Oslo Høyre foreslår én milliard mer til skolebygg over to år

Da Oslos foreslåtte skolebehovsplan for 2022-2031 ble lagt fram våren 2021, viste det seg at åtte av ti prosjekter enten var forsinket eller utsatt. Det er bakgrunnen for at Oslo Høyre onsdag valgte å legge fram en alternativ plan med én milliard kroner ekstra på budsjettet fordelt på 2022 og 2023.

Da det ble kjent at flere nye skolebygg, og rehabilitering av eksisterende, kom til å bli skjøvet ut i tid, førte det til stor skuffelse blant elever, ansatte, foresatte og den politiske opposisjonen.

Den 16. november er byrådets reviderte skolebehovsplan forventet å foreligge.

Blant foreldrene som har engasjert seg, finner vi blant annet Christin Oldebråten og Ellen Halsør. De har begge barn på Ellingsrud skole. Onsdag møtte de opp på Oslo Høyres pressekonferanse. De håper på drahjelp fra politikerne slik at det raskt gis tillatelse til å ta i bruk erstatningslokaler mens Ellingsrud skole pusses opp. Nå har Oslo Høyre foreslått for byrådet at det skal gjøres.

Christin Oldebråten har opprettet Facebook-gruppa «Fiks Ellingsrudskolene» hvor over 700 engasjerte foreldre og lokale ildsjeler har meldt seg inn. Ellen Halsør er medlem av FAU på Ellingsrud skole og bidrar blant annet med informasjon om hva de engasjerte foreldrene har fått til så langt. Siste nytt legges ut på siden: www.fiksellingsrudskolene.no.

Nå har de fått med seg Mehmet Kaan Inan til å kjempe for brukstillatelse til erstatningsskolen som står klar. Brakkene har vært benyttet av Bakås skole i to år. Denne skolen er nå ferdig rehabilitert og elevene skal flytte tilbake.

– Erstatningsskolen er en tipp topp moderne skole og et svært godt alternativ til de nedslitte lokalene på Ellingsrud skole, sier Oldebråten.

Inan forteller at engasjementet blant foreldre og andre har vært rekordhøyt etter at forslaget til ny skolebehovsplan for Oslo ble offentliggjort.

– Til Utdanningsetaten kom det inn 450 høringssvar, fortalte bystyrerepresentanten under onsdagens pressekonferanse i Høyres hus. Inan sitter i Kultur- og utdanningsutvalget i bystyret.

Ett annet eksempel Inan trakk fram på pressekonferansen, var Haugerud skole, der malingen preller av veggene, rør er sprukket og 106 vinduer er klare for utskifting.

– Selv om byggets levetid er satt til 2024, så foreslår byrådet å utsette rehabilitering til 2028.

Mer kompliserte reguleringsplaner

Den alternative planen som Oslo Høyre la fram onsdag, går detaljert til verks og foreslår endringer av byrådets planer i samtlige bydeler. De mener én milliard over to år skal til for å gjennomføre.

Skolebehovsplanen er et omfattende dokument på 85 sider, så det har tatt tid for politikerne å sette seg inn i både planene og høringssvarene.

Tidligere skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) uttalte til Utdanningsnytt i begynnelsen av oktober i år at utsettelsene ikke skyldes mangel på penger, men mer kompliserte reguleringsplaner og at flere etater er involvert, siden flere av skoleprosjektene er såkalte flerformålsprosjekter.

– Byråden har delvis rett i det. Flerformålsprosjektene har gjort rehabilitering og bygging av skoler mer komplisert og tidkrevende. Tidligere tok det rundt fem til seks år fra man hadde ideen om å bygge en ny skole til en ny skole sto ferdig. I dag kan det ta rundt seks til syv år, sier Inan.

Flerformålsprosjektene går ut på at skolebygg kombineres med bygging av flerbrukshall, kulturhus eller omsorgsboliger. Det medfører at en rekke etater må involveres i planleggingsfasen og at den dermed forlenges.

– Samtidig er det slik at disse forlengelsene også har en kostnad, påpeker Inan.

