– Spesialpedagogikken skal gå fra møterom til klasserom

– Vi skal brette opp ermene og trå til, sier statsminister Erna Solberg og skuer ut over valgkampklare Høyre-folk på taket av kjøpesenteret Steen & Strøm i Oslo.

På første rad sitter kunnskapsminister Jan Tore Sanner konsentrert og bretter opp ermene på den hvite skjorten. Pressekonferanse med bebudet «ny skolepolitikk» er i gang. I forsamlingen sitter et topptungt Høyre-lag med statsråder og stortingsrepresentanter. Kun én av dem er kledd i rødt.

– I dag skal jeg snakke mest om skole, sier Solberg.

Skolepolitikken skal vinne kommunevalget for Høyre. Derfor har de trykket opp et ti siders hefte med «50 steg for at flere skal fullføre og bestå» videregående skole. De 50 punktene inneholder både tiltak de allerede har innført og nye tiltak.

Halvveis til målet med 5000

I 2025 skal 5000 flere elever fullføre videregående sammenlignet med i dag, ifølge Solbergs plan. Innen 2030 er målet at ni av ti fullfører. Tallene viser at av de 65 000 elevene som startet videregående i 2013, er det fortsatt 16 000 som ikke har fullført.

Andelen som fullfører i løpet av fem år har steget litt de siste årene, fra rundt 70 til 75 prosent. Før dette har tallet ligget nokså stabilt i årevis. Det er fortsatt slik at hver fjerde elev ikke fullfører i løpet av fem år.

– Vi har gått fra 70 til 75 prosent fordi vi har jobbet systematisk, sier Solberg etter å ha steget ned fra podiet.

– Men det er et godt sprang opp til ni av ti?

– Ja, det er det. Hvis 5000 flere gjennomfører, vil det innebære at vi er litt over halvveis til det målet, sier Solberg.

– Dere frykter ikke et mageplask med denne tallfestingen?

– Hvis tiltakene vi gjennomfører nå ikke gir resultater, må vi finne nye tiltak. Mageplask er hvis vi ikke gjennomfører noen tiltak. Vi politikere skal ikke være redde for å ha noen ambisjoner, og vi mener dette er mulig å gjøre, sier Solberg.

Hun peker på at å fullføre videregående skole er svært viktig for ikke å havne utenfor et arbeidsliv med stadig strengere krav til formell kompetanse. Hun understreker at mange tiltak må til for å komme dit, ettersom det er mange og sammensatte årsaker til at elever ikke klarer å fullføre.

– Vi må jobbe systematisk med tiltak på alle disse områdene, og lærerne må ha et lag å spille på. Derfor vil vi blant annet se på omorganisering av skolehelsetjenesten og PP-tjenesten slik at de kommer tettere på hvert enkelt klasserom, sier Solberg.

– For mye tid på papirarbeid

Den hansken plukkes opp av kunnskapsministeren. Spesialpedagogikken skal gå fra møterom til klasserom, ifølge ett av Høyres 50 punkter.

– Det brukes for mye tid på papirarbeid og for lite på oppfølging i barnas hverdag, sier Jan Tore Sanner.

– Hvordan skal dere få til dette?

– Jeg legger frem en stortingsmelding til høsten om tidlig innsats og inkluderende fellesskap. Der konkretiserer vi hvordan det skal gjøres. Men jeg ser at en del skoler og barnehager får det til. Blant annet besøkte jeg en skole som hadde flyttet spesialpedagogene inn i klasserommet uten at de må bruke mer penger på det. På den måten blir elever fulgt opp i klasserommet og ikke hele tiden tatt ut, sier Sanner.

– Er det noen planer om å bevilge konkrete midler til tiltak, altså penger?

– Vi kommer med helt konkrete tiltak i stortingsmeldingen som presenteres om noen måneder. Vi vil også komme med tiltak allerede i budsjettet som legges fram nå snart. Og jeg har varslet at vi skal gjennomføre noen pilotprosjekter i kommuner som ønsker å prøve ut nye arbeidsmåter, sier Sanner.

Nedre grense for skolekvalitet

Blant de 50 punktene som innebærer nye tiltak finner man blant annet:

• Vil nedsette et ekspertutvalg som skal hente inn kunnskap om hva som kjennetegner de skolene som bidrar mest til elevenes læring, for å bekjempe forskjellsskolen.
• Sette en nedre grense for skolekvalitet og videreutvikle ordningen som gir systematisk oppfølging til skoleeiere som over tid ikke klare å løfte elevene.
• Styrke laget rundt eleven gjennom å utrede og vurdere bedre samordning mellom helsestasjons- og skolehelsetjenesten og PP-tjenesten. Vurdere om tjenestene bør slås sammen.
• Vil innføre en oppfølgingsplikt i grunnskolen slik at elever med høyt fravær følges opp på en god måte.
• Gi elever med svake faglige forutsetninger fra ungdomsskolen tilbud om forsterket grunnopplæring i videregående, for eksempel gjennom kombinasjonsklasser eller et 11. skoleår.
• Vil legge frem en ny stortingsmelding våren 2021 om videregående opplæring basert på blant annet Lied-utvalget.

Her finner du alle de 50 punktene.

Utdanning har også skrevet om at Høyre ønsker å innføre en plikt for kommunene til å vurdere norskkunnskapen til alle barn før de starter på skolen.

Etterlyser tiltak mot ukvalifiserte

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, roser Høyre for å komme med en så klar og tallfestet ambisjon, men sier til NTB at han savner en mye sterkere innsats i kampen mot ukvalifiserte i skolen.

– På dette viktige punktet hører jeg ingen tiltak. Det gir grunn til bekymring. Tusenvis av elever undervises av ukvalifiserte hver dag, sier Handal til NTB.

Utdanningsforbundet mener retten til en kvalifisert lærer bør være et hovedtema i valgkampen. Sanner sier han er enig i at dette er et viktig tema.

– Så vet jeg at Utdanningsforbundet ønsker å lovfeste retten til kvalifisert lærer, og jeg tror ikke vi er helt der ennå. Men jeg er helt på linje med Utdanningsforbundet i at det er viktig å satse på læring, og at elevene skal ha lærere med godkjent utdanning. Det handler også om at lærere som underviser i matte, engelsk og norsk skal ha faglig fordypning i sine fag, sier Sanner.

– Hvordan skal man få lærere ut i distriktene hvor lærermangel ofte er et problem?

– Nå er vi heldigvis i den situasjonen at flere ungdommer ønsker å bli lærer. Det er den gode nyheten. Går vi noen år tilbake var det ikke mange ungdommer som rakk opp hånden og sa «jeg har lyst til å bli lærer». Så yrket har blitt mer populært blant ungdom.

– Men er det blitt mer populært å dra til Finnmark og jobbe som lærer?

– Vi har iverksatt helt konkrete tiltak for at de som tar utdanning i nord og jobber i nord får avskrevet mye av studielånet. Jeg tror det tiltaket virker. I tillegg iverksetter vi tiltak som gjør at lærerstudenter som har startet på utdanningen, men ikke er helt ferdige, kan få muligheten til å fullføre utdanningen mens de er i jobb. Det er et prosjekt som blant annet foregår på Universitetet i Nord, sier Sanner.