Lite samarbeid mellom videregående, arbeidsliv og universitet
– Det som overrasker meg mest, er at det er så lite samarbeid mellom de videregående skolenene, arbeidslivet og universitetet. Nesten alle mener dette må bli bedre, men hvordan? spør professor Hilde Hiim.
En likesidet trekant er tegnet opp på tavlen. Der er videregående skole, arbeidsliv og universitet merket av i hvert sitt hjørne, men et stort forskningsprosjekt viser at koblingen mellom de tre ikke er så tett som den burde være.
Da rundt 100 fagfolk var samlet på OsloMet til konferanse om relevant yrkesutdanning, fikk mange seg en tankevekker. Fersk forskning viser at det er en del å ta tak i.
– Det som overrasker meg mest, er at det er så lite samarbeid mellom de videregående skolenene, arbeidslivet og universitetet. Nesten alle mener dette må bli bedre, men hvordan? spør professor Hilde Hiim. Hun var hovedinnleder på konferansen sammen med førsteamanuensis Eva Schwencke.
Et stort forsknings- og utviklingsprosjekt er nå avsluttet. Det har vart fra 2015 til 2019, og Hiim og Schwencke har hatt med seg 10 kolleger og 30 masterstudenter.
Hovedspørsmålet har vært: «Hvordan kan universitet, skoler og bedrifter samarbeide om å utvikle innhold og kvalitet i yrkesutdanning og yrkesfaglærerutdanning?» Innfallsvinklene har vært mange, og de fleste utdanningsprogrammene har vært representert. Resultatet er blitt 20 masteroppgaver og en rekke fagartikler.
Tett oppfølging
Variasjonene er store når det gjelder samarbeidet mellom skolene og arbeidslivet. Den spenner fra ingenting til det svært omfattende.
– Vi må gå inn og analysere hva som skjer, og ha tett oppfølging gjennom hele utdanningen for å få til et tett samarbeid, sier Hilde Hiim. Hun er helt enig i at de videregående skolene skal ha tidlig spesialisering, men dette krever at det er en god kontakt med yrkeslivet. Samarbeidet må styrkes på en helt annen måte enn det som er tilfellet i dag.
Professoren erfarer at mange har en overbærende holdning til yrkesfag.
– Praktiske fag har hatt en lavere status, og dette henger igjen. Det er veldig mange flinke fagfolk, men de møtes av gamle fordommer. Vi er på rett vei, men vi er ikke i mål.
Ulike tema og muligheter
Mange problemstillinger er kommet opp via dette forskningsprosjektet. Skolene og bedriftene er usikre på hverandre. Det er vanskelig å skaffe praksisplasser til yrkesfaglærerstudentene. Du finner en motsetning mellom hva elevene lærer ute i praksis, og hva de lærer på skolen. Dette er noen eksempler, og det er mange flere.
Det finnes muligheter til en forbedring, og her er forslag som er kommet opp i dette arbeidet:
Yrkesfaglærere, instruktører og elever møtes, utveksler erfaringer og diskuterer yrkets samfunnsmandat og sentrale profesjonelle roller som for eksempel helsefagarbeider eller elektriker, og hva eleven trenger å lære. Så kan de se på:
- læreplanmålene
- planer for elevens arbeidslivspraksis, forarbeid, arbeidsoppgaver, oppfølging og etterarbeid
- kriterier for vurdering av eleven
- hvordan praksis i bedrift og undervisningen på skolen kan henge sammen
Det blir også vurdert som viktig at hele bedriften tar del i elevens læring i praksis.
Lærere og instruktører besøker hverandre på arbeidsplasser og gir kurs til hverandres kolleger.
Bedriften støtter skolen/lærerne i arbeidet med ulike typer sertifiseringskurs.
Deler av undervisningen blir flyttet ut i bedriftene.
