Studenter skal få lovfestet rett til permisjon

I en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet heter det at regjeringen foreslår å endre universitets- og høyskoleloven for å styrke studentenes rettigheter og gjøre det enda tydeligere hva studentene kan forvente av tilrettelegging.

– Studenter som av ulike årsaker trenger tilrettelegging fra studiestedet sitt kan fort oppleve å bli veldig små i et stort system. Vi må ha et lovverk som sikrer at studenter både har gode permisjonsordninger og får den tilretteleggingen de skal ha. Derfor foreslår vi blant annet å lovfeste retten til å få permisjon fra studiene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i pressemeldingen.

Forslaget innebærer en lovfestet rett til permisjon fra studiene i forbindelse med førstegangstjeneste, sykdom, graviditet, fødsel og omsorg for barn og andre tungtveiende grunner.

Forslaget ble sendt på høring 2. juli, og høringsfristen er 2. oktober. Lovendringene vil dermed bli behandla i Stortinget etter valget i september.

Glad for lovfesting av permisjon

Elise Håkull Klungtveit, leder for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, synes det er veldig positivt at studentenes rett til permisjoner foreslås lovfesta. Hun forteller at det har til dels vært en utydelig praksis når det gjelder permisjoner ved de ulike lærerutdanningsinstitusjonene.

– Det har vært studenter som har strevd med å få fullføre lærerutdanninga ved en annen utdanningsinstitusjon når de i mellomtiden har vært borte i fødselspermisjon. Derfor er det veldig bra om studenter nå får rettigheter i loven knytta til permisjon, sier hun.

Elise Håkull Klungtveit opplyser at Pedagogstudentene har vært involvert i forarbeidene til forslaget, og at hun mener det inneholder mye positivt, blant anna at studentene skal involveres mer i råd og utvalg.

Savner mer fleksible lærerstudier

Regjeringa foreslår også at for studenter som er tatt opp til studier på 60 studiepoeng eller mer, skal institusjonen utarbeide en utdanningsplan i samarbeid med studenten. Elise Håkull Klungtveit tror imidlertid at dette i liten grad vil gjelde lærerutdanningene, siden de er nøye regulert av rammeplanene.

– Det gjør at handlingsrommet blir begrensa for studentene, for eksempel å skifte mellom utdanningsløpene for 1.–7. og 5.–10. årstrinn. Man skulle tro at med en individuell studieplan skulle få mer individuell tilpasning, men det blir det altså ikke, sier hun.