Kunnskapsministeren: Ungdomsskolen må bli bedre
En reform av ungdomsskolen står høyt på agendaen for kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap). Skaff flere lærere, ber Utdanningsforbundet.
En reform av ungdomsskolen står høyt på agendaen for kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap). Skaff flere lærere, ber Utdanningsforbundet.
– Å starte arbeidet med en ungdomsskolereform som skal gi elevene mer praktisk læring, er en av de viktigste sakene jeg nå skal ta fatt på, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) til NTB.
Hun hadde knapt rukket å sette seg i statsrådsstolen før Høyres nestleder Jan Tore Sanner, vel tilbake på Stortinget, krevde reform av ungdomsskolen. Den tidligere kunnskapsministeren fra «kunnskapspartiet Høyre» slo fast at det nå var 8.-10.-klassingenes tur og fryktet at den nye regjeringen ville satse for lite på grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning.
– Sanner og Høyre-regjeringen har hatt åtte år på å gjøre skolen bedre. Jeg har hatt åtte dager. Men det er prisverdig at de erkjenner at vi må gjøre ungdomsskolen bedre, påpeker Brenna.
Lite motivert og mye borte
I Hurdalsplattformen nevnes ungdomsskolereform i et avsnitt der det pekes på behovet for mer praktisk undervisning og forberedelser til yrkesfag.
– Det er på ungdomsskolen motivasjonen er lavest blant mange elever. På ungdomsskolen starter mange av de utfordringene som kommer til uttrykk på videregående, påpeker kunnskapsministeren. Hun var inntil nylig fylkesrådsleder i Viken.
Også Brenna mener det er på tide med en reform, men vil gjøre det i sitt tempo. Sanner mener reformen kan settes i verk i 2025.
– Det sier noe om hvor lyttende den forrige regjeringen var til behovene i skolen. Jeg er opptatt av å lytte og mindre opptatt av Sanners datoer, sier hun
Særlig overgangene mellom barnehage og skole og mellom ungdomsskolen og videregående, er det viktig å se på, ifølge kunnskapsministeren
– Tar tid
Brenna kan foreløpig ikke svare på hva slags tidsplan hun vil jobbe etter. Men hun varsler at hun vil starte med å snakke med dem som «har skoene på».
– Det kommer til å ta tid både å utarbeide innholdet og få satt det ut i livet, konstaterer hun.
Fra Høyre-hold får Hurdalsplattformens kapittel om skole hard medfart. Sanner er bekymret for at kravene til lærerne svekkes og at pengene går til skolefritidsordning i stedet for å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og matte.
– Det at undervisningen er praktisk, er ikke i motsetning til at undervisningen understøtter grunnleggende ferdigheter, parerer Brenna.
Utdanningsforbundet står alt klar med sitt viktigste råd til den nye kunnskapsministeren.
– Det som virkelig haster, er å få gjort noe med den kritiske lærermangelen. Det viktigste politikerne kan gjøre for elevenes læring, også i ungdomsskolen, er å sørge for at de får opplæringen sin fra lærere med lærerutdanning, sier leder Steffen Handal.
Han ønsker en satsing på ungdomstrinnet velkommen, men understreker at det må skje i samarbeid med sektoren.
– Lettvinte løsninger blir sjelden bra i skolen. For eksempel må målet om mer praktisk og variert læring ses i sammenheng med både vurderings- og styringssystem. Åpen dialog med oss som møter elevene i hverdagen, er avgjørende, sier han.
Valgfrihet og fordypning
– Elevorganisasjonen (EO) vil ha en ungdomsskole hvor man kan fordype seg mer i det man er interessert i, og det er mer valgfrihet, sier leder Edvard Botterlig Udnæs.
Han mener ungdomsskolen i dag i for stor grad blir en forlengelse av barneskolen, bare med karakterer og mer ansvar.
– Men ansvaret handler kun om prestasjoner, mener han.
Fraværet og lav motivasjon løses ved mer tillit og bedre relasjoner mellom ellever og ansatte på skolen, og mellom elevene. Og gode relasjoner og elevmedvirkning må ikke bare handle om et aktivt elevråd, understreker EO-lederen, det må skje i klasserommet.
Praktisk undervisning og estetiske fag er viktige verktøy, men det viktigste er at læreren har tid og rom til å tilpasse undervisningen, understreker Udnæs.
– I en klasse er det 30 forskjellige elever som lærer på 30 forskjellige måter. En av utfordringene er at man har for store klasser og for mange tidstyver, sier han.
(©NTB)