Bør vente med flerbrukshall og kulturhus

– Mener Oslo Høyre at man bør ta ned ambisjonsnivået når det gjelder å kombinere skoler med flerbrukshall, kulturhus og omsorgsboliger?

– Vi mener at det viktigste for elevene er egnede og gode skolebygg. Så får heller flerbrukshaller og kulturhus komme i ettertid, sier Inan og legger til:

– De tre siste årene Høyre styrte, fra 2013 til 2015, brukte vi i snitt 3,5 milliarder årlig på rehabilitering og bygging av nye skoler i Oslo. De siste årene er det i snitt brukt en milliard mindre, altså rundt 2,5 milliarder. i snitt. Det har selvsagt fått konsekvenser.

Ifølge byrådets budsjett er det brukt 1,7 milliarder i 2021. Planen for 2022 er øke til 2,3 milliarder og for 2023 til 3,6 milliarder.

– I sin langtidsplan for årene 2021-2025 foreslår byrådet å bruke til sammen 16 milliarder på skolebygg. Betyr det at byrådet også innser at de har et stort etterslep de må ta tak i?

– Det er riktig at det i byrådets langtidsplan er lagt inn en kraftig økning i budsjettene framover, men budsjettene vedtas årlig, så dette ser vi mer på som «tenk på et tall». Etter min mening er det helt urealistisk at det skal la seg gjøre å bruke fem milliarder kroner på ett år, slik byrådet foreslår for 2025, sier Inan.

– Byrådet har i sin skolebehovsplan tatt utgangspunkt i at elevtallet i Osloskolen først stiger, så flater ut og deretter går ned. Er dere uenig?

– I flere områder i byen er det ikke mulig å bruke elevtallet i grunnskolen fra noen år tilbake i tid, dersom man skal planlegge et rett antall elever på ungdomsskolen. Grunnen er at det i noen områder i Oslo er mange nye boliger og flere under bygging. Dette må det tas hensyn til når skolebehovsplanen utarbeides, sier Inan.

– Er ikke det gjort?

– I områder som Frysja, Økern, Hasle og Ensjø er det blitt bygget mange nye boliger de siste årene og foreldre er lovet nye skolebygg. Men nå ser vi at det er løfter som er skjøvet langt fram i tid.

Oslo Høyre vil ha OPS-bygg

– Hva har Oslo Høyre tenkt å bruke den alternative skolebehovsplanen til?

– Det ser ut til at det kan bli små endringer fra Utdanningsetatens forslag til revidert plan fra byrådet foreligger i neste uke. De endringene Oslo Høyre foreslår er langt mer omfattende og fram til budsjettet skal vedas, vil vi arbeide for å få politisk flertall for de endringene, sier Inan.

En løsning Oslo Høyre ser for seg for å skaffe finansiering, er å iverksette såkalte OPS-prosjekter, der det offentlige samarbeider med private aktører. Det er en løsning det sittende byrådet droppet i 2015 og som de ikke er særlig begeistret for.

I 2019 gikk byrådet i Oslo inn for å slå sammen Undervisningsbygg, Omsorgsbygg, Kultur– og idrettsbygg og Boligbyggs utbyggingsvirksomhet til ett nytt foretak – Oslobygg KF.

Det er det kommunale foretaket Oslobygg KF som nå planlegger og koordinerer all rehabilitering og alle nybygg som iverksettes av Oslo kommune. Foretaket forvalter rundt 2,5 millioner kvadratmeter og det tilsvarer nesten størrelsen til Statsbygg.

Oslo Høyre mener dessuten at Oslo kommunene bør vurdere å selge noen av de byggene de eier, så de slipper å skyve så mange av skoleprosjektene ut i tid.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum ((SP) lovte, da Hurdalsplattformen ble lagt fram, at alle grunnskoler skulle få et ekstra tilskudd på 500 millioner kroner. For Oslos del utgjør disse pengene 81 millioner kroner, siden Oslo har 162 grunnskoler. Men midlene er ikke øremerket.

– Om Oslo kommune kommer til å bruke disse ekstra midlene på rehabilitering av skolebygg, gjenstår å se, sier Inan.

