Lærerstudentene er minst fornøyde med studiene
Lærerstudentene er minst fornøyde med studiene sine, studerer minst og skårer lavt på faglig innsats, viser ferske tall fra Studiebarometeret. Pedagogstudentene ser flere forbedringsområder.
Fem på topp faglig innsats (tall i timer per uke)
- Arkitektur 48,8
- Odontologi 48,5
- Politi 43,7
- Medisin 42,9
- Maskin 41,1
Fem på bunn faglig innsats (tall i timer per uke)
- Språk 26,8
- Pedagogikk 28,1
- Grunnskole 5-årig 28,6
- Sosiologi 29
- Medieinformasjon 29,6
– Vi er ikke overrasket over resultatet. Dette har vært gjennomgående de siste årene. Samtidig mener vi at noe må gjøres. Det må stilles strengere krav og tydeligere forventninger både til institusjonene og til studentene, sier Silje Marie Bentzen, leder i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet.
– Lærerstudentene scorer omtrent på linje med andre studenter der det er snakk om organisert aktivitet. Men det er særlig på egenstudier at lærerstudentene bruker mindre tid enn andre, sier Silje.
Hvorfor lærerstudentene bruker færre timer på studiene enn gjennomsnittet og hvorfor de er mindre fornøyde med studiene enn andre studenter, er Pedagogstudentene ikke sikre på. Her mener Bentzen det er behov for mer omfattende undersøkelser.
Studentene misfornøyde med oppfølgingen
Men ut fra svarene som er gitt i Studiebarometeret, ser hun allerede nå forbedringsområder.
– Tydeligere forventninger og krav til studiestedene og studentene, mer variasjon i undervisningen og kompetanseheving i fagmiljøene er blant forbedringsområdene, mener hun.
– Vi ser også at lærerstudentene uttrykker misnøye med oppfølgingen og veiledningen de får. Det ser ut til at de mindre studiestedene følger bedre opp enn de største, sier Bentzen.
Et annet problem er studiefinansieringen.
– Vi ser at antallet timer studentene jobber ved siden av studiet, går opp. Nå jobber lærerstudentene i snitt åtte timer i uka ved siden av studiet. Men dette gjelder ikke kun lærerstudenter, understreker hun.
Andre forbedringsområder er finansieringen av lærerutdanningene.
Vil ikke ha oppmøteplikt
Flere timer obligatorisk oppmøte har vært foreslått. Det er Pedagogstudentene skeptiske til.
– Oppmøteplikt er greit i enkelte timer og for eksempel i gruppearbeid. Men først og fremst må det være innholdet i og kvaliteten på studiet som skal motivere, ikke oppmøteplikten, sier Bentzen.
Et annet punkt lærerstudentene scorer lavt på, er medvirkning på studiet.
– Vi synes det er rart at lærerstudentene ikke er mer opptatt av medvirkning. De er minst fornøyde med medvirkning, men rangerer også dette lavest, sier Silje.
Hun er dessuten opptatt av det høye frafallet i lærerutdanningene og mener det gir grunn til å gå mer inn i årsakene til lærerstudentenes misnøye og lave timetall på studiene.
Politistudentene mest fornøyde
Studiebarometeret viser at norske studenter alt i alt er godt fornøyde. Og tallene er stabile for tredje år på rad.
De minst fornøyde er lærerstudenter og enkelte ingeniørstudenter. Aller mest fornøyde er politistudentene. Disse studentene er også blant dem som jobber mest faglig, skriver Krhono.
I 2015 har politistudentene en skår på 4,7 på hvor fornøyde de er. Toppskår er 5,0.
I den andre enden av skalaen finner vi lærerstudenter på grunnskoleutdanningene og lektorutdanningene, som skårer 3,8.
Aller mest misfornøyde er studenter som har valgt «andre ingeniørfag». De skårer 3,7.
Lærerstudentene skårer lavt på faglig innsats
Både lærerstudenter og pedagogikkstudenter svarer at de jobber færre timer i uka faglig enn gjennomsnittet. Arkitekter og tannleger kommer best ut, mens politistudentene inntar tredjeplassen.