blitt fremragende leger, sier Bakken til Aftenposten i en kommentar til utspillet fra de tre organisasjonene.
