Tirsdag meldte Folkehelseinstituttet om en seksdobling av smitten blant unge i alderen 16 til 19 år, i løpet av de tre siste ukene. Det bekymrer Oslo Høyre.
– Lærere bør nå få gå foran i vaksinekøen etter at eldre og folk i risikogruppene er vaksinert. Da kan skoler lettere holdes åpne, sier James Stove Lorentzen, fraksjonsleder for Oslo Høyre i helse- og sosialutvalget.
Han mener det mest fornuftige tiltaket som kan iverksettes nå, vil være å prioritere lærerne lengre frem i vaksinekøen.
– Så får heller vi som sitter på våre trygge hjemmekontor vente litt lenger, sier Stove Lorentzen.
– Hvorfor mener du lærerne bør vaksineres før andre grupper?
– Lærerne står i en vanskelig situasjon med mange nærkontakter som de er sammen med i flere timer hver dag. Skolene må i størst mulig grad holdes åpne slik at lærere og elever får være i klasserommene. Da må helsemyndighetene og vi som politikere gjøre det vi kan for å iverksette tiltak som kan hindre smittespredning på skolene, sier Stove Lorentzen.
Vil hindre skolestenging
Folkehelseinstituttet har laget en prioriteringsliste der eldre, personer i risikogrupper for alvorlig sykdom og helsepersonell skal vaksiners først. Den prioriteringslisten vil Stove Lorentzen beholde.
Men så mener han det er lærernes tur.
– Vi ønsker å hindre at skolene må stenge, noe vi risikerer hvis smittetrykket fortsetter å stige og flere blir syke. Det er viktig at elever og lærere ikke bidrar til smittespredning i samfunnet, blir syke og havner i isolasjon og karantene. Denne uken har Folkehelseinstituttet allerede foretatt en omprioritering i vaksinekøen basert på smittetrykket i ulike kommuner. Da bør det også være mulig for helsemyndighetene å foreta andre endringer i vaksinekøen, sier Stove Lorentzen.
Han foreslår også at Folkehelseinstituttet vurderer muligheten for lokal innflytelse over vaksinekøen.
– Vi mener dessuten at det bør være mulig å differensiere mellom bydeler. Kanskje bør lærerne på Stovner få vaksine før lærerne på Ullern, basert på smittetrykket i bydelen, eller så kan man bruke alderen på lærere som kriteria for prioritering, foreslår han.
Mener lærere bør gå foran russen
– NRK–journalist Hallvard Sandberg foreslo denne uken å prioritere russen. Hva mener du om det?
– Det er viktigere å vaksinere lærerne så de kan komme på jobb og gi elevene den undervisningen de har krav på. Det bør prioriteres høyere enn fest og moro for russen, sier han.
Stove Lorentzen understreker at forslaget fra Oslo Høyre om å prioritere lærerne i vaksinekøen ikke er ment som en kritikk av myndighetene, men som et konstruktivt forslag til helsemyndighetene nasjonalt og lokalt.
– Dette er jo ingen sak som skal avgjøres i bystyret, sier han.
FHI vil ikke omprioritere nå
Utdanningsnytt har spurt smittevernoverlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet om hva han mener om Oslo Høyres forslag om å la lærere gå foran i vaksinekøen.
– Vi har registrert forslaget om å prioritere lærere, og vi skal selvsagt vurdere dette. Men utfordringen er at vi har altfor få vaksiner. De som står først i køen nå, er eldre i aldersgruppen 75 til 84 år, og snart skal aldersgruppen 65 til 74 år vaksiners. I tillegg er det personer som har alvorlige sykdommer, som kreft eller alvorlig nevrologisk sykdom, sier han.
Det betyr med andre ord at Aavitsland mener lærerne må vente.
– Vi kan rett og slett ikke se for oss å la friske unge og middelaldrende lærere gå foran disse eldre og syke. Men heldigvis kommer det mange flere vaksiner til Norge fra april og utover, sier Aavitsland.
– Vil dere åpne for at kommuner med høyt smittetrykk, som for eksempel Oslo, kan gjøre egne prioriteringer av yrkesgrupper?
– Kommunene må følge retningslinjene fra Folkehelseinstituttet, og kan ikke lage egne prioriteringer ut over den nasjonale rekkefølgen, sier Aavitsland.
Han viser til at Folkehelseinstituttet har laget en nasjonal strategi som kommunene må følge.
Får støtte fra Støre og Handal
Oslo Høyre er ikke alene om å mene at lærere bør prioriteres for vaksine. Utdaninsforbundets leder Steffen Handal har tatt til orde for at lærere bør prioriteres i vaksinekøen.
