«Høysensitive barn skal tilpasse seg omverden, og de skal ikke gis noen diagnose»

Artikkelforfatteren stiller her et relevant spørsmål: hvorfor skal vi ha fokus på «høysensitive barn» om dette bare er normale barn, som alle andre?

Vi i Foreningen for høysensitive er glade for at dette spørsmålet stilles, for Melby-Lervåg har rett i at høysensitive barn er helt normale barn. Alle fagpersoner som jobber med barn, lærer om barns normalutvikling på ulike felt. Og økt kunnskap, også om normale ting, mener vi må være av det gode.

Det som skiller barn som skårer høyt på sensitivitet, fra barn som skårer lavt på sensitivitet, er åpenbart; graden av sensitivitet. Dette setter «avtrykk» i nervesystemet. Å være svært sensitiv har en del fordeler og en del ulemper, akkurat som alle andre temperamentstrekk.

Derfor mener vi at det er et gode at fagpersoner lærer seg mest mulig om normale barns utvikling, både kognitivt, sosialt, emosjonelt og fysisk. Det er også viktig at fagpersoner ser forskjellen på kortvarig stress (kortvarig overstimulering), og langvarig stress (langvarig overstimulering), slik at alle barn som står i fare for å utvikle stressrelaterte plager blir fanget opp. Det er også ved alle barn viktig å se ressursene deres, og forhøyet sensitivitet har også mange fordeler, noe vi savner at det fokuseres mer på.

Vi har kontakt med mange fagpersoner, og får jevnlig tilbakemelding på at de ønsker kursing i sentrale ting å være oppmerksomme på i sitt daglige arbeid med barn som er mer enn gjennomsnittlig sensitive.

Dessverre er ikke alle som uttaler seg om høysensitive barn, skriver artikler om temaet eller holder kurs, like kompetente. Elaine Arons teorier bygger videre på Chess & Thomas’ arbeid, som er allment akseptert i psykologien. Verken Aron eller andre som seriøst arbeider med barns temperament, påvirkelighet og mottakelighet

• anbefaler at høysensitive barn ikke skal lære å tilpasse seg sin omverden
• anbefaler at man anvender høysensitivitet som en diagnose, eller «diagnose light», hvor disse barnene blir satt i bås som om det var noe galt med dem.

Derimot anbefaler de at man ser alle barn i lys av deres egenart, ikke under en felles «paraply». Derfor er kunnskap om barns medfødte temperamenter viktig, sammen med en profesjonell refleksjon omkring samspill gener og miljø, barnets tilknytning og sosiale refleksjoner, som bla. beskrives hos professorene Shelley Taylor og Thomas Bocye i USA, eller Marinus van Ijzendoorn og Marian Bakermans-Kranenburg i Nederland.

Nyere forskning tyder på at sensitive barn er mer preget av kvaliteten på omsorgen de mottar, på godt og vondt, og det er viktig at alle som jobber med barn kan støtte dem til en positiv utvikling.

At forskningen til Elaine Aron er ekstremt spinkel vil vi tilbakevise. Hun understreker selv at forskningen er i startfasen og at en del fortsatt er hypoteser. Hun oppfordrer derfor til at seriøse aktører skal holde seg oppdatert på all forskning på området (hennes teorier går under «Sensory processing sensitivity») samt tilstøtende forskning som for eksempel «Biological sensitivity to context» (Bruce & Ellis m.fl.) eller «Differential susceptibility theory» (Pleuss & Belsky m.fl). Det meste av dette foreligger på engelsk. Et nettsted som kan anbefales, er www.sensitiv.dk hvor det ligger mye informasjon på dansk.

Vi vil også varmt anbefale dem som ønsker å sette seg mer inn i dette å lese boken Sensitive barn i pedagogisk arbeid. Fra sårbarhet til styrke av Lise og Martin August, utgitt på Kommuneforlaget.

Foreningen for høysensitive legger fortløpende ut linker til forskning hjemmesiden