Oslo vil teste lik makspris for kostpenger i kommunale og private barnehager

I byrådsplattformen som Ap, MDG og SV undertegnet i 2019, står det at byrådet skal «søke staten om å få gjennomføre et forsøk med lik makspris for kostpenger i kommunale og private barnehager».

Søknaden om få starte forsøk sendes Utdanningsdirektoratet innen utgangen av 2021, får Utdanningsnytt opplyst fra Byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune.

Byrådssekretær Kristian Takvam Kindt (SV) forklarer bakgrunnen for at byrådet vil starte forsøk:

– Vårt mål er å tilby alle barn i Oslos barnehager sunne og næringsrike måltider, uavhengig av foreldrenes økonomi. Dessuten ønsker vi ikke for store forskjeller mellom de kostpengene kommunale og private barnehager har til rådighet. Innføring av makspris vil bidra til å motvirke økte forskjeller i foreldrebetalingen.

I dag kan private barnehager bestemme kostprisen selv, så lenge pengene brukes på mat.

For lite ambisiøst

På spørsmål til Anne Lindboe, direktør i Private barnehagers landsforbund (PBL), om hva hun synes om å teste ut samme makspris for mat i kommunale og private barnehager kommer svaret kjapt:

– Får Oslo kommune lov til å gjennomføre det, så synes jeg det er utrolig synd og veldig lite ambisiøst på barnas vegne. Som barnelege vet jeg hvor stor betydning sunne og gode måltider har for barnas helse og trivsel. Og de undersøkelsene vi har gjennomført de siste årene, viser at på dette feltet har de private barnehagene fått til mye bra. Foreldre svarer at de er veldig fornøyde, sier hun.

Lindboe legger til at hun er spesielt opptatt av hva kosthold har å si for sosial utjevning.

– Det å kunne tilby alle barn i barnehagen næringsrik og kortreist mat har spesielt stor betydning for barn fra familier som sliter økonomisk eller der man kanskje ikke er så opptatt av kosthold. De private barnehagene tar litt mer i kostpenger enn de kommunale. I stedet for å hindre de private i å gjøre det, burde kommunen heller stille opp med et ekstra økonomisk tilskudd til familier som har behov for det.

Lindboe minner om at når barnet får tre måltider om dagen i barnehagen, så trenger ikke familiene bruke så mye penger på mat til barnet i tillegg.

– Dessuten kan barnehagene, med sine gode muligheter for planlegging, bidra til mindre matsvinn. Det er et viktig miljøtiltak. I dag kastes det alt for mye mat fra private husholdninger, sier hun.

Lindboe er dessuten overrasket over at et byråd som har foreslått å sette av store summer i neste års budsjett til et gratis daglig måltid til elever i videregående skole, ikke er mer opptatt av å tilby sunne og gode daglige måltider til de yngste.

– Du er ikke redd for at de ekstra kostpengene de private tar, ekskluderer barn fra enkelte familier?

– Et par hundrelapper ekstra i måneden for å sørge for at barna får sunn og næringsrik mat i barnehagen velter ikke økonomien i en familie, sier hun.

Det å hindre private barnehager i å ta ekstra kostpenger for å kunne lage sunne og næringsrike måltider til barna, kaller Lindboe for overformynderi.

Allerede store forskjeller

Kindt, på sin side, mener makspris for kostpenger vil motvirke økte forskjeller i mattilbudet til barna.

– Har Oslo kommune noen mulighet til å hindre private barnehager i å bestemme kostprisen selv?

– Det blir det opp til Utdanningsdirektoratet å vurdere, sier han.

I de kommunale barnehagene i Oslo er kostprisen i dag på 185 kroner i måneden per barn.

I 2020 var snittet i de kommunale barnehagene i Oslo på 170 kroner i måneden per barn, mens snittet i de private barnehagene lå på 346 kroner i måneden per barn. Det viser en oversikt fra Utdanningsdirektoratet.

Ifølge Nettavisen tar den dyreste private barnehagen i Oslo 1107 kroner i måneden per barn. Men bare 16 private barnehager har en kostpris på mer enn 600 kroner i måneden per barn.

I tillegg til å bestemme kostprisen, kan de private barnehagene også bestemme om de vil ansette eget personale til å lage maten. Det har ført til at enkelte private barnehager har ansatt en egen kokk for å tilberede maten.

Barnehager som har ansatt eget personale til å lage mat, er nå bekymret for at disse må sies opp. Til det sier Kindt at han mener det er mulig å tilby god og sunn mat til barna uten å ha flere kokker ansatt. Og Oslo kommune er i gang med et forsøk med kjøkkenassistenter.

Vil holde barnehageprisen lav

Barnehageprisene har økt de siste årene. Fra august 2021 er maksprisen på en barnehageplass 3230 kroner i måneden. Dette er prisen Oslo kommune tar utgangspunkt i. Men det er muligheter for søskenmoderasjon, og familier kan også søke om gratis kjernetid.

Ifølge Kindt koster en barnehageplass i snitt 10.000 kroner mer i året enn den gjorde da Erna Solbergs regjering tiltrådte i 2013. Han mener at barnehageprisen allerede er høy for mange familier.

– Vi forsøker å holde foreldrebetalingen så lav som mulig for å kunne opprettholde et likeverdig tilbud til alle barn i Oslo. Nå er vi bekymret for at forskjellene i kostpris mellom de kommunale og de private barnehagene fører til at noen barnehager er forbeholdt foreldre med god råd, sier han.

– Hva har byrådet gjort for å kunne gi alle barn i barnehagene i Oslo et best mulig mattilbud?