Det samme har Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre.
Etter at de muterte virusvariantene har blitt oppdaget flere steder i landet og smittetallene blant barn og unge er gått opp, har flere tatt til orde for vaksinering av lærere. Og i aviser og sosiale medier har barnehagelærere og lærere lenge uttrykt bekymring for at de står i førstelinjen uten det samme smittevernutstyret som man har for eksempel i helsevesentet.
Men Folkehelseinstituttet holder likevel på sitt foreløpig.
Samtidig har noen land endret strategi. I USA er lærerne nå en prioritet gruppe for vaksinasjon. President Joe Biden ba sist uke alle som jobber i skoler og i barnehager om å melde seg for vaksine innen utgangen av mars.
Amerikanske helseeksperter mener vaksinasjon av lærere er avgjørende for at skolene skal kunne åpnes trygt etter nedstenging. Statlige helseavdelinger og fagforeninger bistår i organiseringen av vaksinering av lærerne. President Joe Biden har kunngjort at planen er å vaksinere alle lærere og barnehagelærere innen utgangen av mars.
Også i Russland skal lærere være prioritert, men russiske myndigheter har møtt en del skepsis fra lærerne til vaksinen, melder NRK–Urix.
FHI har endret vaksinestrategi
Onsdag 10. mars la Folkehelseinstituttet fram en egen rapport om smittesituasjonen i barnehager og skoler. Der er lærernes situasjon knapt nevnt, hvis man ser bort fra oversikten over hvilke regler som gjelder på grønt, gult og rødt nivå.
I rapporten er FHI først og fremst opptatt av elever: "Utfordringer med trafikklysmodellen har blitt synlig ved at det er særlig vanskelig å holde gult nivå på ungdomsskoler og videregående skoler i områder med høyt smittenivå over tid, slik som i Oslo og enkelte omegnskommuner.
Ungdom smitter i større grad enn barn, og samtidig gjør organisering av fag at elever og lærere får mange kontakter i løpet av en dag. I tillegg bor elevene mer geografisk spredt, og rødt nivå kan være aktuelt for å redusere mobilitet. Derfor representerer videregående skoler en arena med risiko for større smittespredning enn lavere skoletrinn der man kan organisere i kohorter.
Elevtallet ved videregående skoler er også i gjennomsnitt høyere enn for andre skoletrinn. Så langt har likevel utbruddene i videregående skoler vært begrenset."
Samtidig holder FHI døren på gløtt og skriver: "Det er behov for å kartlegge konsekvenser av en eventuell økende smitte blant yngre barn for smitte og sykdom hos barn og voksne nærkontakter. Dette kan ha implikasjoner for vaksinestrategi og andre smittereduserende tiltak i samfunnet."
Elever og lærere i Oslo har vært spesielt hardt rammet også i 2021. De strenge tiltakene som regjeringen innførte fra 3. januar, er blitt videreført og forsterket. Den 28. januar, rett etter vinterferien, ble det klart at de videregående skolene fortsatt skulle drives på rødt nivå fram til 15. mars. Så den 11. mars på Oslo kommunes pressekonferanse ble tiltakene strammet ytterligere inn. Nå er også barnehager og grunnskoler gått over til rødt nivå fram til påske.
Omprioriterte fra 9. mars
I en artikkel publisert i Dagbladet 20. august 2020 skrev overlege Margrethe Greve–Isdahl og assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad: «Dagens kunnskap om barn og smitte gir ikke grunnlag for å endre de rådene som er gitt fram til nå i Norge. Barnehager og skoler skal være åpne, med smitteverntiltak. Dersom noen blir syke, skal de holde seg hjemme og bli testet for koronavirus.»
Men smittesituasjonene etter at de muterte virusene ble oppdaget, har ført til at Folkehelseinstituttet den 9. mars kom med nye prioriteringer av vaksinekøen.
– Justeringen har vært planlagt hele tiden. Nå har vi vaksinert så mange at det er viktig å gjøre dette nå, uttalte smitteverndirektør Geir Bukholm i FHI på pressekonferansen.
– Det muterte og mer smittsomme koronaviruset har rukket å gjøre stor skade. Det er blant argumentene for å vaksinere de mest befolkningstette områdene, forklarte Bukholm.
Dosene skal nå leveres ut fra andel innbyggere over 18 år, istedenfor andel over 65.I tillegg er det besluttet at Astra Zeneca–vaksinen kan brukes på de over 65. Den var tidligere forbeholdt helsepersonell. I tillegg kan intervallet mellom dose en og to forlenges fra tre til seks uker.
