Mathilde Tybring-Gjedde får tilbakemeldinger om yrkesfagpolitikken på en byggeplass i Oslo kort tid før valget. Her sammen med Pål Øye, daglig leder i Tømrermesterne Øye og Knutsen AS.Foto: Snorre Schjønberg
Høyre slår tilbake mot Aps yrkesfagløfte: Fungerer ikke i praksis
Høyres utdanningspolitiker Mathilde Tybring-Gjedde mener Arbeiderpartiets yrkesfagløfte ser fint ut på papiret, men ikke fungerer i praksis.
SnorreSchjønberg
PublisertSist oppdatert
Annonse
Hun sier Høyre brenner etter å få fullføre satsingen på yrkesfag fra regjeringskontorene, og at det fortsatt er mye som gjenstår.
Annonse
Arbeiderpartiets påstand om at det er avgjørende for yrkesfagene i Norge at vi får et regjeringsskifte, avviser hun. Arbeiderpartiet vil gjøre Oslo-modellen nasjonal og innføre nasjonal læreplassgaranti.
– Man må stille krav som må etterleves, man må sjekke at bedriftene oppfyller kravene. Det er tydelig at både Oslo-modellen og læreplassgaranti ser fint ut på papiret, men fungerer ikke i praksis, sier Tybring-Gjedde til Yrke.
Økt lærlingtilskuddet.
Stilt krav om lærlinger i offentlige anbud.
Endret tilbudsstrukturen så elevene kan spesialisere seg tidligere.
Stilt krav om at en andel av fellesfagene er praktiskrettet.
Merkeordninger for bedrifter som tar imot lærlinger, så forbrukerne kan se hvem som deltar i spleiselaget.
Vi møter henne på en byggeplass på Grefsen nord i Oslo, der det settes opp tre bolighus med god hjelp av lærlinger.
– I Høyre har vi stilt krav til lærlinger i offentlige anbud, det vil vi skjerpe ytterligere. Vi har økt lærlingtilskuddet, som er viktig for mange bedrifter, vi har innført yrkesfaglærerutdanning og er opptatt av kvaliteten på opplæringen. Så mener jeg fraværsgrensen har vært viktig. Du hører på bedriftene her, de ser på fraværet, sier Høyre-politikeren.
Skryteliste
– Så fikk jeg konkrete tilbakemeldinger på det som må forbedres. Det ene er tidligere praktisk tilnærming. Vi skal gjennomføre en ungdomsskolereform med et obligatorisk yrkesfaglig valgfag for alle elever. Det tror jeg er veldig viktig for rekruttering. Vi vil øke utstyrsparken og øke lærlingtilskuddet ytterligere, sier Tybring-Gjedde.
Høyre har hatt regjeringsmakten i åtte år, og Kunnskapsdepartementet i mange av de årene. Tybring-Gjedde deler med glede en skryteliste. Hun sier statusen til yrkesfagene er blitt økt under Høyre.
– Jeg må si at jeg er enig med de som vil si at Arbeiderpartiet i mange år undervurderte stoltheten av fagutdanningen vår og gikk i mer teoretisk retning med sine skolereformer, mens vi de siste åtte årene har løftet statusen til yrkesfag som en egen satsing, sier Høyre-politikeren.
– Det vil vi veldig gjerne fortsette med, og det er fortsatt uløste oppgaver, ikke minst for å sikre at de som begynner på yrkesfag, får fullført, sier Tybring-Gjedde.
Arbeiderpartiet har i valgkampen blant annet lovet en milliardsatsing på yrkesfag.
– Vi er mer på handling og ikke retoriske vendinger. Høyres yrkesfagløft har kostet mye, vi har økt lærlingtilskuddet og hatt en kraftig satsing på yrkesfagutdanning. Dette er faktisk satsinger som monner, sier Tybring-Gjedde.
Lærlingskatt
– Nå er det 1000 flere søkere på yrkesfag enn på studiespesialisering. Det er mange flere som ser at det er økt status. Det er fordi vi ikke har vært opptatt av gode overskrifter, men handling fra Høyres side. Og det yrkesfagløftet vi trenger nå, det handler om kompetansen til lærerne, utstyr og det å få folk inn i læreplass, sier hun.
Et mulig grep Høyre kan ta dersom partiet beholder regjeringsmakten, er å gjøre lærlingtilskuddet om til en fondsbasert ordning. Da vil alle i en bransje betale inn til fondet, som i sin tur betaler ut lærlingtilskudd til dem som tar inn lærlinger.
NHO er skeptisk til et slikt fond, som i praksis vil være en økt skatt for bedriftene.
– Det er et veldig spennende forslag, vi må utrede hvordan et sånt fond skal se ut. Yrkesfagutdanningen er et spleiselag, så en modell der alle spytter inn, og vi kan øke lærlingtilskuddet samtidig, høres bra ut, sier Tybring-Gjedde.
Annonse
Høyres skryteliste for yrkesfagene:
* Økt lærlingtilskuddet.
* Stilt krav om lærlinger i offentlige anbud.
* Endret tilbudsstrukturen så elevene kan spesialisere seg tidligere.
* Stilt krav om at en andel av fellesfagene er praktiskrettet.
* Merkeordninger for bedrifter som tar imot lærlinger, så forbrukerne kan se hvem som deltar i spleiselaget.