NOKUT-rapport: Altfor mange studenter møter uforberedt

2561 undervisere har deltatt i en undersøkelse som NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har gjennomført. 466 av dem som deltok, underviste ved en av landets grunnskolelærerutdanninger.

Grunnskole, sammen med arkitekt, er den utdanningstypen der studentaktive arbeidsformer rapporteres å være mest brukt.

Mange vitenskapelig ansatte ikke bruker de undervisningsmetodene de selv mener studentene lærer mest av, ifølge rapporten. Gjennomgående mener de at studentene lærer mer av å bli involvert i undervisningen – såkalte studentaktive undervisningsformer – enn lærerstyrt undervisning. Likevel brukes lærerstyrt undervisning mest.

Lærerne ved åtte forskjellige utdanningstyper har sagt sin mening om kvaliteten i høyere utdanning, deriblant undervisere ved grunnskolelærerutdanningene.

Lave forutsetninger

Underviserne er godt fornøyde med egen kompetanse og studieprogrammene de underviser ved. De er derimot ikke så fornøyde med studentenes bidrag til kvalitet i undervisningen.

Foreleserne rapporterer om ujevn eller svak innsats fra studentenes side. Studentgrupper som faglig sett er ujevne, og der mange har lave forutsetninger når de starter på studiet.

Noe av det lærerne er aller minst fornøyd med, er studentenes forberedelser til undervisningen. Skalaen går fra 1 til 5, og på bachelornivået svarer 48 prosent med de to laveste verdiene på dette spørsmålet.

Det er et generelt trekk i undersøkelsen at underviserne, det vil si de vitenskapelig ansatte ved utdanningene, mener at årsakene til utfordringer og problemer med kvaliteten på studiene ligger hos studentene og deres forutsetninger og innsats.

Vurderingene viser seg å være ganske like fra den ene utdanningstypen til den andre når det gjelder hva som får høy og hva som får lav score. Men arkitekt skiller seg klart ut som den utdanningstypen med høyest grad av tilfredshet med de fleste kvalitetsaspekter. Grunnskole og sosiologi er gjennomgående minst tilfreds, men kun med små marginer.

Tidsbruk

Når det gjelder tidsbruk, viser undersøkelsen at underviserne i gjennomsnitt bruker litt over halvparten av arbeidstiden sin på undervisning og under en tredjedel på forskning. Administrativt arbeid tar omtrent en femtedel av tiden.

Fordelingen varierer en del mellom utdanningene, og forskningstiden øker på masternivået. Uansett er det ingen av utdanningstypene der lærerne bruker mer tid på forskning enn på undervisning.

– Studenter må møte forberedt

Leder av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Silje Marie Bentzen, mener det må være en selvfølge at studentene møter forberedt.

– Det må en kunne kreve. Jeg synes det er synd å høre at foreleserne sier at de opplever at en del studenter ikke forbereder seg før forelesningene, sier Bentzen til Utdanning.

– Jeg vil også påpeke at det er viktig at studentene får variert undervisning som de finner pedagogisk god og relevant. Undersøkelsen viser at flere av de som svarer, innrømmer at de ikke bruker de beste undervisningsmetodene. Vi skal selv bli lærere, og da er det viktig at foreleserne har god tid til å forberede seg og lage gode opplegg, siden de er våre rollemodeller. De aller fleste forelesere gjør en flott innsats.

– Har det noe å si om det er store eller små grupper en blir undervist i?

– Ja, i noen tilfeller. Det å sitte i en stor forelesningssal med kanskje 500 kontra en mindre gruppe, vil iblant ha mye å si. Hvis en vet at den og den foreleseren bare kommer med stoff som står i boka, foretrekker en kanskje å lese selv og bruke tiden i kollokviegruppe.