– Vi har startet et forsøk med kjøkkenassistenter i barnehagene i samarbeid med NAV. I tillegg er det delt ut veiledere for menyplanlegging og innkjøp, samt tips til oppskrifter som skal gjøre det lettere å velge næringsrik og god mat med de midlene den enkelte barnehagen har til rådighet.

Skal motvirke sosiale forskjeller

– I Oslo kommunens forslag til budsjett for 2021 er det satt av penger til å gi alle elever i videregående skole et gratis måltid hver dag. Kunne dere ikke i stedet brukt de midlene til mat i barnehagen?

– Elever i videregående har ikke tidligere fått tilbud om et gratis måltid. Barn i barnehagen får måltider allerede. Selvsagt skulle kommunen hatt mer midler til rådighet. Så dersom regjeringen vil prioritere å gi kommunene et ekstra tilskudd til måltider i barnehagen, så sier vi selvsagt ikke nei takk til det, sier han.

– Det er lett å tenke seg at de private barnehagene bruker mattilbudet som et konkurransefortrinn. Handler forsøket dere nå vil starte opp om å frata private barnehager det konkurransefortrinnet?

– Nei, målet med forsøket er å motvirke økte sosiale forskjeller mellom barn helt ned i barnehagealder. Vi vil forhindre at mattilbudet til barna i barnehagen i stadig sterkere grad skal avhenge av foreldrenes lommebok, sier Kindt.

– Vil ikke ha to tilskuddssystemer

Barnehagetilskuddet finansieres av kommunenes frie inntekter, som består av rammetilskudd og skatteinntekter. Kommunene vedtar selv hvor mye de skal bruke på barnehager over sine kommunebudsjetter, heter det på regjeringens hjemmeside.

– Kunne Oslo kommune på egenhånd satt ned maksprisen eller innført et eget tilskudd til måltider?

– Maksprisen er en nasjonal ordning fastsatt av Stortinget, så jeg ser ikke for meg at Oslo kommune kan innføre en egen sats. Hvis kommunen skulle gitt et eget tilskudd til måltider, i tillegg til foreldrebetalingen, så må det veies mot opp hva rammebevilgningen fra staten gir oss rom for.

– Private barnehagers landsforbund (PBL) foreslår at byrådet prioriterer å gi foreldre med lav inntekt et ekstra tilskudd til måltider på samme måte som familier med lav inntekt kan søke om gratis kjernetid i barnehagen. Er det en idé?

– Nei, vi ønsker oss ikke to ulike systemer for å vurdere familiers økonomi og to tilskuddssystemer. Det vil bare skape masse byråkrati, sier Kindt.

Oslo Høyre vil la barnehagene velge kostpris

Mehmet Kaan Inan, som er skolepolitisk talsperson for Høyre i Oslo, mener – i likhet med Anne Lindboe i PBL – at barnehagene selv må få bestemme kostprisen for mat.

– Vi mener at barn i barnehage fortjener bedre mat enn det de får i de kommunale barnehagene i Oslo i dag. Næringsrike og varme måltider er viktig i barnehagen, rett og slett fordi det er der barnet tilbringer mest tid i løpet av en dag. Vi vil gi alle barnehager i Oslo, både de private og de kommunale, muligheten til å velge makspris selv i dialog med foreldrene. I tillegg ønsker vi at kommunen skal subsidiere kostprisen for mat dersom den blir for høy for familier med lave inntekter.

Inan er kritisk til at byrådet i Oslo ønsker å fjerne private barnehagers mulighet til å kunne servere varme og næringsrike måltider.

– Vi ser i foreldreundersøkelser at de private barnehagene har et langt bedre mattilbud enn de kommunale. Det rødgrønne byrådets løsning på det er å frata disse barna denne muligheten, istedenfor å unne flere barn i kommunale barnehager akkurat det samme.

Vil stoppe bystyret med privat forslag

Sammen bystyrerepresentant Elisabeth Rye-Florentz (H) har Inan levert et privat forslag til bystyret. Der viser de til at Oslo har mer enn 700 barnehager, og at over halvparten av dem er private.

Forslaget begrunner de slik: «Mat og måltid er viktig for barnas trivsel og læring i barnehagen. Felles mataktiviteter i barnehagen bidrar til å skape gode spisevaner, er sosialt inkluderende, og øker barnas bevissthet rundt egen mat og helse.»

De to bystyrerepresentantene mener at barn fra lavinntektsfamilier skal få dekket hele eller deler av kostprisen til barnehagen av kommunen, etter modell fra blant annet Bærum kommune.

Dette er forslaget de to har sendt til bystyret:

· Bystyret ber byrådet oppheve kravet om et makstak på mat i kommunale barnehager. Det skal være opp til hver enkelt barnehage i samråd med foreldre, hva kostprisen skal være.

· Bystyret ber byrådet sørge for at barn fra lavinntektsfamilier får dekket hele eller deler av kostprisen til barnehagen.

Avviser kritikken

Utdanningsnytt har konfrontert Kindt med kritikken fra PBL og Oslo Høyre.

– PBL kritiserer byrådet for å ha et altfor lavt ambisjonsnivå når det gjelder mattilbudet til barna i barnehagen. Hva har du si til det?

– Det er jeg helt uenig i. Byrådet er opptatt av at alle barn i barnehagen skal få sunne og næringsrike måltider hver dag. Det å tilby skolemat til elever og måltider til barna barnehagen har vært en viktig politisk sak for SV gjennom flere år, sier Kindt.

Om kritikken fra Oslo Høyre sier Kindt at dersom Høyre hadde ment at måltider i barnehagen var en prioritert oppgave, kunne de selv ha hevet maksbeløpet for kostpenger i kommunale barnehager de åtte årene de styrte. Det gjorde de ikke.