– Det er altfor stor variasjon til å kalle det nasjonale tilbudet godt nok, sier Frank Bræin, leder i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet. Arkivfoto: Jonas Ohlgren Østvik/PS

Lærerstudenter er minst fornøyde

Grunnskolelærerutdanningene har de minst tilfredse studentene, viser Studiebarometeret.

Publisert

– Jeg er dessverre ikke veldig overrasket, sier leder for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Frank Bræin.

Politiutdannelsen er på topp

De mest fornøyde studentene her i landet finnes på politistudiet. Studiet har fått 4,6 poeng i undersøkelsen. På delt tredjeplass blant de best likte studiene kommer yrkesfaglærer, 4,2.

 

De minst fornøyde studentene går på:

* Grunnskolelærer, 3,7

* Farmasi, 3,8

* Samfunnsøkonomi, 3,8

* Lektor, 3,9

Politistudiet er best likt, med 4,6 i snitt.

Kilde: Studiebarometeret/NOKUT

 

Det som ikke overrasker Pedagogstudentenes leder, er at grunnskolelærerstudenter er de minst fornøyde studentene i landet. «Alt i alt, hvor fornøyd er du med studieprogrammet du går på?» er spørsmålet studentene ble stilt. I Studiebarometeret for 2018 får grunnskolelærerstudiet 3,7 poeng, på en skala hvor 5 er best og 1 er dårligst. Ingen andre retninger har så få poeng.

– Dette er ikke noe nytt, og vi forventer at utdanningsinstitusjonene tar grep og lærer av hverandre. Grunnskolelærerutdanningene de siste årene har ligget stabilt lavt, sier Bræin.

Studiebarometeret er en nasjonal spørreundersøkelse som kartlegger studentenes oppfatninger om kvalitet i studieprogrammer ved norske høyskoler og universiteter. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga, NOKUT, er ansvarlig for Studiebarometeret.

 

Les også: Studiebarometeret: Videregående skole forbereder studenter for dårlig på studier

 

–  Varierende kvalitet på praksisperiodene

Pedagogstudentene tror den manglende tilfredsheten skyldes for dårlig opplegg rundt praksisordningen.

– Vi har flere undersøkelser som viser at praksis er det studentene er både mest og minst fornøyd med. Særlig kritisk blir det når så store deler av lærerutdanningene innebærer praksis, og praksis har så store mangler og utfordringer, sier Bræin.

– Det er altfor stor variasjon til å kalle det nasjonale tilbudet godt nok, sier Bræin.

Grunnskolelærestudentene er mest misfornøyd, og etter dem kommer de som studerer farmasi og samfunnsøkonomi. Heller ikke lektorstudiet kommer godt ut. Programmet har fått 3,9 poeng.

– For lektorstudentene handler det nok også mye om at forelesninger på campus legges samtidig som praksis, og da blir det vanskelig å få dagene til å gå opp, sier Bræin.

Bræin forteller også at studentene melder at de ønsker at institusjonene skal bli bedre på er organisering av studiet, undervisning og bruk av digitale verktøy.

 

 

 

Powered by Labrador CMS