En demotiverende ungdomsskolereform fra Høyre
Debatt: Høyres forslag til ungdomsskolereform skal behandles i Stortinget i dag. Forslaget har fått kritikk fra flere hold, blant annet for å være et hasteforslag og ikke å bygge på nok kunnskap.
Vi i byrådet er, i likhet med Elevorganisasjonen, Foreldreutvalget og Skolelederforbundet positive til en ungdomsskolereform, men den må i tillegg til forskning, bygge på kunnskap og innspill fra ungdommene selv. Det er tydeligvis ikke viktig for Høyre.
Jeg synes leder i Elevorganisasjonen, Edvard Botterli Udnæs, under høringsrunden oppsummerte elevenes mening om forslaget svært godt: Du er altså moden nok til å bli stilt krav til, men ikke moden nok til å påvirke egen hverdag.
Med bakgrunn i Elevorganisasjonens bekymring er det vanskelig å tro at Høyres forslag til reform vil bedre motivasjonen på ungdomstrinnet. Snarere tvert imot. Hvis Høyre hadde lyttet til elevene om hvordan de opplever sin skolehverdag og hva som motiverer og demotiverer, så ville kanskje et reformforslag hatt noe for seg. Men, Høyre er tydelige på at de ikke tror på elevene når de sier at flere tester, lekser, eksamenspress og terping av grunnleggende ferdigheter og nasjonale prøver ikke påvirker elevenes motivasjon.
Høyre vil altså i sin ungdomsskolereform beholde alt som vi vet demotiverer. Vi ønsker at elevene skal bruke mer tid på læring, Høyre vil bruke tid på eksamen. Reformforslaget inneholder lite nytt. Riktignok vil reformen fremme lærere med sterkere relasjoner til elevene. Det er bra og viktig, men skal relasjoner mellom elever og lærere bli bedre, må elevene tas på alvor. Hvordan vet vi i Oslo det? Jo, vi lytter til elevene.
I Oslo har vi en strategi knyttet til motivasjon som konkret fremmer mindre prøve- og leksepress i skolen, flere vurderingsformer, mer elevmedvirkning og en styrking av de praktiske og estetiske fag og metoder i skolen.
Til tross for nasjonale satsinger på ungdomstrinnet, som Ungdomstrinn i utvikling, så fortsetter elevenes motivasjon å falle i skolen. Hele tre av fire elever på ungdomstrinnet rapporterer at de kjeder seg og opplever skolen som irrelevant. Demotivasjonen når en topp på 10. trinnet. Dette er svært alvorlig, og en utvikling vi er nødt til å møte med et samarbeid med barn og unge og deres opplevde skolehverdag.
Etter en pandemi som har satt elevenes manglende medvirkning på prøve, er det svært viktig at vi nå lytter og tar inn over oss at motivasjon ikke kan vedtas ut fra politiske partiprogrammer, men i dialog med de som har skoene på.