FAU på Ellingsrud håper på endring

De engasjerte foreldrende som deltok på pressekonferansen fikk medhold i at Ellingsrud ungdomsskole er i en helt spesiell situasjon. To grunnskoler avgir elever til Ellingsrud ungdomsskole; Bakås skole og Ellingsrudåsen skole. Elevene på Bakås skole har vært på erstatningsskolen, bestående av brakker, i to år. Men i 2022 skal elevene flytte tilbake til sine nyrehabiliterte lokaler.

Nå ønsker FAU at elevene på Ellingsrud skole skal få bruke de samme brakker som elevene på Bakås skole har brukt. Men det har de så langt ikke fått tillatelse til.

– Oslo kommune har brukt 100 millioner kroner på de brakkene. De har en innredning som er helt topp og der er inneklimaet godt. Derfor forstår vi ikke hvorfor vi ikke bare kan få ta i bruk de lokalene fram til Ellingsrud skole er pusset opp, sier Ellen Halsør fra FAU på Ellingsrud skole.

Halsør mener brakker er et langt bedre alternativ for elevene på Ellingsrud skole.

– CO2–verdiene som er målt på Ellingsrud skole ligger skyhøyt over FHIs anbefaling. Det har ført til at mange elever har slitt med hodepine. I tillegg har det vært problemer med ventilasjonsanlegget som gjør at det bare for et par dager siden var 27 varmegrader i klasserommet, sier Halsør.

Verneverdig bygg gir begrensninger

Hun legger til at naboskolen, Ellingsrudåsen skole, hadde tilsyn fra Arbeidstilsynet helt tilbake i 2011 og at det allerede den gangen ble påpekt at rehabilitering av lokalene var helt nødvendig.

– Kunne det vært aktuelt å rive Ellingsrud skole og bygge et helt nytt skolebygg?

– Det har vi undersøkt mulighetene for, men det viser seg at Ellingsrud skole, som ble bygget i 1979, er utpekt som verneverdig. Derfor får kommunen ikke lov til å rive den.

Christin Oldebråten, som har barn på samme skole som Halsør, håper på drahjelp fra politikerne. Og det er ikke bare Oslo Høyre de har invitert på besøk.

Denne uka har bystyrerepresentant i Kultur- og utdanningsutvalget Sarah Safavifard fra SV også vært på besøk. Espen Andreas Hasle fra Krf og samme komité har også besøkt Ellingsrud skole. Aina Stenersen fra Frp ber om at Ellingsrudåsen skole prioriteres.

SV-byråden mener Høyres plan er for dyr

SV-politiker Sunniva Holmås Eidsvoll, som tok over som byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo etter Inga Marte Thorkildsen, synes det er positivt at Høyre er opptatt av skoleutbygging. Men hun mener den alternative planen er dyr og dårlig.

– Dessverre vil Høyres plan være dyrere, dårligere og kunne føre til flere forsinkelser, sier hun.

Om flerformålsprosjektene der skolebygg kombineres med kulturbygg og flerbrukshall, sier hun:

– Høyres plan blir dyrere fordi de må bygge de andre formålene senere og kanskje andre steder. Det blir et dårligere alternativ, siden man da ikke får samlet kultur-, idrett– og skoleformål sammen. Forsinkelser blir det fordi det å legge om hele planleggingen av prosjekter nå, vil føre til stor risiko for flere utsettelser, sier byråden.

Med tanke på økonomiske konsekvenser viser hun til at det sittende byrådet har planer om å bruke 16 milliarder kroner de kommende fire årene på nye skolebygg og rehabiliteringer.

– Hadde en ekstra milliard hjulpet, så hadde vi satt av det. Forslag som å kutte ut skolemat eller selge eiendom for å bruke pengene på skolebygg, viser at Høyre ikke forstår hva utfordringene er.

Eidsvoll mener at Høyre heller ikke tar innover seg at nærskolene i større og større grad fungerer som viktige møteplasser i lokalmiljøene.

– Skoler med flere formål har en viktig funksjon for å utjevne forskjeller og tilby aktiviteter utover selve skoletilbudet. Det er trist at Høyre har et så snevert syn på skolebygg og hvilke muligheter de kan gi. Skoler er mer enn klasserom, sier Eidsvoll.